Hammerdalen tursti
Fra ideen om tursti i Hammerdalen fødtes for ca 15 år siden, til dags dato da vi med glede kan føre den inn på kartet som en av våre blåmerka turstier. Under får du presentert historien i sin helhet fra de frivillige sitt perspektiv, samt de tekniske dataene fra prosjektet.
Skrevet av: Tom Egil Thorstensen
Jeg har bodd på Langestrand i over 40 år og Farriselva og Hammerdalen har fascinert meg siden jeg bosatte meg der. Mange med meg har forsøkt å forsere dalen til fots. Det gikk greit et stykke fra sjøen og oppover langs elva, men ⅔ stykke opp blir det svært utfordrende. For ikke å si umulig! Dessuten så var jo dette avstengt industriområde og ikke åpent for ferdsel!!!
På tidlig 2000-tallet begynte Treschow å legge ned sine virksomheter i Hammerdalen og adkomsten ble lettere. For ca 15 år siden, etter å ha blitt med i løypekomiteen i LOT fødtes ideen om å kunne få til en tursti her, slik at man kunne ferdes greit fra sjøen til Farris. I 2020 kom et initiativ fra Ingunn Baarnes om å regulere inn en tursti på vestsida av Farriselva og opp til Farriseidet. Og det ble gjort.
Fra ca 2006/2007 var det mulig å ta seg fram langs elva fra Fritzøe Brygge og et godt stykke opp i Hammerdalen, men der gjorde terrenget det svært vanskelig å ta seg den siste biten opp til Farriseidet.
I 2021 begynte vårt arbeid for alvor. Grunneierne, Fritzøe Eiendom og Fritzøe Skoger ble kontaktet,og var straks positive og ga tillatelse.
Men Bane Nor måtte også spørres og gi sin tillatelse. Det var ei verre nøtt å knekke!! Vi fikk endelig en befaring med dem og FE i september 2023 der Bane Nor umiddelbart ga tillatelse og hyllet prosjektet. De var begeistret fordi de anså at en tursti ville lokke folk til å velge turstien istedet for å gå langs eller krysse jernbanesporet. Noe som har ført til farlige situasjoner her opp gjennom åra.
Vi hadde brukt ventetida godt til mange befaringer som ga oss godt grunnlag for å finne en trase og konstruksjon av stien som var gjennomførbar med enkle midler, ikke kostet for mye og som kunne gjennomføres på dugnad. Larvik Kommune hadde gitt oss penger til første materialinnkjøp og det meste av maskiner og utstyr hadde vi fra før. Dugnadsviljen var upåklagelig.
Uka etter Bane Nors godkjenning var en stor gjeng igang med vegetasjonsrydding og felling av noen få trær. En av grunntankene var å bevare trærne og istedet la stien slynge seg mellom dem så nær bakken som mulig. Konstruksjonen besto av stolpepar som ble banket ned i bakken til frostfri dybde, med en tverrbjelke mellom seg. Oppå tverrbjelken ble det lagt to langsgående bjelker som terrassebord (bredde 130cm) ble skrudd fast til. Stolpene var høye nok til at rekkverksbord kunne skrus fast til dem.
Arbeide gikk greit et par uker ut i oktober, men så satte kulde og snøvær inn og hindret arbeidet. Vi fikk noen dagers dugnad før vinteren satte inn for fullt med streng kulde og etterhvert mye snø utover i november og desember. Det ble en lang og kald vinter og det var håpløst å jobbe med stien. I begynnelsen av mars kom vi igang med rydding av vegetasjon og over påske var vi i full gang med snekring igjen.
Litt om selve jobbinga. Vi var som sagt godt forspent med verktøy, redskap og materialer. Innleie av en jordbormaskin var et klokt valg.
Vi fant raskt gangen i arbeidet og kort fortalt fungerte det godt med kun tre mann. To mann målte opp og borret hull for stolpene som ble banket ned med stolpeslager. Mellom stolpene ble det skrudd fast en 2x6” bjelke på 1,5m, i vater. Vi hadde faste 2x6” bjelkelengder på 4,5m som ble lagt på på høykant over 3 stk 1,5 metere med en avstand mellom seg på 70 cm. Alt ble skrudd solid sammen. Vi hadde ferdigkappet terrassebord 28x148mm på 1,3m lengde som ble skrudd fast til de langsgående bjelkene. En mann tok seg fortløpende av denne jobben. Normal framdrift var 3 - 4 bjelkelengder pr dag. Dvs 12 - 15 meter tursti. De største utfordringene var å få ned stolpene i riktig avstand og uten å treffe steiner eller røtter. Men det gikk forundrings- verdig greit. Omtrent halvveis måtte vi forsere et dypt gammelt bekkeleie som vi grublet litt over hvordan vi skulle forsere. Det endte opp med en enkel, trygg og elegant (syns vi sjøl!) brukonstruksjon, som vi konstruerte sjøl og fikk full godkjenning for av Tom Aasrum på Norconsult. Det samme sa han om resten av konstruksjonen!
Med omtrent ¾ unnagjort kom vi til ei veritabel søppelfylling. Her måtte det ryddes!!! Vi tromma sammen en gjeng på åtte personer og i løpet av et par timer var ca 20 avfallssekker fylt med søppel og bært opp til henteplass. Tre storsekker med metallskrot ble senere heist opp med kran, sortert og kjørt på Grinda.
Vi sa vi skulle være ferdige med stien til sommeren og uka før St.Hans skrudde vi fast de siste gangborda. Nå kunne man gå hele stien selv om vi manglet en god del rekkverk! Grus kompå plass uka etter og alt av rekkverk var på plass 8. August. Tursti Hammerdalen var ferdig!
Den ivrigste dugnadsgjengen har bestått av ca 10 personer, men totalt er det nok bortimot 30 stykker som har bidratt på en eller annen måte. Ingen navn nevnes av fare for å uteglemme noen! Men om det ønskes kan noen sette seg sammen og skrive lista over dugnadsfolk som har vært med, slik at alle får vært med på åpningsfesten!
Likeledes vil vi lage en oversikt over hva som er gått med av materialer, dugnadstimer og andre kostnader samt hvem som har bidratt med hva på økonomi-siden.
Vi håper at det legges opp til en åpning der ordføreren kan komme og “klippe snora” samt at det blir en markering med bløtekake og kaffe. Utover det bør vel styret være representert og grunneierne. Kultursjef Bård Jacobsen har også vist stor interesse for prosjektet. Men hele denne “kabalen” er vi sikre på at styret har et godt grep om.
Det er stor enighet i dugnadsgjengen om at dette er det største enkelt- prosjektet foreningen noengang har gjennomført! Om vi tar feil ber vi om tilgivelse.
Tom Egil Thorstensen
Prosjektleder Hammerdalen tursti
Tekniske data for gangveien i Hammerdalen
Lengde gangvei - 211 meter
Stigning - 17 meter
Stolper - 176 stk
150 cm tverrbjelker - 88 stk
70 cm tverrbjelker - 97 stk
Lange 2»6 - 96 stk
130 cm plank - 1.216 stk
Rekkestøtter - 131 stk
Side-støtter ved høye stolper - 51 stk
Rekkverk totalt - 386 meter
Bro - 16 meter
Grus - 4 m3
Skruer - minst 6.000 stk
Vekt materialer - 13.500 kg
Notert av Rolf Christian Thrane Nielsen