60 år med fjellsport

– Fjellsport har betydd veldig mye for meg, jeg tror du må bruke store bokstaver der, smiler Johannes Øvreås. 
86-åringen tok brekurs på 1960-tallet og har vært på bre så godt som hvert år siden. Han var en av de første breinstruktørene i Bergen Turlag (som det het den gang). Johannes holdt sitt første brekurs i regi av Turlaget på Storurdi (en vokterbolig på Finse) i 1963/64. 
– Kalle Olsen, som har jobbet mange år i Turlaget, var med på det kurset. Og husker du Marit Holm? Hun som gikk Alaska på tvers med Lars Monsen i 1995? Henne har jeg også hatt på brekurs, minnes Johannes, som antakelig er blant dem som har holdt flest brekurs i hele DNT, i og med at han holdt kurs fram til han var rundt 75 år. 

Sydde egen sele 

– I starten gikk vi med hampetau rundt livet, stegjern av støpejern og en lang spaserstokk. Utstyret har endret seg markant, det ble noe helt annet da vi fikk isøks, forteller Johannes. 
Utviklingen av utstyr har vært stor siden 1960-tallet. Først var det tau rundt livet, så brystsele, deretter sittesele. 
– Jeg sydde etter hvert min egen sele, den første av tau. Det gikk noen år før vi fikk sittesele og hjelm, men utviklingen har i alle fall vært positiv. Det var fantastisk å få dynamisk tau i stedet for statisk – mye bedre med et tau som kunne samle opp energien. Hampetauet vi hadde i starten, var dessuten veldig tungt. Vi satte det inn med fett så det ikke skulle trekke til seg fuktighet og bli enda tyngre. De første stegjernene hadde ti tagger. 
– Det var fantastisk da tolv-taggeren kom. Da kunne vi gå vertikalt, og det var stor stas. 

Fjellsportgruppen ble dannet 

Det var i 1963 at noen i Turlaget gikk sammen og dannet en bregruppe. Den endret navn til Fjellmannalaget i Bergen Turlag året etter, men endte med navnet Fjellsportgruppen i Bergen Turlag litt senere. Den nye gruppen fortsatte noen år, men interessen var ikke så stor. I 1967 innstilte gruppen virksomheten sin, men to år etter tok turlagsfolk som hadde vært på klatrekurs på Turtagrø, initiativ til å etablere et fjellsportmiljø i Turlaget. Denne gang var det flere som engasjerte seg. 

Kjente meg ikke igjen 

Johannes har vært med i fjellsportgruppen siden den spede begynnelse og er fortsatt en aktiv fjellsporter. 
– Jeg er en liten uke på bre hvert år. I fjor var jeg på Demmevasshytta (en av de mest utilgjengelige hyttene i DNT, red.anm.). Jeg kjente meg ikke igjen på Demmevass. Isen har kommet og gått tidligere også, men det går fort nå. Endringene er store på Fonnabu også, bemerker Johannes. 
 
Fonnabu ble bygget i 1974, og siden den gang har Turlaget holdt faste brekurs på Folgefonna. 
– Styret i Turlaget ville veldig gjerne bygge Fonnabu, men Rådet sa nei (Rådet var et rådgivende organ i Turlaget, red. anm.). Jeg tok kontakt med yrkesskolen og hørte om de kunne gjøre jobben som elevarbeid ved at de bygget hele hytten på skolen. Da ble arbeidet gratis, og prosjektet gikk igjennom, smiler Johannes, som ikke kan huske hvor mange brekurs han har holdt på Fonnabu. 

Er fortsatt aktiv 

Johannes er ikke bare aktiv på bre, han er også glad i å gå på ski og rulleski og padle kajakk.  
– Jeg har seks kajakker på hytten – bruker dem mye også. Har med barn og barnebarn. Det er gøy! 
7-fjellsturen har han gått 58 ganger. I mange år var han fast ankermann og sørget for at alle kom seg trygt igjennom traséen.  
– Da jeg gikk forrige 7-fjellstur, var det plutselig en som ropte:  
– Er det Øvreåsen? 
– Ja, svarte jeg. 
– Lever du ennå?  
Johannes humrer godt av historien. Han er nest eldst av ni søsken. 
– Ja da, alle lever og er i fin form. 
86-åringen har hatt stor glede av fjellsportmiljøet i Turlaget disse 60 årene. 
– Mange dyktige og kjekke folk.