Bøkeskogens historie
Bøkeskogen har en lang historie. Fra raet som reiste seg, til steinalderhistorie, grevetiden og vernetiltak. Her kan du lese mer om hvordan Bøkeskogen ble en folkets skog.
Historien på 1-2-3
Raet som reiste seg
Under Bøkeskogen ligger Ra-morenen, dannet i den store kuldeperioden for 12–13 000 år siden. En morene ble dannet på havets bunn, men landhevning og bearbeidelser fra bølger, vand og vind dannet Raet, der det fortsatt finnes rester av skjell. Det er ulikt jordsmonn og landskapstyper på og omkring raet. Landskapsvernområdet er en del av Gea Norvegica Geopark, den første i Skandinavia og støttet av UNESCO.
Gravene på Raet
Det ble anlagt rundt 100 gravplasser i jernalderen på ryggen av raet som Farriselvas løp dannet på sin østside. Fortsatt er det tallrike spor av disse i Bøkeskogen. De gravlagte, menn og kvinner, kom fra sam- funnets øverste sjikt. Raet var den viktigste ferdselsveien i Vestfold, og rester av hulveier i Bøkeskogen viser at folk krysset elven her oppe ved Farisseidet. Det er fylkesk urarv som forvalter gravhaugene.
Fra greven til folket
Etter at Norges stattholder, grev Ulrik Frederik Gyldenløve, anla en allé i byens bøkeskog i 1696, ble den byens populære parklignende område. Her har hester beitet, folk ferdes, og en naturlig landskapspleie ga en lys og luftig skog.
Eierskapet gikk fra kong Fredrik 6 av Danmark til lokale interessenter i 1817. Tre år seinere bestemte en borgersamling skogens grenser og bevaring med rett til bruk for Larviks befolkning.
I 1883 tilbød kammerherre Fritz Wilhelm Treschow staten å overta Bøkeskogen. Stortinget sa ja, og 17. mai 1884 godtok kong Oscar 2 tilbudet.
Bøkeskogen var dermed bevart til det beste for Larviks befolkning og alle som vil benytte den vakre skoge. På mange måter Norges første naturfredning.
Historien om Bøkeskogen
Bøkeskogen i Larvik er ofte omtalt som verdens nordligste og Norges største bøkeskog. Det er ikke helt riktig noen av delene, men folk i Larvik har alltid vært stolte av bøkeskogen sin og tok den tidlig i bruk som "lystskov". Og helt fra 1840 åra har 17. maifeiringen foregått i Bøkeskogen.
Bøkeskogen ligger på en svært tydelig del av Vestfold-raet. Raet er en morenerygg som går gjennom nesten hele Vestfold, og vi finner det igjen på Jomfruland i Telemark. Raet ble dannet ved at isbreen som dekket hele Sør-Norge trakk seg tilbake for ca 10 000 år siden. I tillegg hevet landet seg. Faktisk var det som nå er Farrisvannet en del av det som i dag er Larviksfjorden. Raet er ved Larvik nokså bratt på begge sider, både mot Farris og mot Larviksfjorden, mye brattere enn andre steder hvor vi kan følge det. På toppen av dette raet finner vi altså Bøkeskogen.
Larvik Bøkeskog er ca. 300 mål. I 1883 tilbød Treschow Fritzøe seg å overdra Bøkeskogen vederlagsfritt til den norske stat. Dette ble vedtatt av Stortinget året etter, og sanksjonert av kong Oscar 2. på selveste 17. mai 1884. Dette er faktisk det første offentlige vernetiltak i Norge. Skogen ble ytterligere fredet som landskapsvernområde i 1980.
Vi regner med at det har vært benker og bord på Festplassen fra 1845. Den første musikktribunen kom i 1850. I 1870 kom en mer permanent musikktribune og først én restaurant som lå der Bøkekroa ligger nå, deretter én i sydenden av plassen. Den sistnevnte ble revet i 1960. Dagens musikktribune ble bygget i 1936 - i funkisstil. Dette er en så spesiell sak arkitektonisk at den har blitt verneverdig. Det finnes kun ett lignende bygg i verden - og det befinner seg i Hollywood!
Bøkeskogen rommer mange minner fra tidligere perioder i historien. Der det for flere tusen år siden var strandområder på raets yttersider, er det funnet flintrester og ansamlinger av stein, og steinmønster i grunnen antyder bosetning eller annen bruk av området lenge før middelalderen. Det er flere gravhauger i Bøkeskogen, 26 oppe på Ra-ryggen med utsyn over Larviksfjorden, og 36 på lavere nivå med orientering nordover mot Farrisvannet. Alle antagelig fra yngre jernalder, (ca 550 til 1050 e.Kr). Mange hauger på øvre plan er restaurert ved påfylling av jordmasser, da de i tidens løp var blitt nedslitt og til dels ødelagt ved plyndring og ukyndig utgraving. Ved Bøkeskogens vestre kant, omtrent der Bergeløkka gård engang lå, er det rester av en steinalderboplass.
Den eldgamle hovedveien fra Oslofjorden gjennom Vestfold - Raveien - finner vi tydelige rester av i Bøkeskogen. Den er formet som et trau og kalles hulvei, etter slitasje i ra-grunnen av folk og fe gjennom mer enn tusen år. Engang var denne veien et nødvendig bindeledd mellom fergesteder ved Numedalslågen og nedre del av Farrisvannet, med fortsettelse vestover Brunlanes til Langesundsfjorden. Altså en del av den første "Sørlandske hovdedvei".
Fram til begynnelsen av grevetiden i Larvik Grevskap (1671-1814) var Bøkeskogen mest utnyttet til brensel og beiter, og grev Gyldenløve fikk bl. a. sendt ned skipslaster med bøkeved til sitt palé i København. Bøken egnet seg også godt til redskaps- og verktøymaterialer ved de grevelige jernverk og til trelastbruk i grevskapet. Ulovlig hogst av bøk ble straffet med opptil 100 riksdaler i bot- på den tiden verdien av 8-10 kuer. I utkanten av skogen, der Lovisenlund idrettsplass har ligget siden 1920 årene, var det ekserserplass med militære depoter (telthus) i krigsårene 1807-14.
Fra 1880 årene og fram til ca 1950 ble det hoppet på ski i Bøkeskogen. På nordsiden av raryggen, ned mot Myra, lå bakkene Store Myra og Lille Myra. Litt lenger mot vest,ned mot stikrysset ved transformatorstasjonen, lå Brønnkollen.
Enda en idrettsaktivitet er knyttet til områdene inntil Bøkeskogen idet Larvik Tennisklubb i mange år har holdt til langs den vestre grensen av skogen.
Hvordan Bøkeskogen vår ble til
Larvik grevskap var i 1817 eid av den danske kongen Frederik VI.
Fire personer fra Larvik fikk dette året anledning til å kjøpe grevskapet. På folkemunne fikk de snart navnet «grevlingene»
18.februar 1820 ble det holdt borgersamling i byens daværende rådstue i madam Toberups hus (i Kirkestredet). Møtet ble administrert av byfogd Bryn. Byens representanter var:
- Skipsreder Jørgen Johan Gether
- Kjøpmann Joachim Berner
- Tobakksfabrikant Christopher Falch
- Gullsmed Martin Reimann
Tre av grevskapets eiere var tilstede, en endog med fullmakt fra den fjerde. Grevskapets eiere var:
- Amtsforvalter Michael Falch
- Prost Johan Fredrik Sartz
- Kjøpmann Mathias Sartz
- Jernverkets kasserer Børre Gether
Siden grevskapet nå var på norske hender var det viktig å få slått fast hvilke rettigheter byens befolkning hadde når det gjaldt «byens Ziir» (byens pryd), som lenge hadde vært betraktet som byens parkskog. En slik avtale ble det på møtet enighet om mellom byen og grevskapets eiere.
Den avtalen som også omtalte grensene for Larvik Bøkeskogs utstrekning ned mot Farriskilen er nok det viktigste grunnlag for hva Bøkeskogen betyr for Larviks befolkning i dag.
Noen år senere etter at avtalen om Bøkeskogen ble undertegnet av Larviks byfogd og grevskapets eiere, måtte de fire «grevlingene» gi opp sitt eierskap og grevskapet ble igjen overtatt av den danske kongen som var deres største kreditor.
I 1835 kjøpte F.W. Treschow grevskapet av danskekongen Frederik VI, og flyttet til Larvik.
I 1874 gjorde F.W.Treschow en avtale med Larvik amt hvor det ble presisert hvordan avtalen fra 1820 var å forstå og hvilke konkrete klausuler som skulle respekteres.
Larvik Bøkeskog var da en velholdt parkskog og den ble tilbudt Larvik å kjøpe, uten at tilbudet ble akseptert.
Noen år senere, i 1884, ble Larvik Bøkeskog tilbudt staten og 17.mai 1884 godkjente kong Oscar II stortingets vedtak om å godta tilbudet og 5.juli 1884 kunne F.W.Treschow skjøte skogen over til den Norske Stat slik at den kan bevares til beste for Larviks befolkning.
I selve skjøtet henvises det til de betingelser eller klausuler som Larviks amt og grevskapet daværende eiere ble enige om 18.februar 1820. Dessuten henvises det til avtalen mellom F.W.Treschow og Larvik amt fra 1874. Endelig er det presisert at skogen av staten ikke kan selges.
Det er grunn til å glede seg over den prosessen som fra 1820 til 1884 førte til at Larvik Bøkeskog fremdeles er byens Ziir.
Se også
