Til indrefileten av Ringerike: padletur med geolog Gijs Henstra
Søndag den 14. juni dro Steinsletta havkajakklubb i DNT Ringerike på padletur
med geologen bak boka «Geologien på Ringerike», Gijs Henstra. Turen gikk til
Svartøyene som ifølge geologen er indrefileten av Ringerike – og deltakerne
ble tatt med nesten 500 millioner år tilbake i tid.
Foto: Mona Tenold Lundemo
Visste du at berggrunnen i distriktet vårt er mangfoldig og unik? Geologien på Ringerike er både spennende og hemmelighetsfull. Langs Tyrifjorden og Steinsfjordens bredder finnes deler av det området i Norge som har flest steder fredet for sin geologi. Og søndag var det invitert til en padlende befaring ut til Svartøyene i Tyrifjorden.
– Husk det dere, stein kan kanskje virke litt kjedelig ved første øyekast – men gir du dem litt oppmerksomhet, åpner de seg som fortellinger fra en annen tid, og på Ringerike finnes det knapt noe sted der historien kommer mer til live enn i lagene på Svartøya. I dag tar jeg dere nå med rett inn i indrefileten av Ringerike, sa geologen Gijs Henstra før 22 padlere satte kursen fra Bønsnes til Svartøyene.
En liten innføring i geologiens verden på Bønsnes før vi padlet av gårde til Svartøyene. (foto: Mona Tenold Lundemo)
– Ringerike har et stort geologisk mangfold innenfor et begrenset område; vulkaner, kalkrev, spor etter fjellbyggingsprosesser og istider, kunne han fortelle den gangen. Geologen kunne fortelle at det som er spennende med stein og berggrunnen, er konteksten: Hvordan ble den til? Og hva kan steinen fortelle oss om klimaet, landskapet og hvor kontinentet lå da steinen ble dannet? Og vel ute på Store Svartøya ble vi tatt tilbake nærmere 445 millioner år. Da Svartøyene, lå i et grunt hav fullt av liv. På den tiden var Skandinavia en del av kontinentet «Baltika» på langt sørligere breddegrader enn i dag. Norge lå den gangen faktisk nær ekvator.
Og på Svartøyene dukket historien opp. Nærmest enhver liten stein hadde en liten historie å fortelle fra denne tiden som kalles ordovicium. Padlerne fant et rikt utvalg av fossiler i berglaget som er kjent som ‘sneglekalk’. Det var fossiler av blekksprut, koraller, armføttinger, svamper og selvfølgelig en god del snegler for å nevne noe.
Perioden ordovicium var tiden etter gjennombruddet der livet for første gang knekket koden for harde kroppsdeler – men før alt hadde falt på plass. Her prøvde naturen ut nye former og måter å leve på. Perioden er kjent for et enormt biologisk mangfold i havet, drevet blant annet av varme, tropiske forhold. Men dette var en rikdom som ikke skulle vare – noe vi skulle se tydelig senere på turen.
Mange nydelige fossiler på Svartøyene. NB! Husk å la dem ligge igjen der ute dersom du får akutt lyst til å ta med en hjem! (Foto: Anette Skafjeld)
Synlig endringer av masseutryddelse
Etter leting av fossiler gikk turen nordover på Svartøya. Der kunne Henstra vise synlige bevis på en dramatisk epoke i livets historie. Forhistoriske miljøendringene kan leses rett ut av berggrunnen – i alle fall med en pedagogisk geolog som guide.
Som nevnt var ordovicium en tid der livet eksperimenterte – og det var også da de første plantene begynte å etablere seg på land. For aller første gang i jordens historie beveget livet seg ut av havet, og med plantene fulgte nye prosesser: de brøt ned berggrunnen og frigjorde næringsstoffer som rant ut i havet, endret havkjemi og klima – slik at havet etter hvert fikk langt dårligere vilkår for liv. Mot slutten av ordovicium kollapset livet i havet: så mye som 86 prosent av alle arter døde ut ved utgangen av denne perioden, og hendelsen regnes som den nest mest dødelige av de fem store masseutryddelsene i jordens historie (Store norske leksikon).
– Det er få steder i distriktet (eller i verden!) hvor du kan se denne overgangen så tydelig, forteller Henstra. – På Svartøya kan du se det i lagene: havet rykket fram og trakk seg tilbake igjen og igjen – et vannrike i krise. Høyere opp mot slutten av ordovicium blir fossilene færre og enklere, og til slutt fant vi nesten bare svampene igjen.
Etter at ordovicium var over, hadde havet endret seg: der blekksprutene tidligere dominerte som rovdyr, fikk de nå økt konkurranse fra sjøskorpionene, som vokste frem som nye toppjegere. Et godt eksempel er sjøskorpionen Mixopterus, funnet i silurlagene på Rudstangen – en av Norges mest kjente fossiler, og en favoritt for mange.
Mye å lære om bergartene fra perioden ordovicium og silur. (foto: Anette Skafjeld)
Spennende tur
Padleturen i regi av Steinsletta Havkajakklubb ble en inspirerende og lærerik tur. En padletur rundt Svartøyene blir aldri det samme igjen.
Og som et av medlemmene i klubben sa: Dette var et minne for livet!
