Tex-Mex-fest på vindkraft-truet hytte

– ¡Bienvenido!  

Turleder Jane Britt Daae setter sombreroen på hodet og ønsker alle velkommen på mexicansk aften på Skavlabu. Forretten er klar: nachos med ost, hjemmelaget guacamole og en sterk salat.

– Det er mer løk i den salaten enn dere aner, ler hun. 

Rundt det fargerike bordet sitter 16 feststemte deltagere. 

– Det er gøy at det er forskjellige folk som har meldt seg på. De aller fleste kjenner ikke hverandre, men er kommet sammen for å oppleve fjellet og komme inn i denne varme, røde stuen på et fjellplatå, forteller Jane Britt. 

En av dem som sitter rundt bordet, er John Arild Tellevik (67). Han har gått i disse fjellene i over 50 år. 

– Frihetsfølelsen du får her i fjellet, er helt unik. Det er vill, vakker natur. Jeg liker det veldig godt. Her kan du starte turen videre innover Stølsheimen. Du kan gå videre til Vardadalsbu, Norddalshytten og helt til Sognefjorden, sier han og spretter en mexicansk Gringo alkoholfri ingefærøl med lime. 

Planer om storstilt vindkraftutbygging i Modalsfjellene 

Utenfor hytten er det ingen vindkraftturbiner. Men det er ikke sikkert det forblir slik fremover. Norsk Vind har andre planer for fjellområdene her. De vil bygge 97 vindkraftturbiner langs store deler av stinettverket. Turbinene ønskes opp mot 220 meter høye, og området tilsvarer 20.000 fotballbaner. Prosjektet «Hordavind» vil gi 2095 GWh, ifølge Norsk Vind. 

Jane Britt heller en dæsj Broken Taco-saus over den sterke salaten. Kanskje den søte sausen vil mildne den sterke løksmaken noe? Men dette vindkraftprosjektet til Norsk Vind kan ingen saus mildne. Vindkraftplanene er vanskelig å svelge for den erfarne turlederen som har Stølsheimen som sitt favorittområde. 

– Jeg blir skremt. Hele landskapet her vil miste sitt særpreg. Vi er i et veldig kupert høyfjellsterreng som må bli sprengt og knust for at det skal kunne bygges veier til å frakte turbinene inn hit, sier Jane Britt. 

Prosjektleder for Hordavind, Espen B. Christophersen i Norsk Vind, sier at et vindkraftverk i Modalen vil være i konflikt med friluftsinteressene rundt Skavlabu og det etablerte stinettet videre inn mot Stølsheimen. 

– 100 vindturbiner medfører store arealinngrep. Det vil være mange kilometer med veier. Området vil endre karakter, og opplevelsen av friluftsliv i urørt natur rundt Skavlabu vil bli ødelagt. Samtidig vil disse turbinene produsere strøm til 100.000 husstander. Det vil være et av Norges største kraftverk. Prosjektet har noen klare ulemper. Men det har også noen klare fordeler. Det kan produseres store menger strøm innenfor et begrenset område, skriver han i en kommentar til Sti og Varde. 

Ingen vil gå tur i et industriområde 

Medturleder Åse Øvrestrand planter en stor gryte på langbordet. Chili con carne er en selvskrevet gjest når det er Mexicansk aften. Bønner var det ikke på hytten, så kikerter må jobbe som vikar. De fleste gjestene takker høflig nei til kikertene.  

En av festdeltagerne rundt bordet er Ingebjørg Nachtnebel Pollen. Hun er leder av hyttetilsynet på Skavlabu og besøker hytten jevnlig gjennom året for å se til at den er ren og fin. 

– Jeg er veldig glad i Skavlabu og disse fjellene. Kommer det vindkraftanlegg her, så er det over og ut for turlagshyttene i dette området. Det er ingen som vil være i fjellene her hvis det er mange vindkraftturbiner langs turstien. Det går ut over dyrelivet her også.  Vi må ikke ødelegge den fine naturen som er her, sier hun. 

Mange rødlistearter i fjellene ved Skavlabu 

Blir vindkraftplanene realisert, kan det ødelegge et naturområde med svært høye naturverdier. Biofokus gjennomførte i fjor en større naturkartlegging av planområdet for vindkraftverket. Her ble det avdekket at fjellene rundt Skavlabu er hjem for en rekke viktige og rødlistede mosearter.

I tillegg til å være hjem til mange rødlistede arter er området en del av et større inngrepsfritt naturområde, klemt mellom Stølsheimen landskapsvernområde og den foreslåtte nasjonalparken i Masfjorden. Prosjektet kan bryte med intensjonene og målene i naturavtalen som har som mål å verne 30 % av all natur på land innen 2030. 

Prosjektleder Espen B. Christophersen, som selv er DNT-medlem, mener at samfunnet må ta mer natur i bruk for å produsere mer energi.  

– Samfunnet skal elektrifiseres. Eksempelvis skal en fremtidig flyreise til Hellas eller London gå på et drivstoff som er utslippsfritt. For å produsere dette drivstoffet trenger vi enorme mengder strøm. Jeg tror ikke folk vil gå ned i levestandard for å gjennomføre det grønne skiftet. Den eneste løsningen da er at den fossile energien vi i dag bruker, gradvis erstattes med utslippsfri energi. Vi trenger alt  – både vindkraft, vannkraft, kjernekraft og solkraft, uttaler han. 

Kan ødelegge hele stinettverket 

Danderte glass med ananas og mynte i kokoskrem med maissjokolade og sukkerring på randen serveres av medturleder Gro Skog, som selv har bodd i Mexico.  

– Hmm, dette smakte kjempegodt, sier John Arild. Han mener Norsk Vind må se seg om etter andre steder å bygge. Stølsheimen er uaktuell. 

– Jeg vil ikke ha noe slikt her oppe. Det er en dårlig bruk av felles natur. Vi må heller oppgradere gamle vannkraftanlegg. Uansett hvor mye natur vi bygger ned i Norge, så er det et umettelig behov i Europa. Vi kan ikke forsyne Europa med kraft. Det monner ikke i den store sammenhengen om vi bygger ut alle fjell vi har i Norge, sier han. 

Hyttevert Ingebjørg nikker. 

– Det er helt tragisk. Jeg håper det aldri skjer. Det vil gjøre noe med folkehelsen. Hyttene kan ikke være i bruk om det kommer vindkraftanlegg her. 

Opp til lokalbefolkningen i Modalen 

Siden 2019 har det vært stopp i saksbehandlingen av ny vindkraft. Nå har regjeringen åpnet opp igjen for behandling av vindkraftsaker i NVE, og det har kommet nye ordninger for saksbehandling som gir kommunene makt til å kunne si nei til vindkraft i sine områder.

Regjeringen har samtidig økt den økonomiske kompensasjonen til kommuner som sier ja til vindkraft. Dette har satt kommunene under sterkere press. Nå må kommunene velge mellom vern av lokalbefolkningens natur og nærområde eller potensielt store inntekter. Kommunestyret i Modalen er blitt kontaktet av Norsk Vind for å ta opp saksbehandlingen av vindkraftanlegget som har vært meldt tidligere.

Én turbin kan gi om lag 900.000 kroner per år til Modalen kommune. Hordavind med sine 97 turbiner vil dermed potensielt kunne gi Modalen kommune i overkant av 87 millioner per år, ifølge Norsk Vinds beregninger.

Kommunen sier de vil holde rådgivende folkeavstemning for å avgjøre om de skal gå videre med planene. 

Hyttevert Ingebjørg tar en siste bit av kokoskremen og håper at innbyggerne i Modalen viser vindkraftvett. 

 – Innbyggerne i Modalen kommune må si nei til vindkraft, slik at vi får bevart dette unike området, avslutter hun.