Store naturinngrep planlagt – hva betyr det for Vestlandet?

Store naturområder kan ødelegges

Rapport er gjennomført av Norkart, på vegne av DNT, og viser at  5 500 kvadratkilometer natur i Norge satt av til framtidig bruk i ulike planer. Det tilsvarer omtrent like mye natur som allerede er bygget ned i landet i dag. Dette betyr ikke at alt vil bli utbygd. Men det viser hvor stort potensialet for naturinngrep er, hvis planene blir gjennomført.

Det er to hovedtyper planer bak tallene: kommunale planer og sektortiltak. Kommunene bestemmer hvor det kan bygges boliger, hytter og næring. Sektortiltak er prosjekter som vindkraft, kraftlinjer og vannkraft, som styres gjennom egne lover. Det er når disse planene sees samlet vi får et tydelig bilde av hvor stort presset på naturen faktisk er.

Mange små inngrep – store konsekvenser

Vestlandet peker seg ikke nødvendigvis ut med de aller største arealene, men har mange enkeltprosjekter, særlig innen vannkraft og energiinfrastruktur.

Rapporten viser at Vestland fylke har blant de høyeste antallene av planlagte tiltak etter sektorlovverk i Norge. Dette gjelder spesielt vannkraftprosjekter, som ofte er små hver for seg – men mange i antall.

Når mange inngrep skjer over tid, kan resultatet bli oppstykket natur, dårligere leveområder for arter og mindre sammenhengende turområder. Dette er det som ofte kalles bit-for-bit-nedbygging.

Hva betyr dette for friluftslivet?

Et av de mest alvorlige funnene i rapporten er at over 40 prosent av de planlagte arealene overlapper med kartlagte friluftsområder. Mange av disse er områder som er vurdert som viktige eller svært viktige.

For Vestlandet, og særlig for Bergen og kommunene rundt, kan dette bety færre stille og urørte områder, mer støy og synlige inngrep i landskapet, dårligere naturopplevelser og redusert tilgang til nærturområder. Selv mindre inngrep kan ha stor betydning, særlig der mange bruker de samme områdene.

Mindre villmark – også hos oss

Rapporten viser også at en betydelig del av planene ligger i inngrepsfri natur, altså områder som i dag ligger langt unna tekniske inngrep. På Vestlandet finnes slike områder særlig i fjellområdene og i indre deler av gamle Hordaland. 

Hvis planene realiseres, kan konsekvensene bli mindre sammenhengende villmark, mer fragmentert natur og svekket grunnlag for tradisjonelt friluftsliv. For mange av medlemmene i Bergen og Hordaland Turlag er nettopp dette kjernen i naturopplevelsen: følelsen av å være langt unna inngrep og støy.

Endrede turområder, flere tekniske inngrep i kjente landskap, redusert opplevelseskvalitet og mindre sammenhengende turmuligheter er noe de færreste ønsker.

Et viktig kunnskapsgrunnlag

Rapporten gir ikke svar på hva som bør bygges eller ikke. Men den gir noe vi har manglet: et samlet bilde av hvor mye natur som faktisk er planlagt brukt. Dette gir et viktig grunnlag for bedre arealforvaltning, mer helhetlige vurderinger og tydeligere prioriteringer.

Et annet viktig poeng i rapporten er at naturtap sjelden skjer gjennom ett stort vedtak. Det skjer gjennom mange små beslutninger, i ulike kommuner og i ulike sektorer. Til sammen kan dette gi store konsekvenser, uten at noen ser helheten.

Hva gjør vi nå?

For Bergen og Hordaland Turlag er dette en påminnelse om hvor viktig det er å følge med på plansaker, løfte fram friluftslivets verdi og bidra til kunnskapsbaserte beslutninger. Vi har en egen naturvernkoordinator som har sin fulle hyre med å holde tritt med alle utbyggingsplanene og andre naturvernspørsmål.

Utbyggingsplanene finnes allerede. Spørsmålet er hvilke som faktisk blir gjennomført – og hvilke vi velger å si nei til.

Les hele rapporten her