Tiltaksplan for villreinen

Det er omfattende tiltak som foreslås, som vil påvirke allmennhetens friluftsliv og DNT Sørs virksomhet i lang tid fremover.

Det er viktig å huske på at det som nå er presentert, er et forslag. 1. desember vil dette og tilsvarende forslag til tiltaksplaner for de andre villreinområdene (som foreløpig ikke er offentlige) sendes fra Statsforvalteren til Miljødirektoratet, som igjen sender dem videre til Klima- og miljødepartementet før jul. Departementet skal sende tiltaksplanene ut på høring.

Her er Statsforvalterens forslag slik de ble presentert på et avsluttende møte. Dette er en kortfattet oversikt over anbefalte tiltak, og det må antas at det Statsforvalteren leverer videre til Miljødirektoratet er mer detaljert. Tiltak med størst betydning for DNT Sørs tilrettelegging for allmennheten:  

• Øyuvsbu legges ned, erstattes

• Håheller og Svartenut med løyper legges ned

• Ikke ferdig landet; faggruppe videreføres - Løypenett til vest om ikke enighet om en annen løsning i videre arbeid i gruppa - Må koordineres med tidl. mandat fra SVR styret.

• Stikka løype mellom Bjørnevasshytta og Berdalsbu avvikles.

• T-merket sti mellom Bykle og Kringlevatn legges ned. Dette i sammenheng med tiltak ved Blåsjømagasinet.

Det er flere andre tiltak som påvirker mulighetene for friluftslivet – bla avvikling av Sesilåmi, og å redusere parkeringsmuligheter langs Brokke-Suleskardveien.

Bakgrunn

Villreinen er et flokkdyr som har behov for store områder for å leve godt. Reinen har et nomadisk levesett, som betyr at den foretar større eller mindre vandringer mellom ulike årstidsbeiter og kalving.

Den mest alvorlige trusselen mot villreinen i dag er nedbygging av villreinens leveområder. Den andre alvorlige, men mer uforutsigbare trusselen, er klimaendringer.

Bit for bit har arealet til villreinen blitt redusert. Veier, kraftutbygging, hytter og alpinanlegg har vært viktig for storsamfunnet og lokalmiljøer, og dette har spist mer og mer av villreinens leveområde. Friluftsliv, jakt og beite foregår i det samme begrensa arealet som nå villreinen har til disposisjon.

Kvalitetsnormen for villrein ble fastsatt i 2020. Formålet med normen er å bidra til at villrein og villreinområder forvaltes slik at internasjonale forpliktelser overholdes, og at nasjonale målsetninger om levedyktige bestander nås. I 2022 ble Norges ti største villreinområder klassifisert, og ingen av villreinområdene ble vurdert til god kvalitet. Setesdal Ryfylke villreinområde fikk dårlig kvalitet i klassifiseringen og Setesdal Austhei fikk middels kvalitet.

Tiltaksplan

Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides tiltaksplaner for flere av de nasjonale villreinområdene, inkludert Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei. Målet er å oppnå minimum middels kvalitet snarest mulig, og på lengre sikt oppnå god kvalitet. Statsforvalteren i Agder har fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å lede arbeidet med utarbeidelse av en tiltaksplan for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, med Norsk Villreinsenter Sør som sekretariat.

DNT Sør har sammen med Stavanger turistforening deltatt i en av mange faggrupper som har bidratt i arbeidet med tiltaksplanen. Her har vi blant annet behandlet hundrevis av foreslåtte tiltak som hvem som helst kunne foreslå.

Vi deltok i faggruppe ferdsel, som tok for seg menneskelig ferdsel i villreinområdet. Forslagene fra vår gruppe ble sendt videre til Statsforvalteren som nå leverer sine forslag.

Ressurskrevende og dramatisk

Arbeidet med å gjøre forholdene for villreinen bedre er, og har de siste årene vært svært ressurskrevende for DNT Sør. Det er mange aktører og interesser involvert, og det er vanskelig å finne gode løsninger som passer for alle parter.

Gjeldende kunnskap innen forskningen på villrein skal benyttes, og vi har hele tiden satt søkelys på at tiltakene må være basert på best mulig kunnskapsgrunnlag. Tiltak med størst positiv effekt må prioriteres.

Vår vurdering av tiltakene Statsforvalteren nå presenterte i det avsluttende møte, er at tiltak som begrenser allment friluftsliv må kompenseres med tiltak der villreinen kan tåle det. Å legge ned Håheller og Svartenut uten kompenserende tiltak er dramatisk, og effekten for villreinen må være faglig godt begrunnet, og balanseres mot konsekvensene av nedlegging. Styrt og kanalisert ferdsel er en viktig måte å beskytte villreinen på.  

Det finnes en balanse mellom å beskytte villreinen og å ta vare på folks mulighet til naturopplevelser og rett til å bevege seg i fjellet. Den balansen vil DNT Sør være med på å finne i det videre arbeidet.

Øyuvsbu – kan vi endelig få en avklaring?

I over 20 år har flytting av Øyuvsbu blitt diskutert, grunnet et trekk som etter vannkraftutbygging går rett ved hytta. Det er ferdselen til og fra hytta som er problemet. De siste 30 årene har villreinen i hovedsak kommet til området først i oktober-november. Den menneskelige ferdselen foregår hovedsakelig i perioden juli-september. Forskningen sier at dersom stenging av hytta kan gjøres sammen med andre tiltak, kan det gi positiv effekt for villreinen. Dette kan gjøre at villreinen kan benytte området til beiting i sommermånedene. Da vil det å fjerne ferdselen til og fra Øyuvsbu gi effekt. Det hjelper lite dersom vi stenger hytta alene, som tiltak. Brokke-Suleskardveiens trafikk har åpenbart betydning. GPS-sporing viser at villreinen venter til veien er stengt før den krysser sørover.

Alle diskusjoner og forsøk på å flytte Øyuvsbu på de siste 20 årene har mislyktes. Vi har lenge jobbet for at hytta må erstattes av et lignende tilbud, og nå anbefaler Statsforvalteren at hytta erstattes. Det er viktig for oss å få en avklaring snarest mulig. Øyuvsbu har gitt mange familier og barn vår visjon: naturopplevelser for livet.

Håheller og Svartenut

Statsforvalteren foreslår å legge ned både Håheller, Svartenut og løypene mellom. Dette vil ramme friluftslivet svært negativt. Hensikten er å avlaste ferdsel i et viktig område for villreinen. For DNT Sør er det viktig at en eventuell nedlegging kompenseres med et tilbud i et område som er bedre for villreinen. Vi mener også at det er viktig med en nord-sørforbindelse i Setesdal vesthei, som kanaliserer ferdsel og som gjør det trygt og enkelt å ferdes.

Statsforvalter foreslår at faggruppa videreføres for å drøfte videre løsning rundt Håheller og Svartenut.

Oppsummert hva som er viktig for DNT Sør:

1.     Vi er villig til å flytte Øyuvsbu og tilhørende stier, og vi imøtekommer dialog angående ytterligere tiltak. 

2.     Vi må opprettholde et sammenhengende sti- og hyttenettverk nord-sør, øst for Rosskreppfjorden.  

3.     Hytter som avvikles må erstattes av et nytt overnattingstilbud – hytte mot hytte. 

Det er også viktig å kommunisere at Øyuvsbu, Håheller og Svartenut er åpne hytter som folk kan besøke. Det har vært en betydelig nedgang i besøket på Øyuvsbu de siste årene, antakelig fordi mange tror hytta er stengt etter at de har sett medieoppslag om utfordringene.

Vi er opptatt av å finne det enkle friluftslivets plass - også der det er villrein. Vi skal gjør vår innsats, men får det ikke til uten at alle som forvalter og bruker arealene, tar sin del av ansvaret. Behovet for helhetlige grep er avgjørende for at det i fremtiden skal være plass til både villrein og turfolk i fjellet.