Norsk Vind AS ønsker å bygge 100 vindkraftturbiner i Modalsfjellene i Stølsheimen. Her kan du lese mer om planene deres og hva Bergen og Hordaland Turlag mener.
Publisert: 11. desember 2024
Bærekraft
Vi må ta vare på Modalsfjellene
Norsk Vind AS ønsker å bygge Modalen vindkraftverk i Stølsheimen. Det kan bety 100 vindkraftturbiner spredt utover et areal på 55 km². Tre måls store oppstillingsplasser rundt hver turbin. Nærmere 100 kilometer med anleggveier, med fyllinger på inntil 20 meter. Rundt Skavlabu turisthytte kan det komme 12 vindkrafttubiner, opp mot 230 meter i høyden.
Modalen vindkraftverk vil ifølge Norsk Vind AS produsere 2,36 TWh årlig strøm og gi inntekter på 100 millioner kroner årlige inntekter til Modalen kommune.
Bergen og Hordaland Turlag og Den Norske Turistforening (DNT) er sterkt mot Norsk Vind AS sine vindkraftplaner i Stølsheimen.
Vi må ta vare på våre verdifulle natur- og friluftsområder
DNT mener at vindkraftverk i viktige natur-, kultur- og friluftsområder må unngås. Vindkraft på land er den mest arealkrevende energiformen. Utbyggingen vi har sett de siste årene, er blant de største arealinngrepene i Norges historie. Mye av utbyggingen skjer i urørte, sårbare naturområder, og i kuperte landskap. Det er transporten av turbindeler som fører til de største inngrepene i terrenget, ettersom det medfører sprengning og utfylling for å anlegge tilkomstveier og internveier, samt oppstillingsplasser for turbinene.
Kraftverket vil ødelegge et av de største og viktigste friluftsområdene i regionen vår: Det som i dag er et fredelig turområde, både sommer og vinter, vil bli sterkt påvirket av utbygging, støy og fare for iskast.
Kraftverket vil bestå av 100 vindturbiner som kan bli opptil 230 meter høye. Det er planlagt turbiner helt opp i 1200 meters høyde over havet. Hele 55 kvadratkilometer, som i dag fremstår som uberørt og vill høyfjellsnatur, vil få et industrielt preg.
Tre mål store oppstillingsplasser rundt hver turbin, og nesten 100 kilometer med anleggsveier, vil føre til irreversible ødeleggelser av omtrent 1,5 kvadratkilometer fjellnatur – sannsynligvis enda mer.
Kraftverket vil forringe og fragmentere et svært snørikt høyfjellsområde, med en unik flora som finnes svært få andre steder i Norge, og ellers i verden.
Høyfjellsfugler som fjellrype, snøspurv, fjæreplytt og sandlo hekker i det aktuelle området. Disse artene er allerede under press fra klimaendringene.
Kraftverket vil fragmentere landskapet og grønne korridorer mellom Stølsheimen landskapsvernområde og den nye nasjonalparken som er under utredning i Masfjordfjella.
Fjernvirkningene av kraftverket – både når det gjelder synlighet av turbinene og lysblinkene deres – vil være svært omfattende.
Hvorfor trenger vi naturen?
Overlevelse: Naturen gir oss alt vi trenger for å overleve: mat, vann, luft og ly. Jorden, plantene og dyrene er grunnlaget for hele næringskjeden.
Helse og velvære: Studier viser at tilgang til natur har en positiv innvirkning på både fysisk og mental helse. Å tilbringe tid i naturen kan redusere stress, angst og depresjon, og styrke immunforsvaret.
Rekreasjon og fritid: Naturen gir oss muligheter for rekreasjon og fritid. Å være i naturen kan være en kilde til glede, inspirasjon og fornyelse.
Økosystemtjenester: Naturen gir oss en rekke såkalte økosystemtjenester, som for eksempel pollinering, regulering av klima og vannrensing. Disse tjenestene er helt nødvendige for menneskeliv og samfunnsutvikling. Naturens evne til å lagre karbon er for eksempel en viktig økosystemtjeneste som bidrar til å regulere klimaet, beskytte jord og vann, og opprettholde biologisk mangfold.
Derfor er inngrepsfrie naturområder så viktige
Energiutbygging har de siste fem årene vært hovedårsaken til hele 55-60 prosent av reduksjonen i inngrepsfri natur.
Store, sammenhengende naturområder med urørt preg, inngrepsfri og villmarkspreget natur har særlig stor betydning for naturmangfoldet. De fungerer blant annet som leveområder og forflytningskorridorer for arter som trenger store eller uberørte områder.
Inngrepsfri natur brukes derfor som en av flere indikatorer for målet om at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Nedgangen i inngrepsfri natur indikerer derfor en utvikling som samlet sett er negativ for naturmangfoldet.
I tillegg er inngrepsfri natur viktig for reiseliv, klimatilpasning og friluftsliv, spesielt det enkle, tradisjonelle friluftslivet med mindre grad av tilrettelegging.
Inngrepsfri natur i Norge (INON) bør derfor være et av de viktigste vurderingskriteriene for om et prosjekt kan gjennomføres eller ikke. I tillegg bør man være oppmerksom på den økologiske og friluftslivsmessige betydningen av store, sammenhengende områder med urørt preg – altså områder som kanskje har et eller flere inngrep fra før, som for eksempel vannkraftverk, men som likevel har intakte natur- og opplevelseskvaliteter.
Karbonlagring og klimagassutslipp
Ved omfattende utbygging er det risiko for et samlet negativt klimaregnskap.
Selve anlegget og tilhørende infrastruktur vil påvirke naturlig karbonopptak og -lagring i store områder, i tillegg kan anleggsarbeidet føre til direkte utslipp fra grunnen. Det er også viktig å understreke at man ikke må undervurdere karbonlagring i fjellnatur. NINA publiserte i 2020 en rapport som viser at det er langt større karbonopptak i fjellnatur enn tidligere antatt, samtidig som det fortsatt er store kunnskapshull om karbonfangst og -lagring i norske økosystemer.
Video: Nei til vindkraftanlegg i Modalsfjellene i Stølsheimen
I strid med internasjonale avtaler
Norge kan omstille seg til et utslippsfritt samfunn uten mer vindkraft i natur- og friluftsområder. Vi har store muligheter for energisparing og energieffektivisering, i tillegg til muligheter for å produsere ny energi med langt mindre naturtap.
Å realisere Modalen vindkraftverk vil være i strid med internasjonale avtaler som Norge har ratifisert, når det gjelder å redusere naturtap og ivareta naturmangfoldet.
Biofokus gjennomførte i fjor en større naturkartlegging av planområdet for vindkraftverket. Her ble det registrert flere titalls rødlistede arter, hvorav mange også er rødlistet internasjonalt.
Hva ble funnet?
35 rødlistede arter
1 ubeskrevet soppart i slekten Inocybe
702 funn av rødlistede arter ble funnet
6 ulike rødlistede naturtyper
Store, sammenhengende arealer med truet fjellnatur over 800–850 moh.
