Isbreene minker - Breifonn forsvinner

Artikkelen ble først publisert i HT-nytt nr 1, 2022. 

Norske breer

Breer og fonner er viktige deler av norsk natur. De er viktige på mange måter, bl.a. som naturtype, turmål, turistattraksjoner og som leverandør av vann til strømproduksjon. 

For oss fjellentusiaster er mange av fjellområdene våre utenkelige uten breer. Men breene reagerer raskt på temperatur- og klimaforandringer, og de krymper og vokser i takt med vær og klima. 

Norske breer minker faretruende fort og mye

Norske isbreer er nylig blitt kartlagt på nytt. Rapporten Breer og fonner i Norge, som er ført i pennen av Liss M. Andreassen og publisert av NVE i 2022, har registrert over 6000 breenheter, men av disse er det også mange svært små enheter/isrester. Noen av de små enhetene er kommet til på grunn av at større enheter har delt etter avsmelting. 

Rapporten gir et skremmende bilde av utviklingen. Sammenlignet med det samlede brearealet i perioden 1999-2006, har breene i Norge hatt en reduksjon på hele 14 prosent. Breene minker i alle norske fylker. Flere mindre breenheter er helt forsvunnet siden forrige kartlegging. Alle disse ligger i Nord-Norge. En følge av bresmeltingen er at det er dannet 350 nye bresjøer i kanten av isbreene.

Gråfjellsbrea, en sidearm av Folgefonna, er en av de breene som har minket mest. På fire år har breen gått tilbake 320 meter!

Bresmelting er ikke et spesielt norsk fenomen, de skjer over hele kloden som et resultat av de pågående klimaendringene.

Breifonn

En annen svært utsatt bre på våre kanter, er Breifonn. Hvis vi ser bort fra noen mindre isflekker, er Breifonn den sørligste isbreen i landet, og den eneste i Rogaland. Breifonn ligger i ca. 1600 meters høyde på grensen mellom Suldal og Ullensvang (tidligere Odda) kommune. 

Fonn/platåbre

Som navnet sier, er Breifonn en fonn, ikke en bre. Skillet mellom fonn og bre kan være uklart. En forskjell er at en fonn vanligvis har tynnere islag enn en bre. I motsetning til en bre, er det liten eller ingen bevegelse i en fonn. Fonna ligger dermed i ro, og det danner seg stort sett  ikke bresprekker. 

Utvikling

Som nevnt står vesle Breifonn i ferd med å forsvinne. I 1978 hadde den et areal på 2,55 km2. I 2006 var den delt i tre breenheter med et samlet areal på 1,65 km2, der den største var på 1,37 km2. I 2019 har Breifonn delt seg i enda flere enheter med et totalt areal på 0,42 km2, der den største delen nå bare er på 0,26 km2! Breifonn er altså nå i ferd med å forsvinne helt.

Det blankskurte landskapet rundt breen viser også tydelig at breen trekker seg tilbake. For de som ikke har vært på Breifonn er det dermed på høy tid å legge turen dit! Og det er en flott tur både til fots og på ski.

Turen

Breifonn er godt tilgjengelig for turer både sommer og vinter. Det er mange mulige utgangspunkt for turen til breen. 

Vinter og tidlig vår er det en fin skitur fra Midtlæger til Breifonn. Vi går langs Kaldavatnet, på venstre side av Knoda og ned i Blåbergdalen litt sør for hytta. Deretter er det en kraftig stigning opp til Breifonn. For at turen ikke skal bli for lang, er det hensiktsmessig å gå ned i Blåbergdalen til kraftstasjonen ved Røldalsvatnet, der man bør ha gjort avtale om transport for å komme seg tilbake til bilen på Midtlæger.

Sommerstid er det mulig å kjøre anleggsvegen i Blåbergdalen til endes. Her kan vi parkere ved inntaksdammen. Etter et par kilometer går vi sørvestover dalen med Midnuten på høyre hånd. I enden av denne dalen går vi bratt oppover skaret og på venstre side av to små tjern. Her tar vi til høyre for den store, bratte fonna. Stien er ikke merket, men det er satt opp en del småvarder/nødlinger i traseen oppover.

Breifonn ligger skrått nedover mot Breifonntjørna (1414 moh.). Øst for breen er varden på Breifonn, som er Rogalands 4. høyeste fjelltopp med 1616 moh.