Fotografenes favorittutsikt

Klassisk Lofoten-utsikt

«Nesten uansett hvor man befinner seg i Lofoten, er utsikten fantastisk. Om det er fra en korallhvit sandstrand, fra bryggekanten i et fiskevær, eller som her – fra en fjelltopp.

Jeg har satt opp teltet mitt på ryggen mellom Kitinden og Litljordtinden, og jeg ser sola gå ned bakom den spisse toppen Kjerringa. Nedenunder ruller bølgene inn over Kvalvika.

Det blir ikke mye søvn denne natta, for bare et par timer etter at sola går ned i havet, er den på vei opp igjen. Natta og lyset og naturen er magisk, og da må det fotograferes!»

Annonse:

Kjøkkenvinduet på hytta på Blefjell

«Det er nok ikke den mest spektakulære utsikten. Men det er utsikten fra kjøkkenvinduet på hytta på Blefjell i Telemark. Her sitter jeg ofte og drikker morrakaffe, mens tåka nede i lavlandet siger oppover.

Det er en perfekt plass. To timer fra Oslo, lite folk, ti minutter så er jeg over tregrensa og kan traske innover et av de fineste høyfjellsområdene på det sentrale Østlandet.

Jeg har vokst opp her, ungene mine har vokst opp her, og forhåpentligvis er det flere generasjoner som skal få oppleve nøyaktig det samme.»

Toppen av Kyrkja - i hjartet av Jotunheimen

«Kyrkja i Jotunheimen, 2032 meter over havet. Eg har inga aning om kor mange gonger eg har besøkt dette fjellet. Mest åleine, ofte med gode vener, iblant som fjellførar og også som bryllupsfotograf.

Eg har vore her i tjukk tåke og stri vind, på gnistrande kalde vinterdagar og på seine sommarkveldar med gylne skyer i horisonten.

Fjella rundt er dei same, men utsikta forandrar seg alltid – årstidene, vêret og lyset sørgar for dét. Difor går eg aldri lei, og for meg er dette hjartet i Jotunheimen.»

Den absolutte stillhet i Gudvangen

«Bildet er tatt i Gudvangen på en regnværsdag. Store deler av Nærøyfjorden har ofte rolige forhold og egner seg bra for nybegynnere. Jeg liker å padle sent på kvelden eller tidlig på morgenen, siden det er mindre trafikk på fjorden og ofte helt stille vann.

De roligste stedene i Nærøyfjorden er ved elven i Gudvangen og området ved Bakka. Av enkle fjellturer i området anbefaler jeg Rimstigen fra Bakka.

Undredal, Aurlandsvangen og Flåm er andre fine bygder i dette området. Alle stedene har gode plasser for å legge ut kajakk.»

Øyidyll på Skrova

«I Skrova finner du en liten butikk, skole, kafe, fiskemottak, og alt det andre man trenger her i livet; storslått NATUR!

Det er et lite fjell her som heter Skrovafjellet (281 moh.). Der finner du verdens fineste utsikt, som du ofte kan nyte sammen med ørnene som seiler rundt deg.

Du ser Lofotveggen på den ene siden og fastlandsveggen mot Hamarøy, Steigen og Bodø på den andre. På gode dager ser du Værøy langt ute i havet.

Det lille fjellet du ser på bildet er Lillemolla, og under deg har du flere nydelige strender.»

Barndomsminner fra Haugsnatten

«Det er vanskeleg å velge éin topp, det er så mange fine. Men ein av favorittane mine er ein liten topp som heiter Haugsnatten, som ligg i heimbygda mi i Leveld i Ål kommune. Det tek ikkje lange tida å gå opp, 45 minutt om du går i rusletempo, ein halvtimes tid om du er rask.

Men utsikta er av dei beste: her ser ein bygda framom seg, med alle gardane og jordene, bak dei ligg skogen og oppom skogen ligg fjella Blåbergo, Lauvdalsbrea og Reineskarvet. Det er rett ned på framsida, men lunt og trygt i skogen om det skulle blåse.

Turen er best å gå i tidleg kvelding, når ein ser solnedgangen over alle fjell og vidder. Kanskje er det nostalgien som gjer toppen fin, alle minner frå middagar på termos og eller nistestopp med besteforeldre. Eller kanskje er det at utsikta er heime. Den får meg i alle fall alltid til å puste ordentleg ned i magen, kjenne meg trygg og varm.

Det finnst sikkert meir spektakulære toppar, ytterst på Hallingskarvet eller på Store Skagastølstind, men denne er lett tilgjengeleg for alle – gamle som unge, og har den lunaste utsikta eg veit om.»

Lutvann - dronningen av Østmarka

 

«Mange må gå langt for å nyte sin favorittutsikt. Jeg går i ti minutter, kler på meg en våtdrakt og dykker rett ned i den. Turene til Lutvann, «dronningen» i Østmarka, begynte for ti år siden. Mangel på god sikt i Oslofjorden, lite tid til å reise bort og sterke abstinenser etter å få fridykket i naturen, og ikke bare opp og ned langs en line, sendte meg inn i skogen.

Den tidligere drikkevannskilden er omgitt av bratte fjellvegger og skog. Vannet er 54 meter dypt, kaldt og til tider veldig klart, noe som er uvanlig i Oslomarka. Akkurat som årstidene over vannlinjen forandrer naturen seg under.

Abbor, canadarøye, meterlangt siv, gressplener, overheng, huler, steinras og gigantiske trær som høststormene har sendt ned skråningene, er bare noe av det du kan se under snorkling og dykking i Lutvann. Siden vannet ligger senket ned i skogen, vil lys og skygge variere mye.

Dette er en av hemmelighetene til Lutvann. Er du på riktig sted til rett tid, kan det bli en spektakulær audiens hos Dronningen av Østmarka på en klar sensommerdag. I verste fall får du bare en fin svømmetur gjennom granskogen.»

Svimlende vilt på Store Trolltind

«Et av de flotteste klatreminnene jeg har fra Romsdalen, er fra en tur jeg hadde opp Nordøsteggen på Store Trolltind – for mange år siden – sammen med søsteren min Rannveig. Selve klatringen opp ryggen er ikke spesielt krevende, og fjellkvaliteten er til tider litt løs, men alt dette er glemt når du står der oppe.

Fra den majestiske eggen har du en av Romsdalens flotteste utsikter. På den ene siden ser du rett inn i Trollveggen med sitt svimlende stup, og på den andre ned på Adelsbreen. Jeg har vært opp der flere ganger siden. Hver gang blir jeg slått av hvor store og ville omgivelsene er der oppe. På bildet er Olav Kristoffer Mork på vei opp.

Bildet ble tatt mens jeg jobbet med å ta bilder til boka Romsdal Eksponert. Utsikt tilbake mot Nordre Trolltind og ned i Romsdalen. I bakgrunnen ser vi blant annet Blånebba, Vengetindene, Kvanndalstind og Romsdalshorn.»

Magisk morgonstund på Tåkeheimen

«Hytta låg der som ein vag skugge i alt det grå. Vi snubla nærmast inn i hytteveggen, medan vi famla og leita etter neste varde. Truleg er det mange som ikkje har fått oppleve anna enn grått her oppe på Tåkeheimen.

Morgonen etter har lyset i rommet endra seg, du kjenner det på kroppen allereie før du har opna auga, at det er lysare, lettare. Vi er spente tilskodarar idet sceneteppet går opp, og konstanterer raskt at vi har fått dei beste plassane i salen.

Den beste utsikta er kanskje den som gjer seg kostbar, som trugar med å halde seg skjult, men som likevel vel å syne seg og ønske deg god morgon medan du gnir natta ut av augene på ein litt klam hems, 1072 meter over havet.»