Gyrihaugen

Det var et oversiktlig og veldisiplinert følge som om ettermiddagen torsdag 12. september tok stien fatt mot Gyrihaugen. Turleder Axel Holt noterte seg for én frammøtt på Stadion i Hønefoss, og han regnet med at resten ventet ved bommen i Stubdal, eventuelt inne ved Hukensetra. Slik ble det ikke!

Fin tur i sensommerkvelden

Dermed ble det god anledning for både leder og deltaker å prate sammen underveis oppover blåmerkestien. Praten i motbakkene oppover var det stort sett deltakeren som sto for, mens den noe kortpusta turlederen repliserte i én-stavelser. Vel oppe var utsikten upåklagelig som så ofte før; «de fjerne åser blånet» akkurat som i «Det lysnet i skogen» av Jørgen Moe. Rasten ble inntatt ved hytta mellom de to Gyrihaugtjerna før vi (deltaker og leder) fant veien nedover mens tussmørket senket seg over landskapet. Sensommer, men ennå ikke ordentlig høst.

Hvorfor tur til Gyrihaugen?

Noe av hensikten med å legge turen akkurat opp her, på sti og vei på Gyrihaugen, var å vise hvordan veien har påvirket terrenget. Skjæringer, fyllinger og planeringer. Nå som vi kjenner bakgrunnen for prosjektet, omtrentlig kostnad (ble det 16 eller 30 millioner? Det er sluttsummen som teller, ifølge Rema), er det jo lett å gjøre seg noen tanker. Enkelte vil hevde at Gyrihaugen er lettere tilgjengelig etter at veien er anlagt. Jo, for en liten gruppe stemmer nok dette. Men å skyve funksjonshemmede foran seg som alibi og argument for hvor fortreffelig dette inngrepet er, blir feil. På det bratteste er grusveien utilgjengelig for rullestolsbrukere og for de fleste barnevogner. Når den hardeste kneika i tillegg har en 90° sving i bunnen, «faller ethvert forherligende argument om veiens fortreffelighet, til marken.»

Vi har en vei

Vi har et monument over visse planleggere i Forsvaret som har demonstrert sin bunnløse visdom og klokskap. Forsvaret, som i dag trenger all velvilje og moralsk støtte, har virkelig gjort sitt for å øke troverdigheten i befolkningen. Godt jobba, folkens!

Noen tar til orde for at veien skal fylles igjen, at landskapet kan restaureres tilbake til (nær) sin opprinnelige form. Tror noen virkelig at pukk, leire, torv, jord og frø kan erstatte svaberg, glattslipt av istid, preget av årtuseners skifte i klima og årstider? Vi har fått en vei som bare i liten grad innfrir de ønskene vi måtte sitte igjen med, etter at Forsvaret likevel måtte innse at hele prosjektet utviklet seg til en fiasko, med stigningsgrader der regn og snøsmelting i løpet av få år vil vaske bort veibanen. Og hvem er «vi»? Det er oss som får regningen presentert, fellesskapets bidrag til driften av A/S Norge. Regningen har merkelappen «skatt».

Gjør det beste ut av konkursboet!

Veien ligger der. La oss gjøre det beste ut av denne tragiske situasjonen. Målsettingen må være å gjøre platået på toppen lett tilgjengelig for alle. ALLE. Her oppe har du et av de flotteste utsiktspunktene i Marka. Antall blåner er flere enn de legendariske sju. Likevel mangler noe som virkelig kan trekke folk opp til toppen. Et forsiktig forslag kunne være en gapahuk eller ei «grillhytte» lik den på Ringkollen. Så finnes det selvsagt også dristigere forslag og tanker. Dem lar jeg ligge. Videre må veien legges om i de bratteste partiene, så det virkelig blir adkomst for dem med nedsatt funksjonsevne.

Utdatert diskusjon?

Jeg åpnet referatet fra Turistforeningens torsdagstur med å fortelle at vi ikke var så mange på turen. Én grunn kan være at dette med veien var et hett tema for over et år siden. Lufta har gått litt ut av ballongen. Meningen var at turen skulle vært arrangert i fjor. Forskjellige årsaker gjorde at det ble som det ble. Usikkert vær, mulighet for at det skulle bli mørkt før vi kom ned, en viss «metthet» sånn på tampen av tursesongen. Alt dette og mer til spiller inn. Dessuten har mange benyttet anledningen til å gjøre seg kjent med anlegget i tida som har gått etter at veien ble tilgjengelig for allmenheten. Vi som deltok vil likevel slutte oss til den klassiske avslutningen på skolestilen «Fortell om en tur»; -- og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Turleder Axel Holt.

Både turleder og deltaker. Foto: Kristian Magnussen.

Og deltakeren... Foto: Axel Holt.