Nedenfor finner du en anmeldelse av boka som forteller om kampen for å bevare Saltfjellet og opprettelsen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Forfatter av boka er Terje Øiesvold, som gikk bort i 2024, nær 75 år gammel.
Boka er nylig utkommet og selges i DNT Bodø og Omegn sitt tursenter i Bodø.
Søndag 29. november skal boka presenteres på Nordland nasjonalparksenter; detaljer kommer på senterets Facebook.
Publisert: 08. oktober 2026 Skrevet av:
Geir Tveide
Nyheter
Foto:
Boka inneholder mye faktaopplysninger, flotte bilder og en god fortelling. Den kan absolutt anbefales! Den kan være litt "tunglest", da den hopper litt historisk i framstillingen av hele prosessen fram til dagens vern.
I løpet av den lange prosessen, som startet allerede i begynnelsen av 1930-tallet, har det vært mange som har deltatt og ledet ulike lag/ foreninger og folkeaksjoner. I denne anmeldelsen vil jeg ikke nevne konkrete navn; ingen nevnt - ingen glemt. Det er selve prosessen og resultatet av den lange kampen for å bevare Saltfjellet som har fokus.
Norge har ingen lang historie med vern og befaring av natur. Interessen og forståelsen for å verne natur startet for alvor tidlig på 1930-tallet. Dette gjelder også for vern av Saltfjellet, hvor de første skissene og kartgrunnlag ble lagt fram i 1932 og 1939. Det var lite gehør for denne type vern av store fjellområdet. Fokuset var i større grad på utbygging av vannkraft og industrialisering. Denne tidsånden vedvarte i stor grad også i de første årene etter 2. verdenskrig, i gjenreisningstiden fram til sluttet av 1950-tallet i Norge.
De to første nasjonalparkene i Norge ble etablert tidlig på 1960-tallet. Rondane nasjonalpark i 1962 og Børgefjell nasjonalpark i 1963. Utover på 1970- og 1980-tallet økte antall parker. I dag er det 41 nasjonalparker i fastlands-Norge, med et totalareal på ca 25 000 kvadratkilometer.
Utover på 1970-tallet ble det lagt fram store planer, særlig av Norsk Hydro i samspill med NVE, for en stor vannkraftutbygging på Saltfjellet-Svartisen. I planene inngikk utbygging av Saltdalselva med flere sideelver, Beiarelva med flere sideelver, Nord-Ranautbyggingen med Bjøllåga, Røvassåga, Blakkåge og Tespa. I tillegg til Melfjordutbyggingen og Glomfjorutbyggingen. Det var ulike anslag for hvor stor samlet kraftproduksjon utbyggingene ville få. Alt fra rundt 4 TWh og opp mot 7 TWh. Det realtivt store spriket har nok sammenheng med hvor store basseng som skulle bygges ut, reguleringshøyden og overføringstuneller.
Parallelt med planene for å bygge ut store deler av Saltfjellet-Svartisen vokste det fram en lokal/ regional opposisjon som var sterkt i mot den planlagte utbyggingen. Nordland Naturvernforening, Bodø og Omegns Turistforening og Folkeaksjonen Spar Saltfjellet (stiftet 1973/1978 og nedlagt i 2001) var alle aktører som jobbet for vern av Saltfjellet.
Saltfjelltreffet ble arrangert årlig fra 1982 til 1987, med leir i nordenden av Nordre Bjøllåvatn. Det var mange som holdt appeller, både fra regionen, samiske interesser og mer nasjonale "kjendiser". På Saltfjelltreffet i 1986 var professor og filosof Arne Næss hovedtaler. Det var mer enn 100 fjelltelt på strandsletta, og rundt 600 som var med på treffet.
Etter en lang og intens kamp med stort lokalt/ regionalt engasjement, ble Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark opprettet 8. september 1989.
Terje Øiesvold var leder for Folkeaksjonen Spar Saltfjellet de siste ti årene før nasjonalparken ble opprettet. Han har skrevet sin personlige historie om hvordan man jobbet strategisk og praktisk for å nå fram med argumentene for vern av dette fantastiske fjellområdet, og om det som gikk forut og de seirene som er kommet etterpå.
