Villreinens leveområder er under press. Slik kan du ta hensyn dersom du ferdes i et villrein-område.
Villreinen er på forskjellig vis truet, blant annet på grunn av utbygging av kraftverk, veier og hyttefelt. De taper stadig i kampen om arealene, kunstige barrierer hindrer villreinen i å bruke sine naturlige trekkruter, og de lar seg lett forstyrre og fortrenge.
Også du som bare er på besøk i villreinfjellet, kan påvirke dyra negativt. Villreinen er svært sky, og det skal derfor lite til før dyrene lar seg forstyrre. De vil ofte oppdage oss lenge før vi ser dem.
Slik kan du ta hensyn til villreinen på tur:
Følg merkede løyper
Hold deg i ro hvis du ser villrein, slik at den kan trekke unna uforstyrret
Bruk kikkert og hold avstand
Hold deg lavt i terrenget og beveg deg slik i vinden at dyra ikke får lukta fra deg
Ha kontroll på hunden og følg regler om båndtvang
Dette er viktig hele året, men spesielt på våren under kalving og på vinteren når tilgangen til mat er begrenset. Vi skal ikke slutte å bruke fjellet, men vi kan sammen ta hensyn, og DNT jobber for at det skal være enkelt å gjøre det.
Usikker på om du skal besøke et villreinsområde?
Villreinen lever i fjellområder over hele Sør-Norge. Det finnes ti nasjonale villreinsområder i Norge. Disse er:
Flokkene av villrein på fjellet i Sør-Norge er regnet som de siste livskraftige bestandene av denne arten i Europa. Vi har derfor et særlig ansvar for å ivareta villreinen og dens leveområder. Villreinen er samtidig svært sky og sårbar, mens dens naturlige levevis og leveområder er under et stadig større press.
Foto: Olav Strand/NINA
Hvorfor trenger villreinen så mye plass?
Den norske reinen er tilpasset et liv i fjellet, uten skogen å gjemme seg i og med svært marginale livsvilkår. Og i motsetning til våre andre hjortedyr, lever reinsdyra i flokk. Disse kan variere fra grupper på noen titalls opptil flere hundre dyr. Hovedgrunnen til at de lever i flokk, antas først og fremst å være et forsvar mot rovdyr.
Fordi reinsdyra lever i flokk og matfatet samtidig er svært begrenset, er det naturlig at de også har behov for store områder. Klima, vegetasjon og terreng er avgjørende for tilgangen på mat fra år til år og til ulike årstider. Vår- og sommerbeitene finner reinen helst i frodige områder der snøen smelter tidlig og det er tilgang på gress og andre plantevekster. Vinterstid finner de gjerne områder med lite snø og godt med lav.
Villreinen er på en stadig vandring mellom disse områdene. At de samtidig er svært sky og lett lar seg stresse og forstyrre fra beiting, kalving og hvile, gjør bare plassbehovet større og dyra ekstra sårbare.
Dette gjør DNT
DNT jobber for et friluftsliv med minst mulig fotavtrykk, og ønsker å bidra til å forbedre villreinens situasjon. Derfor har vi flyttet både stier og hytter for å gi villreinen bedre plass, sprer informasjon om villreinvennelig ferdsel, og stenger flere av hyttene våre i den sårbare kalvingsperioden. Fremover er vi også innstilt på å gjøre mer.
Du kan lese mer om hvordan DNT jobber med villrein her.
Tap av arealer og barriereeffekter har ført til en kraftig oppsplitting og innskrenkning av villreinens leveområder. Som et resultat av dette, er de norske bestandene av villreinen nå delt opp i flere ulike områder.
Hvordan kan man vite om det er villrein eller tamrein man møter på i fjellet? Av utseende er de rimelig like. Noe av villreinen har også helt eller delvis opphav fra tamrein. Det enkleste er nok å vurdere ut fra kartene: Er man i et villreinområde, så er det villrein, og er man i et tamreinområde, så er det tamrein. Dette er selvsagt grenser dyrene ikke forholder seg til, så det kan forekomme unntak.
Tamreinen er et såkalt semidomestisert (halvtamt) dyr, som får jevnlig oppsyn, som blir flyttet mellom ulike beiter, og som kan få tilgang på fôr i situasjoner med matmangel. Tamreinen lever likevel et nokså vilt liv sammenliknet med andre produksjonsdyr, selv om den normalt ikke er like sky som villreinen. Dette er uansett dyr som også er vare for forstyrrelser. En grei regel kan derfor være å forholde seg til rein som om alle er av den ville sorten.
Les mer om sporløs fersel
Allemannsretten gir oss lov til å ferdes, raste og høste i utmark, men vi har også plikt til å ta hensyn til naturen, hverandre og grunneiere. Sporløs ferdsel handler om at ingen skal kunne se at du har vært på tur i naturen når du forlater den.
Reinsdyr har en svært godt utviklet luktesans, og den kan bli vár folk på svært lang avstand. Blir den først skremt, så løper den gjerne også langt. Forflytning stjeler energi og tid til beiting går tapt. Særlig uheldig blir det dersom dyra samtidig fortrenges fra viktige kalvings- og beiteområder.
Reinsdyra er ekstra sårbare i tiden rundt kalving, og trenger derfor særlig ro i perioden 15. april – 15. juni.
Studier viser at villreinen gjerne unnviker et område dersom trafikken av fotturister kommer over et visst nivå. Det betyr at en godt brukt tursti også kan fungere som en barriere som dyra ikke vil krysse.
Dette betyr likevel ikke at folk skal slutte å gå i fjellet, men ved å ta litt ekstra hensyn og velge bort sårbare områder og sårbare tider, så kan vi bidra til å gjøre livet til reinen litt enklere.
