Her finner du høringssvar som sendes fra DNT nasjonalt og enkelte andre innspill til myndighetene.
2025
Høringssvar til endringer i folkehelseloven
God helse skapes der vi lever livene våre, og her finnes det stort potensial i frivilligheten og det organiserte friluftslivet. Frivilligheten er til stede i hele landet, og representerer et sted å høre til, være i aktivitet, og å gjøre noe meningsfylt for seg selv og for andre. Derfor mener DNT at det er svært positivt at lovforslaget legger opp til mer og bedre samarbeid med frivillige organisasjoner.
Innspill til Stortingets behandling av naturmeldingen
Regjeringens foreslåtte naturmelding beskriver utfordringene vi står ovenfor på en god måte, men inneholder få konkrete tiltak og virkemidler som kan gjøre dette til en reell handlingsplan for å innfri naturavtalen. DNT, WWF, Naturvernforbundet, Sabima og Natur og Ungdom setter sin lit til at Stortinget retter opp dette, og foreslår her ni tiltak Stortinget, som et minimum, bør stemme for når de behandler naturmeldingen.
De siste årene har mange natur- og kulturbaserte reisemål opplevd stor besøksvekst som fører med seg muligheter, men også utfordringer knyttet til slitasje. For å sikre et bærekraftig reiseliv trengs en helhetlig besøksforvaltning rundt de mye besøkte reisemålene. Samtidig mener DNT at bruk av norsk natur, med bakgrunn i allemannsretten, bør være gratis for både innbyggere og besøkende. DNT mener derfor man bør være tilbakeholdne når det gjelder innkreving av lokale besøksbidrag.
Dersom regjeringen velger å gå videre med en ordning for et lokalt innkrevd besøksbidrag, mener vi det er behov for å bearbeide og ytterligere presisere lovforslaget. Muligheten til å innkreve besøksbidrag bør begrenses til reisemålene og kommunene hvor behovet er størst, og ordningen må inngå i en mer helhetlig løsning for besøksforvaltning.
Høringssvar til forskrift om håndtering av farlig stoff
De aller fleste av DNTs hytter ligger i områder hvor det ikke er annen bebyggelse, infrastruktur, eller bilvei frem, og mange hytter har med det svært begrenset mulighet for transport av varer. Dette fører til at det er behov for å, blant annet, oppbevrare større mengder brannfarlig gass av kategori 1 og 2.
For DNT er det viktig å tilby et trygt og sikkert tur- og hyttetilbud. Sikker håndtering av gass er en del av dette arbeidet.
DNT har lenge ønsket en avklaring på forskriftsmessig riktig håndtering av gass ved våre hytter, slik det kommer frem av dette forslaget. DNT er derfor postive til DSBs endringsforslag.
Innspill om vernede vassdrag til partiene på Stortinget
I stortingsmeldingen Førebudd på flaum og skred (Meld. St. 27 (2023-2024)) åpnes det opp for utbygging av verna vassdrag dersom dette gir vesentlig flomdemping. Dersom Stortinget vedtar stortingsmeldingen slik den er formulert i dag, vil det bety en alvorlig svekkelse for de verna vassdragene. Dette bør få alle alarmer til å gå hos dere som har ansvar for å ta vare på vår unike elvenatur. Vi må kunne stole på at naturen som er vernet, forblir vernet og ivaretatt for framtidige generasjoner.
Innspill til områdeplan for gondolbane på Sulafjellet
En gondolbane opp Sulafjellet vil føre til massive naturinngrep i et svært viktig natur- og friluftsområde. DNT ber derfor statsråden si nei til planene når han skal vurdere Statsforvalterens protest mot kommunens vedtak om å bygge gondolbane. Gondolen som er foreslått opp Sulafjellet, er del av en større og bekymringsverdig utvikling med flere gondolplaner i hele landet, og ministerens avgjørelse vi ha stor prinsipiell betydning.
Naturbaserte løsninger må ha førsteprioritet i arbeidet for å forebygge og sikre flom og skred. I mange områder er natur ødelagt eller endret i så stor grad at dette øker risikoen for flom, skred og ulykker. Økologisk kunnskap og mulighetene som ligger i bruk av økologisk godt fungerende natur eller restaurering av forringet natur må vektlegges mye mer enn stortingsmeldingen legger opp til.
Areal- og naturforvaltningen trenger tydeligere virkemidler for å ivareta både økologisk godt fungerende natur, og trygge løsninger for skred- og flomsikring. Vi mener at flere relevante lover, slik som plan- og bygningsloven, skogloven, og vannforskriften, må styrkes og benyttes mer aktivt for å prioritere naturbaserte løsninger.
Norsk natur er under alvorlig press, og summen av mange små og store naturinngrep har ført oss inn i en naturkrise. Derfor er det er alarmerende å se at regjeringens naturmelding i stor grad legger opp til en videreføring av dagens politikk, og at regjeringen bare har som mål å «redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer». Dette står ikke i forhold til målene i naturavtalen om å stoppe og reversere tapet av natur.
Skal vi klare å snu naturtapet, trenger vi tydeligere styring, og en omstilling i arealforvaltningen som gir naturen styrket rettsvern i lov, forskrift og statlige planretningslinjer, samt gjennom tydeligere føringer for kommunenes arealbruk.
Høringssvar til vilkårsrevisjon for Røldal-Suldal kraftverk
DNT mener NVE må ta hensyn til at de opprinnelige utbyggingene i Røldal og Suldal innebar svært store naturinngrep. I vilkårsrevisjonen bør natur- og friluftslivshensyn spille en grunnleggende rolle, og vilkårsrevisjonen bør bøte på skadene fra eksisterende utbygging.
Søknaden om opprusting og utviding av kraftverkene i Røldal-Suldal innebærer store naturinngrep. Vi ser verdien av at eksisterende kraftverk opprustes og utvides, fordi slike prosjekter gir mindre skadevirkninger på natur og miljø enn mange andre energiprosjekter. Generelt er vi derfor postivie til slike prosjekter fremfor ny utbygging, så lenge det stilles strenge miljø- og friluftslivskrav til slike prosjekter.
Innspill til stortingsmelding om droner og luftmobilitet
Samtidig som droner kan bidra til flere samfunnsnyttige formål, kan økt bruk av droner også føre til mer støy og flere forstyrrelser på friluftsliv, samt dyre- og fugleliv. Parralelt får vi stadig færre naturområder som er frie for menneskelige forstyrrelser. Vi mener deror man bør vudere å utvide dagens krav om sertifisering til å gjelde alle som skal fly droner. Dette vil sikre at alle dronepiloter har en viss kunnskap om hvordan ta hensyn til dyreliv og andre som bruker naturen.
Å kartlegge friluftslivsområder er et av de viktigste verktøyene vi har for å ta vare på friluftslivsområder. DNT er derfor glade for at Miljødirektoratet utarbeider en metode for å kartlegge regionale friluftslivsområder og vurderer forbedringer i metoden for kartlegging av kommunale friluftslivsområder. For at slike kartlegginger skal bli best mulige, er vi opptatt av at en må bruke en mest mulig enhetlig metode på tvers av kommune- og fylkesgrenser, at kartleggingen oppdateres jevnlig, og at den brukes aktivt i arealplanleggingen.
DNT er positive til forslagene om at natur- og friluftsliv fortsatt skal være et grunnleggende premiss for en ny motorfersellov, og at motorferdsel i utmark begrenses til det som er nødvendig. Vi støtter forslagene om å bruke plan- og bygningsloven for å fastsette områder for motorferdsel, men etterlyser materielle rammer for planprosessene.
DNT mener likevel at natur- og friluftslivsinteressene bør styrkes ytterligere i lovforslaget. For de nytteformålene som tillates, mener vi det er rom for ytterligere forenklinger. For DNT sin drift, og for vintertilbudet og sikkerheten i fjellet er det viktig at mulighetene til persontransport videreføres der dette har vært tradisjon. Vi har også behov for en egen hjemmel for frakt av utstyr i forbindelse med tilrettelegging av stier og turveier.
Innspill til stortingsmeldingene om klima og natur
Natur- og klimakrisene løses ikke uavhengig av hverandre, og DNT er glade for at stortingsmeldingene om klima og natur utarbeides i sammenheng.
For å lykkes, må vi sette mål innen alle samfunnsområder. Vi må være langt mer restriktive i hvor vi tilltater nye naturinngrep, bruke ressurser og areal mer effektivt, bygge mindre nytt, redusere forbruket vårt, og fase ut fossil energi. I tillegg må naturen få et sterkere rettsvern i dag, og det bør innføres krav om arealregnskap, arealnøytralitet og planvask av eldre kommunale arealplaner.
Høringssvar til vilkårsrevisjon for Aurlandsvassdraget
NVE må bruke vilkårsrevisjonen i Aurlandsvassdraget til å restaurere natur i et sterkt skadet vassdrag. Med minstevannføringer og habitatforbedrende tiltak kan vi skape bedre levekår for artene ved Aurlandsvassdraget, som også vil ha store fordeler for friluftslivet.
Aurlandsdalen er et viktig frilufslivsområde, hvor det blant annet finnes flere DNT-hytter. Dette må tas hensyn til i villkårsrevisjonen. Friluftsliv og naturmangfold er verdifult for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Helseefektene av friluftslivet er viktige for både den fysiske og psykiske helsen vår, men nedprioriteres ofte i spørsmål om samfunnsplanlegging og energiutbygging.
Innspill til statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet
Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet er et svært viktig virkemiddel for å innfri de internasjonale forpliktelsene våre i møte med natur- og klimakrisen. Planretningslinjene må være mer ambisiøse når det gjelder å stanse tap av natur, og bør ha like tydelige, konkrete og ambisiøse føringer som de statlige planretningslinjene for klima og energi.
Derfor mener DNT at:
Kommunene må sette like ambisiøse mål for å redusere nedbygging av sårbar natur, som for klimaomstilling.
Hensynet til viktige arealer for friluftsliv, naturmangfold og karbonlagring må styrkes
Retningslinjene for fritidsbebyggelse og villrein må bli tydeligere og mer ambisiøse
Vektingen av ulike hensyn i planene må bli mer konsistent og tydeligere
Det må stilles krav om arealregnskap og dokumentasjon i planprosessen, samt om regionale planer for utbyggingsgrenser
Innspill til statlige planretningslinjer for klima og energi
Natur- og klimakrisen krever et paradigmeskifte i hvordan vi bruker arealene og ressursene våre. Overgangen til et lavutslippssamfunn må ikke gå på bekostning av viktige natur- og friluftslivsområder, og det er viktig at vi ser natur- og klimakrisen i samenheng.
Det er positivt at retningslinjene for klima og energi har blitt mer konkrete, men fortsatt er det behov for tydeliggjøring og konkretisering. Dette gjelder særlig:
At hensynet til natur bør styrkes i enkelte av retningslinjene, slik at klima og natur ses mer i sammenheng
At retningslinjene for planprosess og beslutningsgrunnlag knyttet til klimagassreduksjon og energieffektivisering blir klarere
At det bør stilles konkrete krav til bruk av planverktøy, arealregnskap, og ny vurdering av gamle arealplaner som har negative konsekvenser for klima
At retningslinjene bør gi flere konkrete retningslinjer for statlige myndigheters egen drift, virksomhet og arealplanlegging på tilsvarende måte som for kommunene.
At det må stilles krav om retningslinjer for valg av arealer, samt at regionale planer og prognoser for energiproduksjon ligger til grunn, før kommunene setter av areal til energiproduksjon.
Høringssvar til strategi for å bevare kystens kulturmiljøer
Bevaring av kystens kulturmiljøer går hånd i hånd med bevaring og tilgjengeliggjøring av kystnatur, og er en forutsettning for at friluftstradisjoner langs kysten kan videreføres. Kysten er under sterkt utbyggingspress, og strategien bør være tydeligere på at det viktigste tiltaket vi har for å bevare kystens natur- og kulturmiljøer, er å hindre hindre ytterligere nedbygging.
Det er bra at strategien legger vekt på ny bruk av kystens kulturminner. Dette er noe vi har lang erfaring med. På Furøya utenfor Tvedestrand og Torungen fyr, har vi åpnet turisthytter i tilknyttning til kulturminner, slik at flere får glede av disse.
Fleksibilitet og tilpassningsvilje i forvanltningen av kulturmiljøer langs kysten, er viktig, og bidrar til at for at flere verdenevrdige kulurminner kan tas i bruk på nye og bærekraftige måter.
Høringssvar til forslag om omdanning av Opplysningsvesenets fond
Opplysningsvesenets fond eier store skog og utmarksaraler, samt presteboliger og kulturhistoriske byggninger. Det er viktig at disse forblir i det offentliges eie og forvaltes til det beste for felleskapet. Ved omlegging av fondet, vil det mest hensiktsmessige være at fondets skog- og utmarksarealer overføres og integreres i Statskog sin drift, slik at man sikrer en helhetlig forvaltning av alle statens skog- og utmarksareale.
Det er positivt at EU vil øke andelen fornybar energi, men dette må ikke skje på bekostning naturen. Derfor må vi styrke arbeidet med energieffektivisering, bruke grå arealer til utvikling av nye energianlegg, og stimulere til bruk av solenergi i private og offentlige bygg. Like viktig som å finne områder hvor det kan bygges ut ny energi, er det å definere områder hvor det ikke skal etableres vindkraft, bakkeanlegg for sol, og liknende.
Videre trenger vi konsesjonsprosesser som sikrer ivaretakelse av natur, som baserer seg på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og som sikrer medvirkning og involvering. Tidlig avslag for kraftprosjekter i områder der det ikke bør bygges ut mer, kan effektivisere arbeidet med konsesjonssøknader.
Høringsinnspill til representantforslag om uavhengige utredninger av naturverdier
Forslaget om uavhengige utredninger av natur er godt, og bør bli vedtatt og implementert i den reviderte forskriften om konsekvensutredninger.
En konsekvensutredning skal belyse virkningene av foreslåtte planer og tiltak på for miljø og samfunn, slik at politikerne kan ta kunnskapsbaserte beslutninger. Med dagens system både bestiller og betaler utbygger for konsekvensutredninger, og står fritt til å bestille en ny utredning av en annen aktør, dersom de ikke “liker” den første utredningen.
Arealpolitikken spiller en nøkkelrolle for å unngå en forsterket klima- og naturkrise. Derfor trenger vi konsekvensutredninger som er så grundige og presise som mulig.
DNT mener at inngrepsfrie natur- og friluftslivsområder ikke må åpnes for utbygging til solkraft. Slike områder har unike kvaliteter, og opplever høyt utbyggingspress fra før. Områder som er avsatt til landbruk-, natur-, og friluftsformål, samt reindrift, bør i utgangspunktet ikke åpnes for solkraftutbygging.
Bakkemontert solkraft bør først og fremst etableres på grå areal, og i alle tilfeller medføre et minimum av varige naturinngrep. For å oppnå dette, må naturen få et styrket rettsvern, blant annet med hjemmel for tidlig avslag, og ryddige og demokratiske plan- og konsesjonsprosesser.
DNT støtter at nye solkraftsanlegg må melde inn planlagte konsekvensutredningsprogram. Grensen for når et anlegg må meldes inn, bør senkes betraktelig, men det bør utredes om solkraftanlegg i grå areal kan unntas for denne meldeplikten for å fremme utbygging i allerede nedbygd natur. DNT støtter ikke forslaget om å heve grensen for melding av kraftleidninger fra 15 til 50 km.
Det bør gis hjemmel for tidlig avslag, da dette er et godt verktøy for å rydde i køen av konsesjonssaker og få ned sakshandsamingstiden. Hjemmelen bør inneholde grenser for prosjekter som ikke er samfunsøkonomiske lønnsomme og/eller medfører store arealkonflikter.
Innspill til representantforslag om nasjonal ramme for vindkraft
Oppfølging av EUs fornybardirektiv i form av en nasjonal ramme for vindkraft, kan ha flere uheldige virkninger. Fornybardirektivet legger blant til grunn at det skal etableres såkalte «acceleration areas" eller «go-to-areas», med raskere saksbehandling for fornybar kraft. Det kan komme i konflikt beskyttelse av naturområder, og svekke den demokratiske forankringen av slike prosjekter. DNT mener det er viktig med et god kunnskapsgrunnlag før en eventuelt setter i gang nye kraftprosjekter, og støtter derfor ikke dette forslaget.
DNT er svært bekymret for mengden fornybarutbygging som er foreslått i Finnmark og Nord-Troms. Norge har forpliktet seg til å stoppe og reversere tapet av natur i naturavtalen. Prosjektene som nå er foreslått i Finnmark, bryter med dette, og rammer blant annet friluftslivet hardt. Vi er også bekymret for konskevensene den massive utbyggingen vil ha for urfolks og samiske rettigheiter til tradisjonell natur- og kulturutøving.
Det er svært viktig at eventuelle nye inngrep i urørt natur er godt utredet. Likevel er kunnskapsgrunnlaget om arktisk natur er mangelfult. Det er svært bekymringsverdig.
DNT støtter en konsesjonspliktgrense for solkraftanlegg på 5MW, og mener grensen bør gjelde for melding, utredningsporgam og konsekvensutredning. DNT advarer mot en konsesjonspliktgrense på 10MW, da dette tilsier vesentlig større arealinngrep som bør vuderers på av vassdrags- og energimyndighetene.
DNT er svært bekymret over det raske og pågående tapet av natur. Presset på naturen er særlig stort fra fornybarprosjekter over hele landet, både fra vind, vann, og -solkraft. Derfor er det avgjørende å styrke naturens rettsvern og iverksette mekanismer som tidlig avslutning for å styre denne utbyggingen bort fra viktige natur-, kultur-, og friluftslivsområde
Flere av endringene departementet foreslår, er en etterspurt lovfesting av forvaltningspraksis som vil bidra til å gjøre konsesjonsprosessen mer transparent og etterrettelig.
DNT er enige med totalberedskapskommisjonen i at innsats fra frivillig sektor er avgjørende i både fred, krise og krig, og støtter kommisjonen i at frivilligheten må få en større rolle i det nasjonale beredskapsarbeidet.
DNT støtter videre kommisjonens anbefalinger i at frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner bør styrkes gjennom en reell økonomisk satsing.
Det er avgjørende å styrke besøksforvaltningen i kommunene for bærekraftig reiseliv og lokalsamfunn, og for å ivareta allemannsretten.
Utvalgets modell med et nasjonalt innkrevd besøksbidrag som forvaltes lokalt er et spennende og nytenkende forslag, og vi støtter at ordningen utredes nærmere.
Utfordringer ved forvaltningen av naturbaserte reiselivsmål bør løses gjennom informasjon, tilrettelegging og kanalisering, og begrensninger i allemannsretten må holdes til et absolutt minimum, slik også utvalget påpeker.
Fellesgoder som tilrettelegges av frivilligheten, må sikres finansiering, og foreslåtte godkjennings-, sertifiserings- og konsesjonsordninger for tilbydere av kurs og turer, bør ikke gjøre aktiviteten til frivillige lag og foreninger vanskeligere. Frivilligheten er en bærebjelke for den norske friluftslivstradisjonen.
DNT støtter forslaget om å gjøre Østmarka til en nasjonalpark på grunn av områdets viktige naturverdier, og betydningen området har for friluftsliv. Vernet må ta hensyn til at Østmarka er et populært friluftsområde. Det er videre viktig at det lages en god besøksforvaltningsplan og at det settes av tilstrekkelig med midler til besøksforvaltning.
Den internasjonale naturavtalen som Norge har forpliktet seg til, krever at vi tenker annerledes rundt måten vi behandler natur på. Arealendringer og nedbygging av natur er den aller største trusselen mot naturmangfoldet.
Det trengs et paradigmeskifte i arealforvaltningen. Vi må bygge mindre og mer arealeffektivt, utbedre og fornye framfor å bygge nytt, og vi må være langt mer restriktive til hvor vi tillater nye naturinngrep.
DNT har de siste årene iverksatt flere tiltak for å bedre situasjonen for norsk villrein. Målet vårt er at det fortsatt skal være mulig å drive et enkelt og naturvennlig friluftsliv i villreinfjellet, basert på kunnskap, god tilrettelegging og opplyste veivalg.
Med riktig tilrettelegging og aktiv bruk av informasjon, kan vi finne løsninger som kan ivareta villrein og friluftsliv.Regjeringen bør bygge videre på en politikk som er basert på en god balanse mellom bruk og vern.
Tiltak som har konsekvenser for folks tilgang til villreinfjellet, bør baseres på et best mulig kunnskapsgrunnlag og en helhetlig tilnærming til utfordringene.
Samlet innebærer disse forslagene dramatiske begrensninger for det enkle friluftslivet. Forslagene rammer driften til mellom 50 og 60 DNT-hytter. Konsekvensen vil være et langt dårligere tilbud for allmenheten og friluftslivet, men dette er dårlig beskrevet i utkastet til tiltaksplaner.
For å komme frem til gode, helhetlige løsninger som sikrer både friluftsliv og villrein, må de positive konsekvensene for villreinen vurderes opp mot konsekvensene for friluftslivet. Deretter må det vurderes om det skal iverksettes kompenserende tiltak som kan dempe konsekvensene for friluftsinteressene. Mange steder kan det være aktuelt å stenge deler av et tilbud, men så kompensere dette ved å utvikle nye tiltak andre steder som ikke i samme grad forstyrrer villreinen. Denne type avveininger er i liten grad gjort i de oversendte tiltaksplanene.
Sulafjellet er et viktig friluftsområde, og det eneste større naturområdet i kommunen hvor en kan oppleve natur og fjellandskap fritt for menneskelige forstyrrelser. Forslaget om å bygge en gondolbane opp Sulafjellet, med restaurant, utkikkspunkt og ziplines innebærer massive inngrep i et unikt ogt verdifult naturområde.
Til tross for at inngrepene i naturen er redusert fra tidligere forslag, vil forslaget fortsatt ødelegge kvalitetene området har for det tradisjonelle friluftslivet, og muligheten til å oppleve sammenhengende og urørt natur vil forsvinne. Vi mener at planforslaget strider med nasjonale og regionale føringer om å ivareta viktige friluftslivsområder, naturmangfold og inngrepsfrie naturområder.
Via Feratta Hornelen er et ikonisk landemerke og mye brukt turmål i Sogn- og Fjordane. Å stenge Via Ferattaen for allmennheten, vil stride med reguleringsplanens formål om å tilgjengeliggjøre anlegget for allmennheten. Hensynet til sikkerhet må ivaretas på andre måter enn å stenge allmennheten ute, og vi oppfordrer til å finne en løsning som både ivaretar sikkerheten og formålet om å gjøre rutene tilgjengelig for allmennheten, slik en har godt med Via Feratta-ruter andre steder i landet.
Høringssvar om vindkraft på land og endringer i lovverket
Det nye plan- og konsesjonssystemet for vindkraft på land har i svært liten grad ført til bedre rettsvern for naturen, og det finnes ingen nye juridiske kriterier eller retningslinjer for lokalisering av vindkraftanlegg som setter grenser for naturinngrep i anleggsområdene.
Det er på høy tid å sette en grense for konsekvenser som ikke kan aksepteres. Dette kan gjennomføres ved revisjon av energiloven og/eller innføring av en vindkraftforskrift, og bør gi saksbehandlingsregler, kriterier for tidlig avslag, hensyn til natur-, kultur- og friluftslivsverdier, retningslinjer for lokalisering, og retningslinjer for samordning mellom myndigheter, sektorlovverk og internasjonale direktiver og konvensjoner.
Innspill til tildelingskriterier for havvind (Utsira Nord)
Havvindutbygging må skje på naturens premisser, og vilkår for naturhensyn for energiutbygging på land må også gjelde til havs. DNT er skuffet over at natur- og miljøhensyn i liten grad har blitt tatt hensyn til i utkastet til tildelingskriterier for utbygging av havvind i Utsira Nord. Natur- og miljøhensyn må vektlegges tyngre i den videre prosessen.
Innspill til tildelingskriterier for havvind (Sørlige Nordsjø II)
Havvindutbygging må skje på naturens premisser, og vilkår knyttet til naturhensyn for energiutbygging på land må også gjelde til havs. DNT er skuffet over at natur- og miljøhensyn i liten grad har blitt tatt hensyn til i utkastet til tildelingskriterier for utbygging av havvind i Sørlige Nordsjø II. Natur- og miljøhensyn må vektlegges tyngre i den videre prosessen.
Arealbruk og arealbruksendringer er den største kilden til tap av natur. I tillegg påvirker klimaendringer naturmangfoldet og naturfaren i viktige friluftslivsområder.
Arealbruksendringer og naturtap truer store inngrepsfrie naturområder, nærnatur, og muligheten til å drive enkelt og tradisjonelt friluftsliv. Naturen trenger et sterkere rettsvern, og derfor mener vi at alle kommuner bør føre natur- og arealregnskap, at det er behov for en egen fornybarforskift med grenser for naturinngrep og retningsliner for sakshåndtering, og at det bør stilles krav om uavhengige konsekvensutredninger i forkant av utbygginger.
DNT fraråder sterkt at Jostedalsbreen gondol bygges. Dersom gondolbanen bygges, medfører det irreversible inngrep i urørt natur, tett på et breområde med nasjonalparkstatus. Det er lite forenelig med forpliktelsene fra naturavtalen. Areal er en avgrenset ressurs og nedbygging av inngrepsfri natur bør prioriteres til formålene med størst samfunnsnytte.
En gondol er et omfattende byggverk, og vil ødelegge for det enkle og tradisjonelle friluftslivet, blant annet ved at muligheten til å oppleve samanhengende urørt natur vil forsvinne.
Uttalelse om endringer i energiloven og plan- og bygningsloven
Lovendringene som er foreslått, skal svare på et stortingsvedtak der intensjonen var å gi kommunene mer kontroll i saker om vindkraftutbygging. DNT mener at dette ikke har blitt svart ut på en god måte, og at mange av forslagene ikke virker tilstrekkelig gjenomarbeidet. Flere av endringsforslagene er svakt begrunnet, konsekvenser mangelfult utredet, og tiltekt ny praksis og prosess er ikke godt nok forklart. Forslagene fra regjeringen innebærer svært avgrenset handlingsrom for kommunene, og gir lite rom for innsyn og medvirkning i avveininger knyttet til natur- og miljøinteresser ved lokalisering og utforming av vindkraftanlegg.
Sulafjellet er et viktig friluftsområde, og det eneste større naturområdet i kommunen hvor en kan oppleve natur og fjellandskap fritt for menneskelige forstyrrelser. Forslaget om å bygge en gondolbane opp Sulafjellet, med restaurant, utkikkspunkt og ziplines innebærer massive inngrep i et unikt ogt verdifult naturområde.
Planforslaget vil ødelegge kvalitetene området har for det tradisjonelle friluftslivet, ved at muligheten man har til å oppleve sammenhengende og urørt natur vil forsvinne. Vi mener også at planforslaget strider med nasjonale føringer om å ivareta viktige friluftslivområder og naturmangfold. DNT fraråder sterkt at utbygger og kommunen går videre med planforslaget.
Innspill til tiltaksplan for villrein (Hardangervidda)
DNT deler bekymringen for villreinen og er opptatt av at vi må finne løsninger som tar vare på villreinen samtidig som vi kan fortsette med friluftsliv i fjellet. Påvirkningsbildet er sammensatt, og det er viktig å ha med seg hele bildet når en vurderer tiltak som kan få store konsekvenser for folks tilgang til fjellområdene våre. Vi mener at summen av forslagene som nå er lagt fram for Hardangervidda villreinområde, går mye lengre enn forventet og vil sterkt begrense muligheten til å utøve friluftsliv på Hardangervidda.
Ved utvikling av et veikart for reiselivet, er det viktig at regjeringen vektlegger både det naturbaserte reiselivet og det alminnelige friluftslivet. Vekst i det naturbaserte reiselivet avhenger av at frivilligheten også sikres forutsigbar finansiering; Tilrettelegging av stier og turmål og beredskapsarbeid ivaretas i dag i stor grad av de frivillige organisasjonene.
Videre mener DNT at det er behov for en styrket besøksforvaltning for å ivareta allemannsretten og sikre bærekraftig utvikling av reisemål og lokalsamfunn.
Innspill til forslag om nye krav til konsekvensutredninger for natur og miljø
At utbygger selv kan utarbeide utredningsprogram og bestille kartlegginger og konsekvensutredninger medfører tillitsutfordringer, mangelfulle undersøkelser, og i enkelte tilfeller underkommuniserte konsekvenser.
DNT mener at et system med uavhengig konsekvensutredning vil styrke kvaliteten på utredningene, og både tilliten til forvaltnings- og konsesjonssystemet, og tilliten til sluttresultatet.
I tråd med naturavtalen skal vi stoppe og reversere naturtapet til lands og til vanns innen 2030. Skal vi nå dette målet, må vi tenke nytt om både vassdragene våre og flomsikring. Valget mellom flomsikring og vern er konstruert, vannraftverk gir ofte svak flomsikring. I stedet bør vi søke naturbaserte løsninger, som kan gi både flomsikring og livet tilbake til modifiserte vassdrag.
Vannkraftutbygging har negative konsekvenser for naturen og friluftslivet. Å verne natur koster, og fører ofte til at en går glipp av økonomisk inntening. Å synliggjøre kostnaden ved å bygge ned natur er ikke like lett, men FN sitt naturpanel anslår at den globale økonomien taper 10 prosent per år på grunn av naturtap.
Ei av dei største barrierene for utbygging av solkraft på bakken er at dette i mange tilfeller medfører store inngrep i natur-, kultur-, og friluftslivsområde (LNFR), som kan skapa motstand og konflikt. Det viktigaste verkemiddelet for meir effektiv utbygging er dermed å prioritere utbygging i grå areal framfor i LNFR.
DNT meiner solkraftproduksjon må skje på naturens premisser og skåne dei viktigaste natur-, kultur,- og friluftslivsområda våre. I tillegg er det avgjerande med opne demokratiske prosessar og gode rutinar for medverknad ved etablering av solkraftanlegg. Plan- og bygningsloven kan i så måte vere eit godt verktøy.
DNT mener at det bør utarbeides forutsigbare og forholdsmessige retningslinjer for kommunale krav til kartlegging og sikring av naturfare der en tilrettelegger for turstier. Det vil blant annet gjøre det enklere å forstå hvilke sti- og turveitiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven.
Stortingsmeldingen for flom og skred bør anerkjenne betydningen bevaring og restaurering av natur har som buffer mot naturfare og klimaendringer. Meldingen bør anbefale konkrete bevaringstiltak som kan bidra til dette.
Lokallagene våre opplever at det oftere går jordskred langs ferdselsruter som følge av hyppigere og mer intenst vær, og at stier krever mer vedlikehold i møte med nytt vær. Økt skred- og flomfare gir strengere krav til sikring av stier, både for å unngå erosjon og skade på rutenettet, men også for å unngå ulykker. For å imøtekomme disse ekstrakostnadene for friluftslivet og frivilligheten, bør det etableres en støtteordning for klimatilpasning av friluftslivet sin infrastruktur.
Høringsvar til stortingsmelding om klimatilpassing
DNT er glade for at utfordringene med samordning av krav til kartlegging og sikring av turstier er tatt på alvor i meldingen. Vi ser fortsatt behov for en tilskuddsordning for klimatilpassing av friluftslivets infrastruktur.
Vi er glade for at regjeringen slår fast at naturbaserte løsninger for flom- og skredsikring skal brukes så langt det er hensiktsmessig. Dette må praktiseres strengt, for å beskytte viktige natur- og friluftsverdier.
Høringssvar til energikommisjonen Mer av alt raskere
Vi er i ferd med å bygge ned de siste restene av urørt natur i Norge. Utredningens tittel, Mer av alt raskere, antyder et bekymringsverdig verdivalg i lys av dette.
DNT har fem hoverbudskap til regjeringen:
Prognosene for det fremtidige kraftbehovet er overdrevet og svært usikre - vi kan ikke drive hasteutbygging for å imøtekomme disse anslagene
Vi må bruke mindre energi i framtiden, og intensivere satsningen på sparing og effektivisering
Vi må utrede og implementere gode metoder for å prioritere blant tilknyttningsvillkår
Naturen må få et bedre rettsvern, og energiloven må revideres
Energien som bygges ut må være naturvennelig og basert på naturens premisser
Lokaliseringen av Davvi vindkraftverk i et av Norges største inngrepsfrie områder er ikke i tråd med FNs naturavtale, som sier at naturen skal stå sentralt i all arealforvaltning. Davvi vindkraftverk er planlagt i Norges nest største intakte villmarksområde, og vil ha alvorlige konsekvenser for truede arter. friluftsliv og urfolk.
Høringsuttalelse til representantforslag om sentralnett
DNT støtter forslaget om å alltid utrede sjø- og jordkabler på linje med luftkabler for å finne løsningene som gir minst belastning på naturen ved utbygging av sentralnettet.
I lys av naturavtalen er det avgjørende å finne gode løsninger for å skåne naturen for unødvendige inngrep. Derfor bør det gjøres grundige utredninger av konsekvensene ved både jord-, sjøkabel, og luftledning, og den mest naturvennlige utbyggingsformen bør velges, selv om dette kan medføre ekstrakostnader.
