Vi har som ambisjon at DNTs hytte- og rutenett skal være Norges mest bærekraftige ferie- og fritidstilbud. Hyttedriften skal være basert på klimavennlige løsninger, lav ressursbruk og gi minst mulig fotavtrykk i naturen, og vi skal ta hensyn til dyreliv og sårbar natur når vi etablerer hytter og ruter.
Overtakelse av bygg
DNT har som mål at hyttene våre skal gi minst mulig fotavtrykk i naturen. Når vi etablerer nye hyttetilbud, er førstevalget vårt derfor å overta og istandsette eksisterende bygg, framfor å bygge nytt. To nye hyttetilbud er Haravolden ved vakre Lysvatnet i Fosen og Hovlandhytta i Finnemarka nord for Drammen. Begge disse var eldre familiehytter som ikke lenger var så mye i bruk, og som Fosen Turlag og DNT Drammen har overtatt, istandsatt og gjort tilgjengelige for allmennheten. Slik kan mange ha glede av hyttene, og de gamle byggene tas vare på.
På Vettismorki har DNT Oslo og Omegn reist en ny selvbetjent hytte av gammelt tømmer fra et tidligere stølshus. Med betydelig innsats fra frivillige ble huset tatt ned, ødelagte stokker erstattet og huset klargjort med ny rominndeling. Frivillige har bygget grunnmur på tuftene etter et gammelt fjøs, gjenreist stokkene, snekret innredning og skåret torv til taket. Prislappen er under hva det hadde kostet om alt var nytt, og gammel kunnskap og kulturarv har blir videreført.
Et tilskudd til DNT sitt tilbud er nybygget på Torfinnsbu i Jotunheimen, som huser DNTs første selvbetjente badstue. Bygget er nesten utelukkende bygget av gjenbruks- og overskuddsmaterialer. Bindingsverk, takkonstruksjon og bjelkelag er gjenbrukt trevirke fra det gamle regjeringskvartalet, som er kjøpt via byggevarehuset Ombygg. Til tak og gulv er det brukt overskuddsmaterialer fra andre byggeprosjekt, og dør og vinduer er kjøpt brukt på finn.no. Selv om bygningsmaterialene måtte transporteres en bit, har man likevel spart miljø og klima ved å unngå å kjøpe nytt.
DNT Oslo og Omegn har gjennom flere prosjekter gitt nytt liv til hele bygg eller bygningsdeler. Dette har vært gamle laftehus som er velegnet for å ta ned og sette opp igjen på nye plasser. Noen ganger kan deler av byggene være råteskadet, og eieren har ikke sett noen økonomisk verdi i å vedlikeholde dem. Men for DNT har de representert en betydelig restverdi. Låven på Breivoll Gård er bygget av tømmeret fra to eldre bygg, et svalgangshus og en utløe. Dette har blitt flotte sove- og oppholdsrom i en ny låvekropp. Gevinsten er både historie i veggene og lavere pris enn et nybygg.
Før man merker en ny sti er det lurt å kartlegge naturen langs ruta og vurdere om området tåler økt besøk. I Østmarka utenfor Oslo ønsket DNT Oslo og Omegn å knytte sammen turstinettet mellom Rælingen i nord og Enebakk i sør. Først planla de å merke et eksisterende tråkk over en naturskjønn kolle, men naturkartleggingen viste at det var mye skogsfugl i området. Man lot derfor være å merke tråkket over kollen og valgte i stedet å tilrettelegge og merke en rute som leder turgåere rundt kollen. Denne ruta ble litt lengre og ikke fullt så fin, men fungerer godt. Ikke minst får skogsfuglen den roen den trenger.
Se veileder for Natur- og miljøvurderinger av ruter og turmål
Flytting av sti på Romeriksåsen
I Skotjenfjellet og Snelligsrøysene naturreservat på Romeriksåsen har våtere klima og økt bruk medført slitasje langs deler av DNT stien som gikk gjennom et myrområde. DNT Oslo og Omegn søkte derfor Statsforvalteren om å få flytte stien, slik at man fikk kanalisert ferdselen vekk fra den sårbare myra og over til et tørrere underlag som var mindre utsatt for slitasje. Slik fikk de både skånet myra og gjort det enklere for de turgåere og ferdes i området.
Trillestien mellom Blankvannsbråten og Kopperhaugen er en viktig forbindelse gjennom Oslomarka, men den har vært i dårlig forfatning og det har vært problemer med terrengslitasje der stien går gjennom en vernet slåttemark. DNT Oslo og Omegn og Oslo kommune tilrettelegger derfor en ny trillesti i det som allerede er en ryddet skiløypetrase samtidig som at den gamle stien stenges. Den vernede slåttemark vil bli restaurert, og skilting skal hindrer fortsatt sykling i det vernede området. Ved å tilrettelegge og kanalisere ferdselen bort fra den sårbare blomsterenga, tar man både vare på naturmangfoldet, forebygger terrengslitasje og åpner langt bedre turmuligheter for dem på hjul.
I 2020 fikk Stranddalen turisthytte nytt energisystem, med solceller på takene, samt batteribank og ny generator. Strøm fra solcelleanlegget fordeles direkte til forbruk eller batterilagring, og på dager med lav energiproduksjon og høyt forbruk produseres strøm fra generator. I 2020 dekket solstrøm omtrent halve energibehovet på hytta og Stavanger turistforening tok dermed et stort steg mot fossilfri drift. Det arbeides med å redusere energibruken og utvide anlegget, slik at dieselforbruket på sikt kan fases helt ut.
Rauhelleren turisthytte på Hardangervidda som eies og drives av DNT Drammen og Omegn, fikk i 2021 montert 380 kvadratmeter med solcelleanlegg på tak og fasader. 200 kWh med batterier lades via solcellepanelene slik at hytta forsynes med strøm gjennom hele døgnet. Aldri før har det blitt gjort en så omfattende omlegging, så langt til fjells, og uten tilknytning til strømnettet. Prosjektet fikk derfor støtte fra ENOVA. Mens 95 prosent av energien tidligere kom fra dieselaggregat og oljefyr, drives Rauhelleren nå hovedsakelig på ren, egenprodusert energi.
På Snytind-hytta har Vesterålen turlag prøvd ulike vindmøller som supplement til solpanel i det mørke vinterhalvåret. Tidligere møller har ladet dårlig eller havarert i hardt vær, men siden 2021 har turlaget testet en ny type vindmølle, WT10 fra APRS World, som er konstruert for å tåle ekstremvær på opptil 70 m/s. Denne er lydsvak, lader godt og holder batteribanken full gjennom hele vinteren. Selv om vindmøller er mer krevende å montere og drifte enn solpanel, viser dette at vindmøller kan fungere godt som ekstra energikilde, også på værutsatte plasser.
Schulzhytta i Sylan er Norges nordligste betjente hytte. Med 32 sengeplasser og 1000 overnattinger i året drives hytta helt uten innlagt strøm eller dieselaggregat. Solcelleanlegget gir nok strøm til brannvarsling, lys og mobillading. Varmtvannet varmes med ved, og mat tilberedes på gass. Selv med full hytte vaskes oppvask, klær og sengetøy for hånd. Effektiv energibruk gjør at gjestene får akkurat samme tilbud som på andre betjente hytter – og mange hevder at Schulzhytta er den triveligste av Trondhjems Turistforenings hytter.
Med 150 000 besøkende i året er Gaustatoppen et av Norges mest besøkte turmål, og i høysesongen selges det nesten 1000 vafler daglig på Gaustatoppen turisthytte. Søppelhåndtering var derfor en utfordring. Tidligere har vertskapet håndtert opp mot 40 sekker søppel hver dag, og turgåere har reagert på søppel fra andre turgjester i området. Men så ble det tatt søppelgrep: Søppeldunkene er fjernet og vaflene serveres i miljøvennlige poser med turtips og en oppfordring til gjestene om å ta med søppelet hjem. Resultatet har blitt merkbart mindre søppel i terrenget, og avfallsmengden har gått drastisk ned.
