Publisert: 26. august 2025 Skrevet av:
Alf Elling Omholt
Turreferat
Ved slippkonteinere på Kjølfjellet.Foto: Alf Elling Omholt
I strålende vær gikk turfølget på 8 personer sørover fra Lykkrosmyra på Vikerfjell. Vi skulle finne slipp-plasser etter 2. verdenskrig som «Gutta på skauen» tok imot vinteren 1945. Både fallskjermslipp ved Annetjern og Kjølfjell Øst er detaljert beskrevet i boka «De kom om natten» av Bjørn Geirr Harsson og Per Chr. Hurum. Minneplatene etter slippene ble satt opp på 1990-tallet og er godt synlig der de er montert på store markante steiner. Etter omtrent 40 minutters gange i flott fjellskog sto vi ved de store myrene ved Annetjern. Her fortalte Per Stubbraaten og Alf Elling Omholt litt om aktivitetene rundt flyslippene. Da kodeord «Blafrende fikenblad» kom over radio fra England rykket gutta fra Ådal og milorgcella Krementsjug ut, for å ta imot fallskjermer med konteinere som inneholdt våpen og ammunisjon, mat og tobakk.
Så gikk vår ferd videre vestover til «Kjølfjell Øst», en tilsvarende minneplate montert på stein ved et stort myrområde som fungerte som slippområde. Siden været var upåklagelig, ville alle deltakere opp på Kjølfjellet for å spise nistepakke. Området er flatt og toppen av Kjølfjellet er en stor flate, og alle nøt utsikten som er upåklagelig. Jonsknuten, Blefjell, Norefjell, Bukollen og Vikerfjell sees herifra. Etterpå gikk turen i slak nedoverbakke mot nordvest til det som ble turens høydepunkt.
Vanligvis går folk på tur og prater om vær og vind, molte og fisking, men da vi oppdaget omtrent 15 konteinere fra 2. verdenskrig inne i et tett skogsnar ble alle deltakere stille. I forundring sto alle og kikket på de over 80 år gamle rustne, sylinderformede flyslippene. «Har de ligget her i over 80 år?» «Disse var lagd av skikkelig stål, åpningsmekanismen fungerer jo enda!!» Etter at flyene fra England returnerte, ble konteinerne ble tømt for mat og ammunisjon og gjemt unna så de ikke ble funnet. I tette skogsnar, bratte skråninger eller kanskje senket ned i vann eller tjern. Her, ved foten av Kjølfjell ligger de enda, godt synlige, noen åpne, andre med lokket igjen, mosegrodde og fulle av sand og jord. De vil være synlige i mange år til, helt til de er helt overdekket av mose og røtter. Ingen kan fjerne dem, de ga et håp til norske motstandsstyrker og de er naturlig fredet som krigsminner.
