Turtagrø - Fannaråkhytta - Hjelle
6 deltok på turen mandag 17. - fredag 21. august.
Skrevet av: Kjersti Hovland
Vi ankom Utladalen camping i Øvre Årdal mandag kveld der vi overnattet.
Kl. 09:00 neste morgen kom drosjen som kjørte oss via Tindevegen til Turtagrø hvor vi møtte siste deltaker.
Kl. 11:00 startet vi på turen opp til Fannaråkhytta. Første del av turen gikk litt på sti og noe på anleggsvei inn Helgedalen til Ekrehytta hvor den virkelige oppstigningen startet. Det ble brattere og brattere, mer og mer stein. Og bedre og bedre utsikt inn i Hurrungane! Etter 6 timer kom vi til Fannaråkhytta, 2068 moh. Da hadde vi gått opp 1200 høydemeter!
Det sies at der er det 300 tåkedager i året. Da vi kom dit var det strålende sol, flau vind og lite skyer. Utsikten var enorm i alle retninger. Det var helt magisk å komme på toppen. Vi var slitne og samtidig veldig glade og stolte. Det blir mangel på ord for å beskrive det.
Selvsagt skulle vi overnatte på Nord-Europas høyeste overnattingssted. Vi fikk et lite hjørne på sovesalen. Max 40 cm mellom køyesengene, her var det god utnytting av plassen.
Middagen ble servert kl. 18:00. I god DNT-stil fikk vi servert tre smakfulle retter. Det er helt utrolig å være så høyt til fjells og få servert middag og ha mulighet til å kjøpe en øl til maten. Vertskapet får levert mat/utstyr kun en gang pr. sesong, så her må det planlegges. Imponerende.
Det var soloppgang kl. 05:45 og vi hadde planlagt å få med oss den. Dessverre var det tett tåke da, men rundt kl. 08:00 skinte solen fra nesten skyfri himmel.
Vi fikk servert en herlig frokost. Og vi kunne kjøpe nystekte kanelsnurrer til niste eller til frokosten. For en luksus.
Kl. 09:30 var vi klare til neste etappe. Målet var Skogadalsbøen som ligger på 831 moh. Det betyr ca. 1200 høydemeter nedover. Turen startet selvsagt i mye stein, men det ble mindre og mindre av den. Vi hadde rast ved Keisarpasset. I Gjertvassdalen var det lyng i flotte høstfarger. Langs elva Utla var det frodig bjørkeskog. Og plutselig kom vi fram til vakre Skogadalsbøen, ca. 7 timer etter vi startet fra Fannaråkhytta.
Vi hadde god tid før middag, så det ble dusj og avslapning i solveggen med utsikt sørover den flotte Utladalen.
Vi ble servert en svært god middag, selvsagt med tre retter. Langstidskokt og grillet lammeside smakte himmelsk.
Neste dag var kaffen klar allerede kl. 07:00. Etter en herlig frokost var vi klare til avreise kl. 09:00. Like fint vær som dagen før, og vi følte oss som verdens heldigste.
Turen startet oppover ca. 400 høydemeter, til Friken. Derfra nedover til frodige Fleskedalen og til Vettismorki. Og hele tiden hadde vi den flotteste utsikten! Selvsagt måtte vi se på Vettisfossen fra toppen. Hele 275 meter fritt fall. Og så den fine, men bratte nedstigningen til Vetti gård.
Vi gikk grusveien sørover ca. 3,5 km. Der ventet knapt 300 høydemeter på 1 km opp til Avdalen gård hvor vi skulle overnatte. Det var veldig greit å komme fram da! Og da kom regnet.
Dette var beskrevet som den tyngste dagen, og det var det helt klart. Vi brukte 9 timer på turen.
Vi ble veldig godt tatt imot på sjarmerende og hyggelige Avdalen gard. Også her fikk vi god mat og masse historie. Her har det bodd folk fra 1500-tallet.
Siste dagen hadde vi avreise kl. 09:00. Da var det litt typisk vestlansvær med regn og tåke nedover fjella. Og vi fikk endelig brukt regntøyet. Vi gikk stien ned til grusveien og veien ned til campingplassen, brukte ca. 1,5 timer.
Etter at vi hadde skiftet til tørt tøy kjørte vi hjem til Hønefoss. En av deltakerne skulle på en tur til og tok bussen til Gol.
Dette har vært en fantastisk tur. Knallfint vær. Seks jevnspreke og hyggelige damer. Vakkert og vilt område. Flotte stier. Innimellom tungt. Heldige oss som har knær til å klare en slik tur.
Takk for turen til medturleder Marit Tronrud. På turen ble hun kalt orakelet for hun kan så mye om historiene, fjellene, stølene og stedene. Og hun deler veldig gjerne av sin kunnskap.
Takk til deltakerne, det har vært en sann glede å være på tur med dere.
Referat ved en takknemlig turleder Kjersti Hovland.

Ned fra Fannaråki. Foto: Marit Tronrud.
Se også