Når hytta er målet
Ved Trollfjordhytta er det ingen TV og ikke telefondekning. Da er det lett å ha fokus på maur, blomsterkranser og blåbær.
Skrevet av: Kristin Folsland Olsen
– Det er helt vanvittig å komme opp hit. Man mister litt pusten egentlig!Maren
Mangersnes (34) er på Trollfjordhytta for første gang. Omringet av kvasse tinder med små isbreer, frodige, irrgrønne fjellsider og friske fjellvann, lar hun seg begeistre.
– Det er en utrolig flott opplevelse akkurat når man kommer over kanten og får se hvor hytta ligger. Og med den båtturen inn, så blir det veldig spesielt. Jeg føler dette er mer eksklusivt enn andre turistforeningshytter.
Trollfjordhytta
Ubetjent hytteanlegg som tilhører Vesterålen turlag og består av Store Trollfjordhytta (bygget i 2018) med 12 sengeplasser, Lille Trollfjordhytta (8 sengeplasser), samt en sikringsbu med utedo og badstue. Enkleste adkomst er å gå fra Trollfjorden, omtrent 1,5 time på merket sti i bratt og ulendt terreng. For å komme deg til Trollfjorden kan du bli med turistbåt fra Svolvær padle kajakk, eller eventuelt finne lokal båtskyss fra Digermulen.
Se video av Trollfjordhytta:
Morfars lokketriks
Maren har tatt turen til fjells denne solfylte augustdagen sammen med kjæresten Knut Harald Brun (34), deres to døtre Sara (4) og Alva (1), faren Johannes Mangersnes (58), venneparet Anne-Kristin Knutsen (35) og Torjus Robstad (35), samt deres datter Sunniva (1).
Mens ettåringene satt fornøyde i hver sin bæremeis og lugget mødrene sine i håret på tur opp den bratte steinura, gikk fireåringen Sara nesten hele den tre kilometer lange turen fra Trollfjorden på egne bein.
Med motivasjon i det å jakte på neste røde stimarkering, samt lokkemat i form av sjokolade og kjeks fra bestefar, var det god fremdrift. Det var bare i de aller bratteste partiene hun trengte hjelp. Det er ikke veien som er målet denne gangen, men hytta. Og Trollfjordhytta ligger i fantastiske omgivelser i Trolltindmassivet i Vesterålen.
Kvalitetstid
– Vi har kjent hverandre i mange år. Vi møtes ofte, man da er det gjerne litt mer hektisk, forteller Maren. Målet med denne turen er å tilbringe kvalitetstid i lag.
– Her oppe får man vært skikkelig sammen. Det er ikke noe støy. Det er ikke telefondekning og ikke TV. Her kan vi sitte utenfor hytta og telle maur eller fluer i gresset. Og la tiden gå uten å stresse med noe som helst.
For det er ingen store topper som skal bestiges dette døgnet. Det er skoleboller, pannekaker, pizzasnurrer og de små tingene som får være i fokus. Som å være ett år og sitte barbeint i lyngen og gumle blåbær. Eller være fire år og lære å lage blomsterkrans, bade med de voksne, og få hele «Beste’s» oppmerksomhet.
– Jeg synes det bare er moro å være sammen med ungene ute, sier bestefar Johannes.
– Jeg har likt meg ute i all tid, og det er artig at barnebarna har de samme interessene. Eller, vi får håpe de får det, da!
Norges fineste?
Maren er en hyppig bruker av DNT’s hytter.
– Jeg tør å påstå at dette er den fineste hytta jeg har vært på. Uten tvil. Du kan sitte i sofaen og føle at du sitter ute.
I det natten senker seg utenfor de store panoramavinduene, og tre smårollinger for lengst har tatt følge med Jon Blund, tusler jeg fornøyd, nybadet og kokt, fra badstuen og ned til gammelhytta. Greit nok, denne hytta har ikke like høy standard eller like flott utsikt, men det kan fort vise seg at det er en god investering å gi fra seg den forhåndsbookede underkøya i ny-hytta. Det har vært en koselig kveld. Men jeg trenger ikke dele soverom med noen som har innebygget vekkerklokke på 04.30.