Helene ble hekta - Slik kommer du i gang med hytte til hyttetur i fjellet

Hvor mange hytte til hytte-turer har du gått?

Det har blitt 8 hytte-til-hytte turer, av ulik lengde. Den lengste turen varte i 13 dager, mens den korteste varte i 4 dager. Det er noe eget med å gå lange hytte-til-hytte turer, for da kommer man i et helt spesielt modus.

For min del kjenner jeg at jeg bruker rundt 3 dager på å koble helt av fra "det moderne livet". Det tar tid å venne seg til å ha dårlig telefondekning, og at det eneste fokuset dreier seg om å gå, oppdage en ny hytte, spise og bli kjent med nye mennesker. Ingen forpliktelser og ingen forventninger. Det er noe eget med det.

Hva husker du best av på din aller første tur?

Min aller første hytte-til-hytte tur var en 4-dagers tur i Rondane. En rute som ligger på ut.no og heter "Rondane på langs". Det jeg husker best fra denne turen var følelsen av å komme frem til Grimsdalshytta. Dette var den første overnattingen på turen, og er til dags dato fortsatt en av mine favoritthytter. Den er utrolig hyggelig, med små hytter på tunet med blomsterkasser i vinduene og gress på taket. Hytta har en flott utsikt, hyggelig vertskap og god mat med lokale råvarer. 

Etter middagen tok jeg med meg et glass rødvin ut på nærmeste knaus, satte meg i lyngen og skuet ut over solnedgangen. Jeg husker at jeg tenkte at "Nå er jeg i gang. Nå gjør jeg det!". Jeg hadde lenge tenkt på å gå hytte-til-hytte, men aldri tatt steget. Men nå gjorde jeg det, og attpåtil alene. 

Hvilke av disse turene er mest minnerike for deg og hvorfor?

Den mest minnerike turen er da jeg gikk DNTs langtur Ryger. Dette er min lengste sammenhengende tur, og det var en utrolig mestringsfølelse å komme frem etter 13 dager. For å kunne ha mer frihet på turen, gikk jeg turen med telt, slik at jeg hadde fleksibilitet til å ta lengre eller kortere dagsetapper avhengig av vær og dagsform. Jeg var likevel innom hver hytte på ruta, enten for å slå av en prat med hyttegjestene, ta et dagsbesøk for å lade powerbanken, eller for overnattinger og hviledager.

I løpet av denne turen opplevde jeg alle mulige typer vær, og var gjennom alle mulige typer stemningsleier. Men nettopp dette var også det som gjorde turen så fin og minnerik. 

Hvorfor er hytte til hytte-tur noe du velger å gjøre igjen og igjen?

For min del handler det om fem ting: 

• Enkelheten:
  På hytte-til-hytte tur lever du et veldig enkelt liv. Mer ting betyr tyngre sekk, og det tvinger deg til å innse at du faktisk ikke trenger så mange ting i livet som du trodde. Og at de tingene som koster minst kanskje er de som ender opp med å bety mest for deg. Som gnagsårplaster.  
• Tiden:
  I hamsterhjulet som er den moderne verden, lever de fleste av oss i en hverdag hvor det aldri er rom for å stoppe opp. Men på lange turer er det ikke like mye som skjer, og ting tar mer tid. Det tar den tiden det tar å gå til neste hytte. Og kanskje man ikke får bordsetting til middagen på den betjente hytta før kl 20:00. Men det gjør ingenting, for det er ingenting som haster uansett. Å la hodet få tid til å kjede seg, er den beste ferien jeg kan gi det. 
• Menneskene:
  Jeg har møtt så utrolig mange hyggelig folk, i alle aldre, og med mange ulike bakgrunner. Jeg elsker å høre deres historier og bli kjent med dem. De jeg har truffet har alle på en eller annen måte inspirert meg, motivert meg, lært meg noe eller gitt meg en god latter. Disse møtene på hyttene eller på stiene, minner meg om at det å sitte rundt leirbålet og fortelle historier er noe menneskene har gjort i flere tusen år.
• Naturopplevelsene:
  Min erfaring er at naturopplevelsene blir sterkere når man går hytte-til-hytte både fordi man ofte får mulighet til å komme til steder som ikke er like tilgjengelige på en dagstur. I tillegg tror jeg at når man har fått roet hvilepulsen, samtidig som man er litt mer sliten, vil man både være mer mottakelig for opplevelsene, og de vil samtidig oppleves sterkere.
• Mestringsfølelsen:
  Ved å gå hytte-til-hytte tur, er det flere ulike lag av mestringsfølelse. Du har de daglige mestringsfølelsene, som at du har kommet frem til en hytte, eller at du har klart å krysse en litt stri bekk uten å få vann i fjellskoene. Men så har du også den store mestringsfølelsen av å komme frem til den siste hytta, når du har gått flere dager i fjellet. Da føler man seg rett og slett ganske tøff. 

Har du noen gode råd til helt ferske hytte-til-hytte-gåere?

Start i det små 
Ta en tur som du mener er overkommelig for deg, både i antall dager og lengde. Sjekk at dagsetappene ikke blir for lange. Skal man gå flere dager i strekk, blir dagene fryktelig lange dersom etappene ikke er tilpasset ditt nivå og du hver dag føler at du er en vridd klut som har kjempet seg frem for å akkurat rekke frem til middagen.

Planlegg hva slags type hytte du ønsker å besøke.

Ubetjent, selvbetjent eller betjent? Alle har sine fordeler. Ubetjente hytter har etter min mening mest sjarm, men fordrer jo mer planlegging, siden man må ta med seg mat selv, lage maten selv og vaske ut av hytta før man reiser. Betjente hytter er jo litt mer luksus, men koster jo nettopp derfor også litt mer. Dessuten er de større, og jeg synes det ikke blir de samme dype samtalene med andre turgåere som det blir på betjente eller ubetjente hytter.

Snakk med folk!

Jeg lærer nye ting og plukker opp tips og triks på hver eneste tur jeg er på. Og det er ingen skam å stille spørsmål. Om det er råd om veivalg, utstyr eller matoppskrifter.

Har du noen helt spesielle minner som du ikke ville gått glipp av for alt i verden?

Jeg har to øyeblikk som har spikret seg fast for alltid, begge fra da jeg gikk DNTs langtur Massiv

1. Bestigelsen av Fannaråken. 

Jeg hadde startet altfor tidlig i sesongen, så det var utrolig mye snø i Jotunheimen (spesielt også dette året), og det gjorde at jeg lå bak skjema hele veien. Snøen dekket stien, som gjorde det ikke bare tyngre å gå i, men også mer tidkrevende fordi jeg brukte mye tid på å navigere meg etter kartet i stedet for sti eller T'ene (som tidvis også var dekket av snø). Men jeg hadde booket plass på Fannaråkhytta, og siden dette var i 2020 og under covid, var det ikke mulig å flytte overnattingen til dagen etter, for det var fullbooket i henhold til daværende regler.

Jeg hadde slått opp telt et sted mellom Nørdstedalseter og Sognefjellshytta, og måtte komme meg til Fannaråken på kun én dag. Det var kun 17 km, men så å si alle kilometerne var dekket av snø, og det var i tillegg 1400 høydemeter stigning (pluss en isbre: Fannaråkbreen). Jeg var helt utslitt da jeg kom til toppen. Helt ærlig, så gråt jeg da jeg så hytta. Men herregud, for en utsikt!

Fannaråkhytta er Norges høyestliggende hytte, på 2068 moh. Den kvelden opplevde vi noe betjeningen sa var veldig sjeldent: Klarvær. Og med det kom den mest spektakulære utsikten jeg noensinne har sett: Solnedgang med utsikt over Sognefjorden, Hurrungane og Jotunheimen. Og så, 5 timer senere: Soloppgang med samme utsikt. Måtte selvsagt stå opp på natten for å få med meg den også. 

2. Å møte Ingvild.

På min aller siste dag av Massiv, kun noen få kilometer fra Haukeliseter, ser jeg i det fjerne at det kommer en annen person gående mot meg. Jeg hadde sovet i telt natten før, så jeg hadde ikke snakket med folk på et par dager, og var over snittet pratesyk. Idet vi møter hverandre, stopper vi opp for å slå av en liten prat, slik man ofte gjør i fjellet. Det var ruskete vær, så ingen av oss hadde tenkt å bli stående så lenge. Men det var et eller annet som gjorde at vi ikke klarte å slutte å skravle.

Denne dama skulle også gå Massiv, bare motsatt vei. Så jeg hadde min siste dag på ruta og hun sin første. Vi var nesten like gamle, gikk samme tur, og la etter hvert merke til at vi også hadde samme sko og samme ryggsekk. Nesten komisk. Da vi begynte å bli kalde, fant vi ut at vi måtte gå videre.

Men i dagene etter, tenkte jeg mye på henne, og jeg lurte på hvordan det gikk med henne på turen. Plutselig fikk jeg varsling på Instagram. Hun hadde funnet meg fordi jeg hadde brukt #dntmassiv på bildene jeg hadde lagt ut fra turen. Hun syntes også det  hadde vært en veldig god kjemi, og vi bestemte oss for å møtes i Oslo, hvor begge bor. I dag er Ingvild en av mine beste venninner, og en jeg ikke ville vært foruten i livet mitt.

Hvordan planlegger du i forkant av en tur?

Hva slags hytter jeg skal besøke legger føringer for hvor mye mat jeg må planlegge for å ta med. Utover det pakker jeg så lett som overhodet mulig. Min erfaring er at man trenger mindre klær enn det man tenker. Man trenger ikke mange skift. Det eneste jeg pakker med mer enn én ting av, er undertøy. Utover det er det én t-skjorte, én shorts, én bukse, én tjukk ullgenser, etc. Også har jeg heller med en liten boks med vaskepulver, slik at jeg kan håndvaske klærne mine i en pakkpose og henge de opp en dag det er fint og tørt, evt på en betjent hytte med velfungerende tørkerom.

Sjekkliste på mobilen

Jeg har også opprettet en sjekkliste på mobilen, der jeg har skrevet ned en finslipt pakkeliste, slik at jeg fra år til år slavisk kan følge listen, og på den måten unngå å glemme viktige ting. Min aller første hytte-til-hytte tur tok jeg utgangspunkt i DNTs pakkeliste, men så har jeg fintunet denne år for år ved å fjerne og legge til ting etter egne behov og erfaringer. 

Hva er planen din for sommeren?

I sommer skal jeg gå DNTs langrute Omveien. Den ble opprettet i fjor sommer, og jeg ser veldig frem til turen. Spesielt siden den tar meg tilbake til Jotunheimen igjen.