Dette betyr karttegn og farger

Kart er en form for kodespråk, og det inneholder tegninger og farger som symboliserer ting på kartet. Når vi skal lese kart må vi kjenne disse tegnene, slik vi må kunne bokstaver for å lese en bok. Fargebruken er skarpere på orienteringskart enn på turkart, men grunnprinsippet er det samme.

Karttegn står forklart på alle kart, men det kan være lurt å lære seg dette:

Blått er vått (vann, elver, myrer)
Svart er hardt (hus, steiner)
Gult er kult (åpent område, lett å komme seg frem)
Grønt er ikke skjønt (tett skog og vanskeligere å komme seg frem)
Brunt er høydekurver som sier noe om terrengformasjonene
Hvitt er vanlig skog

Annonse:

Målestokk

Kartets målestokk indikerer hvor mange ganger kartet er forminsket. Dersom målestokken er 1:50 000, betyr det at kartet er forminsket 50 000 ganger. 1 cm på kartet vil med andre ord være 50 000 cm, altså 500 m, i terrenget. I skog og mark er orienteringskartene i målestokk 1:10 000 og 1:15 000, mens turkartene er i målestokk 1:25 000 eller 1:100 000. Hele Norge er kartlagt med 1:50 000- kart, så du kan bruke kart og kompass uansett hvor du er.

Tips:

Legg fingeren over de to siste nullene i målestokken. Da finner du hvor mange meter 1 cm på kartet er i terrenget.

Å orientere kartet

Når man skal finne ut hvor man er og hvor man skal gå for å komme seg fra et punkt til et annet, må man aller først orientere kartet. Det vil si å holde kartet slik at det stemmer overens med terrenget. Da skal nord på kartet peke mot nord, dvs. at øverste del av kartet peker samme vei som den røde delen av kompassnålen.

Legg kompasset vannrett på kartet slik at marsjretningspilen blir parallell med meridianene eller rutenettets nordlinjer, og peker mot nord på kartet.
Drei så hele kartet, med kompasset på, til magnetnålen ligger rett over nordretningspilen i bunnen av kompasshuset.

Nå er kartet orientert. Grovt kan man orientere kartet etter synlige linjer i terrenget (vei, elv, jernbane, kraftlinjer, innsjøer).