Hyttevertskapets egne favoritturer

Den Norske Turistforening har over 550 hytter å velge mellom, og svært mange av disse er betjente. Her vil du møtes av et hyggelig vertskap som tilbyr servering av måltider, ofte treretters middag. I tillegg til å være gjestfrie har de lokalkunnskap som få andre, og deres turtips er absolutt verdt å lytte til.

Ren meditasjon

– Fordelen med å bo på Fondsbu fra slutten av januar til begynnelsen av mai er at jeg har fjellet for meg selv i hverdagene. Ikke sjelden tar jeg turen oppover mot Kvitevatnet på en vanlig tirsdag, forteller Solbjørg Kvålshaugen, kjent som mor Fondsbu etter snart 18 år som bestyrer av den betjente hytta.

– Hva er fint med den turen?

– Så snart jeg har lagt Fondsbu bak meg, tråkker jeg langsomt oppover langs Sløtabekken. På toppen åpner landskapet seg. Jeg ser innover mot Vest-Jotunheimen og Uranostinden. Når jeg snur meg, ser jeg Bygdin og mot Galdebergstinden. Det er så fantastisk vakkert, spesielt om vinteren, når alt er hvitt, uberørt. Landskapet skifter, fra det milde og vennlige til det dramatiske og ville. Jeg liker også å gå inn i Mjølkedalen, men favoritten er Kvitevatnet.

Annonse:

– Hvilke ski anbefaler du?

– Aller helst fjellski. Jeg har randoutstyr, men når jeg bruker det, blir alt så teknisk. På fjellski er det tid til å meditere, komme i et annet modus og bare være nær naturen.

– Hva har du med?

– Jeg går gjerne i tre til fire timer, og har alltid med niste, termos, sitteunderlag og litt ekstra klær.

Høyt over hverdagen

– Når du bor midt i indrefileten, er det alltid mulig å komme seg ut litt, selv om dagene er travle. Hos oss er det snø og skiføre fra oktober til juni. Det gir masse muligheter til fantastiske turer rett utenfor døra, forteller Håkon Aarthun. 

- Den er kort nok til at jeg rekker den og lang nok til at jeg får koblet ut. Det er snakk om noen minutter for å kjenne på gleden som setter seg i kroppen, fra topp til tå.

 
– Hva slags utstyr trengs?

– Fjell- eller randoski, feller, skred-søker, søkestang og hjelm.

– Hvor bratt er det egentlig?

– Du kan velge bratthetsgrad, men jeg går turen også fordi jeg er observatør for varsom.no. Samtidig som jeg er ute, sjekker jeg snøen og skredfaren. Slik får gjestene på Haukeliseter alltid siste og mest oppdaterte skredvarsel.

– Hvor ofte har du tid til å gå lengre turer?

– Lysten er der hele tiden. Rogalands høyeste fjell Vassdalseggi er en sju timers drømmetur unna. For gråværsdager har vi to kvistete ruter for fjellski rett utenfor. Dem er det også fint å følge. Og på lørdager slapper jeg av i stampen eller tar badstue. Med andre ord er det et eldorado vi bor i.

Leke hele dagen

- I vinterferien står jeg inne og baker kanelsnurrer, steker vafler og koker kaffe hele dagen. Er jeg utenfor en tur, kommer jeg sjelden lenger enn til grinda. Men jeg gleder meg over alle som er ute og nyter naturen, forteller bestyrer Randi Horghagen på Gjevilvasshytta. Der har hun regjert i nitten vintre.

– Jeg har lært meg å være her jeg er, samtidig som jeg har stor glede av å ha avslørt favorittområdet mitt for Barnas Turlag. Så når jeg ikke har anledning til å dra dit, vet jeg at nye generasjoner friluftsfolk finner veien til paradiset.

– Så du har et paradis. Hva heter det?

– Gjørdøldalen, bare noen kilometer fra hyttetrappa mi. Dit sender jeg barn, foreldre og besteforeldre, ofte med aktivitetsledere fra Barnas Turlag, og der blir de hele dagen. Det er et unikt område, med fin ly på dager med mye vær, mengder av klatretrær, små bakker til skileik og gode bålplasser. For mange er det aller beste ved turen at det er nedoverbakker tilbake til Gjevilvasshytta. Og når de kommer hit, fortsetter mange med skileik på jordene utenfor. Da storkoser jeg meg. Å se barn som leker rett fra peisestuevinduet, er stor stas.

 

– Når tar du turen til Gjørdøla selv?

– Januar og april er favorittmånedene mine. I januar nyter jeg lyset. I april går jeg litt lenger, opp mot Høghøa, og finner tørre moserabber der jeg kjenner at sola varmer og at livet vender tilbake til fjellet.

Mellom dagsturhyttene i Bymarka

Det er vanskelig å peke på en favoritt-tur når alt vi har rundt oss er drømme-mål. Tid er det aldri nok av. På dager da sola skinner og forholdene er optimale, starter jeg likevel gjerne med en marka-tur, forteller Jesper Jørgensen. Han har vært bestyrer på markahytta Rønningengård i Bymarka utenfor Trondheim i to år nå, kombinert med jobben som driftssjef i Trondhjems Turistforening.

– Hvilken markatur er det?

– En av de fineste klassikerne i By-marka starter med en busstur fra byen og opp til Skistua. Jeg liker å starte høyt, for da er det fin utforkjøring ned til Grønnlia. Er jeg heldig, er hytta allerede åpen og jeg får kjøpt dagens første vaffel og en kopp kaffe. Etter en behagelig pause fortsetter turen langs Skjellbreia til Rønningen. Å komme fram til hytta mi er alltid godt, for her er det som regel masse oppgaver som venter.

 

– Hva er det beste med turen?

– Den kan gås hele året, på ski og til fots, og du kan starte når du vil på dagen. Turen er variert, rik på kontraster og har få oppoverbakker, og kanskje best av alt: Du kan dra til og fra med kollektivtransport. Det setter jeg stor pris på, jeg som ikke er bileier.

– Hvor lang tid bruker du?

– Jeg liker å si at jeg bruker alt fra to timer til en dag. Noen bruker til og med to dager, for de velger å overnatte i gapahukene eller i lavvoen på Rønningen gård. Andre ønsker eller kan kanskje ikke, gå hele turen. Da er de hjertelig velkommen til oss for å kjøpe kanelsnurr og vaffel. Vil de steke pølser på bål, er det selvfølgelig en mulighet.

Den milde Jotunheimen

– Om vinteren er det rolig i ukedagene oppe hos oss. Da har jeg tid til å være ute, både for å gå på ski sjøl og for å kjøre opp løypene for gjestene våre. Noe av det fineste jeg vet, er å ta turen opp til Brurskardet og Heimdalshøe. På toppen snur jeg meg og ser tilbake mot Gjendesheim, over mot Knutshøe og Besseggen og nyter det vakre landskapet vi lever i, forteller Marius Haugaløkken. Bestyreren har de siste ni årene holdt orden i sysakene på Gjendesheim. Han setter ekstra stor pris på vintergjestene som blir noen dager og utforsker hele området.

– Hva liker du med turen opp til Brurskardet?

– Mange syns Jotunheimen er bratt, men denne turen viser den milde siden av fjellområdet samtidig som man stiger opp og får utsikt. Terrenget er åpent, lett å gå i og blir aldri ekstremt.

 

– Hvem passer turen for?

– Turen er kvistet og kjørt opp hele vinteren og passer egentlig for alle, både voksne og barn. Det fine er at du kan snu når du vil, eller gå helt til Heimdalshøe og belønnes med en nydelig nedkjøring mot campingplassen på Maurvangen. Gjennom vinteren har vi en del kurs og fellesturer, og da drar folk gjerne opp i dette området og øver på fjellsikkerhet, og ender kanskje oppholdet med en vintertur over Besseggen. Da får de det beste vi har å by på.

– Hvor lang tid bruker du på turen?

– Jeg beregner vel fem timer. Husk matpakke, termos, vindsekk og dun-jakke, og ta en real pause for å nyte utsikten.