Fra turleder til styreleder

Hun har vært styreleder siden april og har mye på hjertet. Blant annet dette: – Hvis du føler at du stanger hodet i veggen, så føler du deg ikke sett og hørt. Jeg ønsker at folk skal føle seg ivaretatt, at de hører til, sier hun. 

Ett år i styret satt hun før hun ble hipset opp til vervet som styreleder. Det er en rask karriere i turlagssammenheng, men Eidsvik virker ikke særlig nervøs. Siden hun fikk medlemskapet i gave i 2012, har Eidsvik vært turleder, gruppeleder for DNT Nærtur Bergen, kursholder og representant på DNTs årsmøter. Hun er også den som tok initiativet til gruppen «Krefter på tur». Den skal vi komme tilbake til. 
Først og fremst er tobarnsmor Linn Eidsvik, oppvokst og bosatt i Hordvik i Åsane, et arbeidsjern med yrkeserfaring fra serveringsbransjen siden hun var 16 år gammel. Hun har blant annet vært leder i Peppes Pizza-konsernet i en årrekke, leder i idrettslaget Hovding, og er for tiden driftssjef i kafékjeden Espresso House.

Sover når det passer 

Hun har ingen akademisk tittel, men en CV full av kurs og fag om ledelse, trening og idrett. For tiden tar hun en årsenhet i bærekraft på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 
Folk sier hun er tydelig og uredd, og at hun kan gå usedvanlig lenge uten sammenhengende søvn. Det siste bekrefter hun selv. 
Alt dette kan komme godt med, for det å styre turlaget er ikke for amatører. Våren har vært utfordrende. Årsmøtet ble preget av debatt om forslag til nye vedtekter (de ble ikke vedtatt). Eidsviks forgjenger ga seg etter knapt ett år i vervet.

– Det er ikke å overdrive å si at det har vært litt uro i organisasjonen, og jeg tror det skyldes mange ting. Jeg tror det handler om at mange ikke vet helt hva som skjer, og det gjør endring litt skummelt, sier Eidsvik. 
Hun mener den viktigste oppgaven nå er å samle flokken, alle 31.000 medlemmer i Bergen og Hordaland Turlag. 

– Spesielt alle de frivillige er viktige, de som har en ekstra fot i Turlaget, som føler seg personlig berørt og har lov til å ha en mening om det som skjer. Vi må samle oss, skape en retning og forsøke å gå i takt. 

Ikke snakke seg ihjel 

Styrelederen tror utfordringen for turlaget er at ting tar tid. 
– Har ledelse og styre kommunisert for dårlig? 
– Kommunikasjon kan være så mangt. Vi må først og fremst skape en kultur der alle forstår at de er en del av noe større, der alle vet hva de kan gjøre og får lov til å bidra. Da kan vi få forståelse, lyst og mening.

Makten og fremtiden 

Eidsvik er opptatt av at turlaget skal være politisk engasjert. Spesielt i arbeidet med å verne norsk natur. Men også at BHT skal være viktig for de aller yngste. 
– Oppdragerfunksjonen er viktig. Jeg tror ikke nødvendigvis på sånn pekefingerlæring, men at vi gir gode opplevelser. Det at ungene lærer om natur fra de er pittesmå i Turboklubben, er helt sentralt i arbeidet vårt, mener hun. 
– Vi er en diger organisasjon med en sterk stemme, og den makten tenker jeg vi bør bruke når det er påkrevd. 

Eidsvik ble fjellfrelst etter en strabasiøs tur til Galdhøpiggen med jobbkolleger. Turen over breen var på grensen til dramatisk, der en kollega klarte å brekke foten. Men på toppen forsvant følelsen av nederlag og drama, og Eidsvik ble grundig hypnotisert av den magiske utsikten. 
– Det er helt uinteressant for meg å være raskest til topps. Jeg setter mest pris på at det er noe jeg kan gjøre og dele med andre. Mestring for meg er å være en del av et turfellesskap. 

For noen år siden ledet Eidsvik en turgruppe ned Aurlandsdalen. Der møtte hun for første gang Elisabeth Thomassen, som var uhelbredelig kreftsyk. 
Underveis snakket de mye om hvordan de kunne kombinere Thomassens sykdomserfaring med Eidsviks kompetanse på trening, friluftsliv og lederskap. 
– Da jeg begynte som frivillig i Turlaget, hadde vi ikke noe tilbud for kreftpasienter. Jeg syntes det var litt rart, for friluftsliv og fysisk og mental helse går hånd i hånd.

 Bra ting kan skje 

Da kom ideen om Krefter på tur, en egen gruppe for folk som kanskje trenger mosjon og fellesskap ekstra mye. Navnet var Thomassens idé. 
Eidsvik fikk god hjelp fra administrasjonen i Turlaget, og på kort tid ble gruppen et populært tiltak. 
– Veldig mange bra ting kan skje bare noen har et ekstra engasjement for det, mener Eidsvik. 

Linn Eidsvik er motstander av å bruke mye tid på debatt når folk egentlig er enige. Selv er hun kjent for å ha en kreativ dagsrytme, med mye reising, mye jobb, mye tur, pittelitt hagearbeid og noe Netflix på en rolig kveld. 
– Det høres kanskje flåsete ut, men jeg ønsker at vi skal bli «one big happy family». Vi vet at folk er stolte av å være en del av organisasjonen, at merkevaren vår er sterk, sier hun. 
– Så vi må være flinke til å forvalte den tilliten.