Fra ferskingtur til Maristjenn i Gjerstad 24. - 25.04.2026
Fem eventyrlystne sjeler møttes ved Stemtjennbekken fredag ettermiddag, klare for en natt i hengekøye ute på odden ved Maristjenn. Yr lovet sol – og Yr holdt ord. Stien badet i lys, og det var nesten sommerlig der vi vandret oppover i t-skjorte, med tunge sekker som lovet både komfort og utfordringer.
Publisert: 26. april 2026 Skrevet av:
Ståle Waasjø Øylandsdal
Turreferat
Foto: Ståle Waasjø Øylandsdal
Etter rundt en times marsj nådde vi målet. Der ute, omgitt av stille vann og skog, rigget vi oss til – et lite utstillingsvindu av hengekøyer: alt fra enkle “bananer” til luksusvarianter som minnet mer om senga hjemme enn villmark. Snart duftet det middag i leiren; pølser, saftige biffer og wok med rikelig tilbehør ble tilberedt mens praten gikk og stemningen steg.
Men så skjedde det noe. Vinden, som først bare hvisket, begynte å gjøre seg tydelig gjeldende. En rask titt på Yr avslørte at forholdene var i ferd med å snu: 12–14 m/s i kastene – rett over vannet og rett mot oss. Det som hadde vært en rolig kveld, ble plutselig en natt med naturkreftene tett på.
Hengekøyene danset i takt med vinden, dukene blafret, og søvnen kom i rykk og napp. Én av oss hadde slått leir helt nede ved vannkanten – der bølgene slo inn og sendte kalde sprut opp i hengekøya. Selv de mest erfarne i gjengen, som har sovet ute i hengekøye hver måned de siste 5–6 årene, kunne ikke huske å ha opplevd maken til vind.
Likevel – vi tok det med et smil. For dette er jo tur: litt slit, litt vær, og masse gode historier. Og da morgenen kom, sto vi igjen med nettopp det – en opplevelse vi sent vil glemme, og en tur som, alt i alt, ble riktig så fin.
