"Nutatur" i Vikedalsfjella

Starter først med å gjengi notatet som ble gitt like i etterkant av turen på Vindafjord Turlag sin facebookside. Turen gikk søndag den 28. september i et mildt, men ganske vindfullt høstvær, omtrent fravær av regn, men ikke så fint vær som vi hadde håpet på da værmeldingen meldte sol og fint i uken før turen. Oppmøte og start for turen var ved veis ende på Roaldkvam, på gården til Geir Torkel Roaldkvam som også var turleder og kjentmann på turen. Nå er vi innerst, i østenden av Fjellgardsvatnet, etter å ha kjørt ca. 15 km oppover dalen fra Vikedal sentrum. Vi er her sentralt i Etnefjella, med relativt kort avstand (i luftlinje) til både Olalia, Etne og Svandalen i Sauda. Geir Torkel ønsker turgåere velkommen (også utenom denne fellesturen) til å parkere på gården hans og starte turen til fjells. Han tar ikke betalt for parkering og har lagt til rette med skilt som viser retning for der turen starter.

Vi startet i samlet flokk under god turledelse av Geir Torkel Roaldkvam og Per Fatland. Geir Torkel gikk først som kjentmann og Per gikk sist i følget og hadde kontroll på opptelling og at alle fulgte med.

Turen starter bratt på veldig tydelig traktorveg oppover til fjells og første mål på denne turen er Roaldkvamsnuten på 755 meters høyde. Når vi kommer opp over tregrensa i ca. 600 meters høyde tar traktorvegen slutt og terrenget flater ut. Nå er det videre i lett, kupert terreng videre til Roaldkvamsnuten på rødmerket sti. De aller fleste i turfølget blir med opp til topps, noen få venter i stikrysset like nedenfor. På toppen er det vindfullt, problemer med å stå oppreist så vi blir ikke her så lenge. Det blir heller en matpause like nedenfor toppen på en lun plass og solen titter også frem nå. Opprinnelig var planen også en tur til Lysevassnuten, også kjent som Lysenuten. Vikedalsbuen sier Lysevassnuten for å skille den fra den andre Lysenuten som ligger opp fra fjorden mellom Vikedal og Sandeid. Vi ble enige om å droppe denne, på grunn av at det ville blitt litt i drøyeste laget, samt at det var veldig mye vind i høyden. I stedet gikk ferden utenom sti videre til Litlalandsnuten på 804 meters høyde. Vi fulgte sørenden av Lysevatnet, før det bærer i sørvestlig retning oppover til Litlalandsnuten. Både noen steder i oppstigningen og på toppen kan vi se Olalihytta. Vi hadde også flere steder utsikt til Lysevassnuten.

Oppe på Litlalandsnuten er det god utsikt både over Fjellgardsvatnet og andre veien mot området rundt Olalia. Vindkastene er betydelige her oppe ved toppvarden og vi finner en litt lunere plass litt nedenfor varden for en matbit og litt hvile før siste etappen går nedover til Fjellgardsvatnet igjen. Vi går ikke den veien vi kom ifra, men ned et litt bratt skar nordvestover der vi ser over til Hauganutane ved Olalia, her nederst i dette skaret er det også en hytte, som hører til gården Litlaland som vi nå skal returnere videre til.

Turen videre går på sti (ikke merket) nedover til gården Litlaland, til dels bratt. Før vi er nede kommer vi til Takstein, som har navn etter en taklignende steinformasjon. Vi er nå omtrent nede ved Fjellgardsvatnet igjen, men litt lenger vest enn der vi startet. Siste etappe går østover ut til Roaldkvam igjen, på tildels traktorveg og sti. Siste etappen her er ikke merket, og man bør være lokalkjent for å gå den, sti er heller ikke tegnet inn på kart.

Etter ca. 8 timer på tur er vi tilbake til utgangspunktet igjen. Og klokka tilsier at det var fornuftig å droppe Lysenuten/ Lysevassnuten i dag. Takk for en flott tur i et spennende terreng til flinke turledere, Per og Geir Torkel!

Artikkelen ble først publisert i HT-nytt nr 2, 2025.