Hvordan plukke matsopp
Å plukke sopp er som å gå på skattejakt. Du må lete etter godbitene, og når du står der ved en gullgul skogbunn full av kantareller, har du glemt strevet.
Skrevet av: Kari Kløvstad
Fra sensommeren til frosten kommer er det sopp nesten alle steder, bare det er fuktig nok i været. På sopptur må du glemme alt om å følge stien fra A til B, sette ned tempoet og bevege deg inn i skogen eller rundt på fjellet. Utstyret er enkelt, du trenger kurv og kniv, og gjerne en soppbok. Betalingen er god: Gratis mat, mosjon og forhåpentligvis en fin turopplevelse.
Hos noen dukker det opp store fareskilt på netthinnen når de hører om soppsanking. Er det ikke farlig når vi vet at det finnes flere svært giftige sopper?
Bli trygg på noen sopparter
Johs Kolltveit, leder av Norges sopp- og nyttevekstforbund, anbefaler nybegynnere å starte med å bli kjent med fire–fem gode sorter.
– Lær deg i tillegg de veldig giftige, som hvit fluesopp og spisslørsopp, og glem alt imellom. Da kan du i begynnelsen gå etter den matsoppen du kan, for så å bygge opp kjennskapen til flere andre. Dette er lettere enn folk tror, sier han.
På en god dag i skogen kan du tråkke rundt i forskjellig sopp på alle kanter. Det er lett å bli forvirret.
– Neste steg for deg som vil lære mer, er å bli med på en organisert tur eller melde deg på et soppkurs. En god soppbok er også svært nyttig.
Vær nøye
Har du plukket sopp du er usikker på, kan du oppsøke en av de mange soppkontrollene rundt om i landet. Kontrollene er i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund, åpne for alle og det er gratis å få soppen sjekket. Johs Kolltveit har stått på mang en soppkontroll opp gjennom årene.
– Hva er den største feilen soppsankerne gjør?
– De har all soppen de finner i en plastpose og ber oss plukke ut det som er spiselig. Da risikerer de at vi ber dem hive alt, fordi det ikke er mulig å bare ta ut det giftige, sier Kolltveit.
– En god løsning er å plukke den matsoppen du er sikker på i en kurv, og er det ukjent sopp du vil ha kontrollert, kan den legges i en egen papirpose.
Han understreker at plastposer er bannlyst på sopptur.
– Jeg anbefaler å bruke papirposer eller aller helst en soppkurv. Et annet råd er å holde seg til sopp som er frisk og fin, og gjøre grovrengjøringen ute i skogen. Du ville aldri ha tatt med deg råtten salat og kjøtt med mugg hjem fra butikken, sier fagmannen.
Trening må til
Du går ikke fort når du plukker sopp, men du skal ikke undervurdere helseaspektet. Ofte klatrer du opp og ned i ulendt terreng, og får en fin tur i frisk luft.
Til slutt kommer hovedspørsmålet fra alle nybegynnere. Hvor finner en matsopp?
– Det er som å fiske. Du lærer deg etter hvert noen plasser, og får trening i å vurdere terreng og underskog. Blikket må sveipe for å saumfare område etter område, og etter hvert blir det færre bomturer. Gå ut av skogsveiene og inn på småstiene, anbefaler Kolltveit.
Litt god sopp kan sette en ekstra spiss på hverdagsmaten, og høyne for eksempel fiskekaker til et gastronomisk måltid. Hvis du er på fjellet eller i skogen, kan du bare steke soppen i smør og gjerne tilsette litt løk, salt og pepper. Men husk grunnregelen om at sopp skal varmebehandles godt, og noen arter i minst 15 minutter. Sopp er også ferskvare. Den må enten tilberedes og spises med en gang, eller gjøres klar for frysing eller tørking.
Disse soppene kan du plukke:
Blek piggsopp
Hvelvet, uregelmessig hatt med hvit til gulhvit farge. Tørr, fast og kjøttfull. Undersiden er hvitaktig med ulike lange pigger. Stilken er hvit til gulhvit.
Kantarell
Traktformet, kjøttfull og eggegul med gaffeldelte, tykke ribber under hatten. Stilken er gul.
Matriske
Hatten er velvet, senere noe traktformet, oransje og grønnflekkete. Skivene og stilken er oransje, med grønne flekker. Gulrot-farget melkesaft som blir vinrød etter 15 min.
Steinsopp
Halvkule til hvelvet hatt i ulike brunnyanser. Hvit kant, rørlag under hatten i hvitt og gult til gulgrønt. Stilken er lys brun med hvitt årenett øverst.
Disse skal du IKKE plukke:
Spiss giftlørsopp
Først kjegleformet, senere hvelvet; oransje til rødbrun. Skivene oransje, rustbrune til kanelbrune, og stilken rødbrun med okergule slørbelter og litt fortykket basis.
Hvit fluesopp
Hvit, glinsende, kjeglesenere klokkeformet, ofte skjev hatt. Skivene er frie og hvite. Stilken er flosset, med ring og knollformet basis med poseformet slire.