Topptur til Hadeland

12 deltok på turen søndag 10. mai.

Publisert: 12. mai 2026
Skrevet av: Per H. Stubbraaten

Turreferat

Søndagsturen 10. mai var velsignet med fint vårvær, men i starten var det litt kjølig. Fra Hønefoss var vi 9 deltakere, og vi ble møtt av 3 ivrige «bygdehistorikere» da vi kom fram til Buhammaren, en gammel vulkan.

Første stopp var et gammelt marmorbrudd som har levert fargerik marmor til blant annet alteret i Nikolaikirken på Granavollen. Turen rundt Buhammaren gikk på myke stier med Sølvsberget som nærmeste blikkfang. Etter 4,5 km var vi tilbake til bilene og kjørte til Sølvsberget.

Denne toppen har en avlang kjegleform som innfrir alle forestillinger om hvordan en vulkan skal se ut. Fra den eruptive proppen på toppen var det panoramautsikt utover et bølget kulturlandskap. Hadeland er slett ikke så flatt som mange påstår.
Det kan med stor sikkerhet slås fast at det har eksistert en stor bygdeborg på Sølvsberget. Den skriver seg fra den urolige folkevandringstiden (ca. 400-550 e.Kr.).

Et par kulturelle morsomheter er knyttet til Sølvsberget. Presten og salmedikteren M.B. Landstad besteg Sølvsberget for akkurat 200 år siden. Han var på den tiden huslærer på Næs (Nes) hovedgård ved Røykenvika.
På nabogarden Melbostad (Melbustad) bodde på slutten av 1700-tallet bonde og kanselliråd Christopher Hammer. Han blir regnet som akevittens far i Norge.

Dagen ble avsluttet med velsmakende biffsnadder på Corner’n kafé i Jevnaker. De som ikke fikk med seg Hadeland i denne omgangen, kan delta på tur til Skjerva i september.

Referat ved turleder Per H. Stubbraaten.

Marmorbrudd