God planlegging, riktig utstyr og kunnskap er viktig når du skal på tur i vinterfjellet.
Publisert: 15. oktober 2025 Skrevet av:
André Marton Pedersen med bistand fra KI-tjeneste (OpenAI).
Tips
Vinterfjellet byr på store naturopplevelser, men også potensielt livstruende situasjoner dersom man ikke er forberedt. En trygg tur krever god planlegging, relevant kunnskap og riktig utstyr.
Mange ulykker skjer på det som oppfattes som enkle turer, fordi fjellet kan endre karakter på kort tid. Skredfare, kulde, raskt værskifte og uhell er blant de vanligste utfordringene. I tillegg kommer avstanden til hjelp – selv i bynære områder kan det ta lang tid før redningspersonell er fremme, særlig i dårlig vær.
Dersom en person blir syk eller skadet og ikke kan ta vare på seg selv, kan selv små hendelser få alvorlige konsekvenser. Evnen til å håndtere slike situasjoner starter lenge før man legger ut på tur.
Planlegging er en viktig del av forberedelsene av en vellykket vintertur.
Turplanlegging og risikoforståelse
Sikker ferdsel i vinterfjellet forutsetter at man har planlagt ruten nøye og tatt hensyn til både værvarsel, dagslys, snøforhold og ferdighetene i gruppen. I tillegg bør man alltid ha en plan B – og vite når det er på tide å snu.
Et godt tips er å legge inn tidsbuffere og sikre at det finnes alternative ruter dersom vær og føre endrer seg underveis. Del turplanen med noen hjemme, og bruk gjerne tjenester som Varsom.no (for skred- og snøinformasjon) og RegObs for å gjøre egne observasjoner som styrker beslutningene dine.
Kunnskap om skredfare og evnen til å lese terreng er spesielt viktig. Det er også avgjørende å kunne bruke kart og kompass, eller GPS, og å kjenne sin egen posisjon dersom man trenger å varsle hjelp.
Fjellvettreglene
Fjellvettreglene hjelper deg å planlegge og gjennomføre en fantastisk tur – som også er trygg.
God turledelse og samarbeid er ofte undervurdert som sikkerhetsfaktor. Uklare roller eller dårlig kommunikasjon kan skape farlige situasjoner.
Sørg for at alle i gruppen vet hvor dere skal og hva som er planen. Avtal rutiner for hva dere gjør hvis noen blir borte eller skadet. Vær åpen for innspill – beslutninger i fjellet tas best når alle føler seg trygge på å si ifra. På tur med barn eller uerfarne? Gå foran med et godt eksempel: rolig tempo, jevne pauser, sjekk jevnlig at alle er med.
Bekledning og lagvis påkledning
Riktig bekledning er en forutsetning for trygg og behagelig ferdsel i vinterfjellet. Lagvis bekledning gjør det lettere å regulere temperaturen og holde seg tørr, uansett vær og aktivitet.
Start med et innerlag som transporterer fukt vekk fra kroppen – ull er det beste valget. Mellomlaget skal isolere og holde på varmen; bruk gjerne fleece eller ulltrøye. Ytterlaget bør beskytte mot vind og nedbør, samtidig som det slipper ut fukt. Husk at tettsittende plagg uten ventilasjon raskt gir klamhet og kulde.
Ta pauser før du blir kald, og kle på deg ekstra lag med en gang du stopper. Å ha en tykk duinjakke øverst i sekke du kjapt kan dra frem er gull. Ha også alltid med et tørt skift i vanntett pose – spesielt sokker, lue og hansker. Gode skisko med plass til luft og bevegelse rundt tærne reduserer risikoen for frostskader. Bruk gamasjer for å hindre snø i skoene, og dekk hud som utsettes for vind.
Å mestre lagvis bekledning handler ikke bare om komfort, men om sikkerhet. Den som holder seg tørr og varm, tenker klarere og har overskudd til å ta gode valg – også når været snur.
Her er det en nesetipp som er blitt for kald. Da gjelder det å varme den opp og beskytte den mot vær og vind.
Kulde og nedkjøling
Nedkjøling er en av de største risikoene i vinterfjellet. Menneskekroppen fungerer kun innenfor et smalt temperaturintervall, og når kjernetemperaturen faller under 35 grader, oppstår hypotermi.
Milde og moderate tilfeller gir skjelving, treghet og likegyldighet. Ved alvorlig hypotermi, under 28–30 grader, mister man bevisstheten.
Frostskader kan oppstå på minutter under vind og kulde, særlig i ansiktet og på hender. Tegn på frostskade er nummenhet, hvite flekker i huden og følelsen av at området er kaldt og stivt. Disse områdene skal ikke masseres – varm dem forsiktig opp hud mot hud.
Ved tegn på nedkjøling bør personen aktiveres, påkles med tørre og varme klær, og tilføres kroppsvarme. Varm og søt drikke gir energi til å opprettholde kroppens egne varmegenererende muskelskjelvinger.
Mat og drikke – varme gir sikkerhet
Kroppen er ditt viktigste verktøy i vinterfjellet – og den må ha brensel. Energitap i kulde skjer raskere, og vannmangel kommer snikende i tørr vinterluft.
Spis regelmessig, selv om du ikke føler deg sulten.
Drikk jevnt – varm drikke er viktig fysisk og mentalt.
Ha lett tilgjengelig snacks i lommen, og en ekstra mat i sekken.
En termos med varm drikke kan være avgjørende for å gjenopprette kroppens evne til å produsere varme.
Det er viktig at du gjør en grundig vurdering før du går inn i skredutsatt terreng.
Snøskred - kjenn faresignalene
Å kunne gjenkjenne faresignaler i snøen er essensielt. Vær obs på:
Drønn i snødekket – kan bety svake lag som lett kollapser.
Ferske skred i terrenget – tegn på ustabil snø.
Sprette snøskavler og ustabile heng – spesielt i leområder.
Værendringer – som økt vind og temperatur, kan gjøre skredfaren større i løpet av timer.
Hold deg unna terreng brattere enn 30 grader i usikre forhold, og lær deg hvordan du gjenkjenner skredterreng ved hjelp av kart og terrengformer.
Hva gjør du ved skred?
Ved skredulykker er de første minuttene avgjørende. De fleste som overlever blir funnet i overflaten, eller fordi turfølget har respondert raskt med kameratredning. Derfor er det viktig å vite hvordan man søker etter savnede, bruke sender/mottaker og søkestang, og hvordan man prioriterer trygghet i redningsarbeidet.
Dersom man er førstemann til et skredområde, bør man først vurdere egen sikkerhet, deretter forsøke å få oversikt: hvor mange ble tatt av skredet, hvor forsvant de, og hvor ble de trolig begravd? Tidspunkt for skredet bør noteres. All informasjon kan være avgjørende for videre søk og behandling.
Finner man personer i overflaten, bør disse ivaretas parallelt med videre søk. Personer som er nedkjølte skal ikke flyttes unødvendig, og det kan være best å holde dem i snøhulen til evakuering er mulig. Hulen holder jevnt rundt null grader og beskytter mot ytterligere nedkjøling.
Pakkeliste for vinterturen i fjellet
Her er et forslag til klær og utstyr du bør ha med deg når du skal gå på ski fra hytte til hytte i vinterfjellet.
I krevende forhold er det lett å gjøre feilvurderinger, særlig når man er sliten, kald eller føler gruppepress. Mange ulykker skyldes at man ikke tar signalene på alvor, eller at man fortsetter turen selv om magefølelsen sier nei.
Tenk gjennom:
Er du i stand til å snu?
Er det stemning i gruppen for å ta en pause eller avbryte?
Har du nok overskudd til å håndtere en uforutsett situasjon?
Å øve på beslutninger i trygge omgivelser – og snakke åpent om alternativer før dere går – gir bedre beslutninger i krevende øyeblikk.
God kunnskap til både området du ferdes i og gruppen du er sammen med er viktig å ha.
Kunnskap gir trygghet
Kunnskap skaper trygghet – og gir deg bedre forutsetninger for å handle riktig når det gjelder som mest. Alle som ferdes i vinterfjellet bør ha gjennomført førstehjelpskurs.
Skredkurs gir innsikt i terrengvurdering, trygg ferdsel og kameratredning, og anbefales sterkt – både for erfarne og nye fjellfolk.
I tillegg til kurs er det verdifullt å lese seg opp på temaet. Blant anbefalt litteratur finner man for eksempel Turlederboka fra DNT og Den lille snøskredboka av Kjetil Brattlien.
Trygghet i sekken
Sportsteip – spjelking og støtte
Tensoplast – elastisk, forebygger gnagsår
Bandasjesaks
Gasbind og kompresser
Enkeltmannspakke – trykkbandasje
Trekanttørkle – fatle eller støtte
Speil – undersøkelse og øyeskade
Hansker og munn-til-munn-duk
Paracet
Kuldekrem, plaster, pinsett, øyeskyllekopp
Her drar det seg godt til. Hold gruppen samlet, bruk kompasset eller GPS og ta det med ro.
Navigasjon i dårlig sikt – whiteout og orienteringsvansker
Når været tetner til, forsvinner både landskapsformer og retningssans. Whiteout – total flatt lys eller tåke – er en kjent utfordring vinterstid. Da hjelper det lite å "følge med på terrenget" om du ikke ser noe.
Bruk kompass aktivt, og ta ut retninger mellom tydelige punkter.
Ha ferdig inntegnede veivalg og sikkerhetspunkt på kartet.
Merk deg steder underveis du kan snu til – f.eks. hytter, stikryss eller lesider.
På lengre eller utsatte turer kan GPS med ekstra batterier være et verdifullt supplement.
Kontakt med omverden
Mobildekning er ikke alltid en selvfølge i fjellet. Ha alltid telefonen godt beskyttet og fulladet – gjerne med en liten powerbank som reserve.
Ved lengre eller mer utsatte turer er det smart å ha med nødpeilesender, satelittelefon eller annet kommunikasjonsutstyr. Bruk nødnummer 112 ved akutt fare. Last gjerne ned appen Hjelp 113, som sender nøyaktig posisjon til nødetatene.
Utstyr som er viktig å ha med på vintertur
Et solid og gjennomtenkt innhold i sekken kan gjøre stor forskjell. Vurder alltid å ta med:
Spade – for å grave snøhule eller søke etter skredtatte.
Sender/mottaker – gir store fordeler i søk og redning.
Liggeunderlag - for å forhindre nedkjøling
Søkestang – både for skredsøk og for å vurdere snødybde ved snøhulegraving.
Vindsekk eller fjellduk – gir ly og varme, og kan i verste fall redde liv.
Førstehjelpsutstyr – se pakkeliste nederst for detaljer.
Ekstra klær – minst ett tørt ullsett pakket vanntett.
Kart, kompass og/eller GPS – og kunnskap til å bruke det.
Mobiltelefon eller nødpeilesender – for å kunne varsle hjelp.
Det er bra med utstyr som har flere bruksområder. Et tau kan brukes til taulag, redning, båre, sikring og snøforankring. Et liggeunderlag gir både komfort og varme ved skade eller overnatting.
Sårbarhet ved aleneferdsel
Å gå alene gir ro, frihet og sterke naturopplevelser – men også økt risiko. Uten turfølge er du ekstra sårbar ved skade, sykdom, feilnavigering eller skred.
Dersom du går alene:
Legg igjen en detaljert turplan.
Ha alltid nødpeilesender eller annen form for varsling.
Unngå krevende skredterreng og gå konservativt.
Øv på kameratredning – slik at du forstår hvor hjelpeløs man er alene i et skred.
Skredøvelse med Røde Kors Hjelpekorps.
Tren på det du vil kunne
Å ha med sender/mottaker, førstehjelpsutstyr eller vindsekk er viktig – men det er bruken som avgjør effekten.
Eksempler på ferdigheter du bør trene på jevnlig:
Bruk av søkestang og skredsøker.
Graving av snøhule eller nødly.
Håndtering av hypotermi og frostskader.
Kart og kompass – i praksis.
Vurdering av skredterreng og leområder.
Legg inn enkle øvelser på turene – så sitter ferdighetene når du virkelig trenger dem.
Hold avstrand til villrein og andre dyregrupper.
Sporløs ferdsel og hensyn til naturen
Trygg ferdsel i vinterfjellet handler ikke bare om å ta vare på seg selv – men også på naturen man ferdes i. Vinterlandskapet kan virke robust, men er sårbart for unødvendig slitasje og forstyrrelser. Spor etter mennesker kan bli stående lenge i snøen, og dyrelivet er på sitt mest sårbare når mattilgangen er knapp og energireservene små.
Vis hensyn ved å holde god avstand til villrein og andre dyr. Oppdager du dyr på avstand, stopp opp og vent til de trekker bort. Unngå å krysse kjente vinterbeiteområder og bruk opptråkkede løyper der det er mulig. Etterlat aldri søppel – heller ikke matrester eller papir som «brytes ned». Velg rasteplasser med omtanke, og unngå unødvendig bålbrenning i områder med lite vedressurser.
Sporløs ferdsel handler om respekt – for naturen, for andre turgåere og for opplevelsen av stillhet og villmark. Når du går varsomt og tenker helhetlig, bidrar du til at også fremtidige generasjoner kan oppleve vinterfjellet slik vi kjenner det i dag.
Oppsummering
Vinterfjellet stiller store krav – men gir enda større opplevelser. Med god planlegging, relevant kunnskap og riktig utstyr kan du nyte vinterens turer på tryggest mulig vis. Å være forberedt betyr ikke bare å beskytte seg selv – det betyr å kunne hjelpe andre. Og i vinterfjellet kan det være forskjellen på liv og død.
