Ord blir små når vi skal ta farvel med Kjetil. Glemt er tiden i sykesenga, for det er den sprudlende og livsglade Kjetil vi ser i ulike positurer – energisk med hammeren i arbeid, smilende på tur i skog og på fjell, berettende og lyttende i sosiale lag. Han ble 85 år gammel.
Publisert: 11. april 2026 Skrevet av:
Per H. Stubbraaten
Nyheter
Kjetil på tur - alltid like godt humør.Foto: Marit Stubbraaten
Kjetil vokste opp i den vesle bygda Langlim i Telemark. Han var hele livet sterkt knyttet til hjembygda, slekta og til telemarkstradisjonene. Den vesle hytta hans i Langlim ble til eksempel utvidet og modernisert i seinere år. Han elsket den mangfoldige kulturen fra Telemark, kanskje spesielt poesien. Alt fra kvad til moderne poesi fenget, og her på Ringerike var han i mange år krumtappen i en privat diktklubb. Han arrangerte også «Ønskediktet» i regi av Haug menighet i flere år.
Kjetil var odelsgutt, men valgte tømreryrket. I 1970 flyttet han til Ringerike, og de første årene bodde han i Ådal før han bygde hus i Haugsbygd. Han etablerte eget firma, og mange kan i dag takke Kjetil for velfungerende og flotte eneboliger. Han snekret helt til han nærmet seg 80 år, mest tilbygg og restaurering i seinere år.
Kjennskap til Ringerike fikk han første gang da han avtjente siviltjenesten sin på Goplerud i Hedalen. Her bygde han seg seinere hytte og satte opp et gammelt stabbur som ble et hyggelig overnattingssted for alle hans venner.
Kjetil var glad i naturen og han fotograferte mye. Etterpå inviterte han ofte til lysbildekvelder med «nogo attåt».
Det var naturgleden som brakte han inn i DNT Ringerike (Ringerikes Turistforening) på 1980-tallet. Han ble raskt turleder og dugnadsansvarlig. Litt ut på 2000-tallet fikk han vervet som koiekoordinator, noe som innebar at han fikk det overordna byggetekniske ansvaret for alle foreningens hytter. Tiden framover mot i dag har vært en kontinuerlig ekspansjonsperiode for DNT Ringerike. Det ble bygd nye koier, de gamle ble bygd på og restaurert, og skjul og doer ble oppgradert på alle koiene. Drivkraften bak denne enorme byggeaktiviteten var Kjetil. Hans evne og vilje til å skape bedre overnattingstilbud for foreningens medlemmer var ustoppelig.
Kjetil var turleder på mange turer. De mest minneverdige gikk til Telemark der vi blant annet besøkte dikterhjemmet til Tarjai Vesaas, og vi fullførte tøffe turer både på Sabotørstien og på Lårdalsstigen. Alle turene var forberedt til minste detalj med kulturhistorie, delikate måltider og sosial forbrødring.
Kjetil var et samfunnsengasjert menneske, og i mange år var han aktiv i Venstre. Han leste mye og skrev både dikt og store og små prosastykker, som ble publisert blant annet i Sagn og Soge og Heftet Ringerike. I Skauleisposten var han fast bidragsyter i mange år. Seinest i år er han representert med en folkloristisk artikkel.
Framfor alt er det Kjetils menneskelige egenskaper vi vil huske. Han var alltid aktivt til stede – ivrig og energisk når det krevdes, deltakende når situasjonen var vanskelig. Hans kjærlighet overfor Kari, barna og barnebarna var dyp og ekte.
Vi i DNT Ringerike er evig takknemlige for den store innsatsen han har nedlagt i foreningen. Et synlig bevis er æresmedlemskapet fra 2013.
Kjetil etterlater seg utallige gode minner og vil bli dypt savnet både i turistforeningen og i sin store venneskare.
