Ny bru over Trollelva i Rostadalen

Folk fra TT rev den skadde hengebrua og fikk støpt fundamenter til ny bru i dagene 6.-9. august. I perioden 18. til 23. august hadde vi montører fra Rennebubjelken på besøk et par dager. Sammen med frivillige fra Troms Turlag skrudde disse sammen bru-delene, etter hvert som de ble løfta inn med helikopter. Deretter bygde frivillige fra turlaget trapper på hver side av brua, før den kunne åpnes offisielt lørdag 22. august. Det var mye planlegging og logistikk i forkant, spesielt rundt transport, men alt har gått fint. Tusen takk til alle som deltok!

Vi ønsker også å rette en stor takk til Statskog og til Kulturdepartementet (Spillemidler) for finansiering av brua!

Takk til Pål Tengesdal i bruutvalget for fin tekst. Under følger en mer detaljert beskrivelse av dugnaden for de som ønsker å lese mer om den flotte dugnadsjobben som ligger bak!

Siden 2020 har hengebrua over Trollelva gjentatte ganger blitt skadd av store snømengder i elvefaret. Flere s

om har gått der på ettervinteren har sett at det ofte ligger store snømengder over brua. Så mye at det ikke en gang var mulig å se hvor brua ligger. Noe av årsaken er at mye av snøen som faller på de flate treløse områdene over mot svenskegrensa øst for Rostatunet blåser ned i bjørkeskogen når vinden kommer derfra. Snøen legger seg så der bjørkeskogen bremser vinden, litt lavere i terrenget.

Den gamle hengebrua var forankra i berget med rundt 20 mm tjukke armeringsjern som var glødet og bøyd til en slags øyebolter. Grunnet stort drag i vaierne under snølast, var noen av armeringsjernene delvis retta ut, og andre var løsna fra sine forankringer i berget. Noen få var også knekt av. Det kan nok hende at gløding, og ikke minst avkjølinga i etterkant, påvirker bruddstyrken/bruddfastheten til armeringsjernet.

Etter flere forsøk på reparasjoner og utbedringer, som viste seg å ikke holde, ble det høsten 2025 vedtatt at Troms Turlag skulle investere i ny bru. Vi fikk inn tilbud på stålbru fra Pajala Welders (tidligere Pajala Svets). DNT Narvik har fått levert flere bruer til sitt stinett derfra, og har hatt gode erfaringer med dem. Etter reorganisering og nye eiere der for et par år siden har prisene imidlertid økt en god del. Vi fikk også et tilbud på trebru fra Rennebubjelken. De har gode referanser og har levert bruer i impregnert limtre til flere andre turlag. Pris og tilbud for øvrig var konkurransedyktig og vi valgte å bestille bru fra dem. Det som er viktig med bru over Trollelva er å dimensjonere den slik at den tåler store snømengder. Brua fra Rennebubjelken skal tåle last på 2,5 tonn pr kvadratmeter. Under samtaler med folkene fra leverandøren fortalte de at brua vi har fått levert nok tåler enda større snølast enn dette, fordi de har gått noe opp på dimensjonene i programmet de bruker under beregninger når de skal sage opp materialer. Men tallet 2,5 tonn pr kvadratmeter er det vi får garanti på. Elvefaret er rundt 8 m bredt på brustedet, og brua er 10 m lang.

Langhelga 6. - 9. august dro en gjeng opp for å rive gammelbrua samt støype fundamenter til den nye. Følgende var med: Reidar Skarshaug, Geir Lotre, Odd Henry Olsen, Sonja Lindrupsen, Ellen Østgård og undertegnede. Noe seinere kom Håvard Håvardsen og hans kone Victoria Trabski. Vi hadde bestilt helikopterfrakt av mørtel og verktøy til første dag. Med HeliTeam fra Harstad. Etter litt forsinka oppstart gikk det hele fint. Riving av hengebrua gikk nesten overraskende greit. Vi sikra oss med godkjente fallsikringgseler, og kunne feste dem i øvre bærevaier.
Først ble tau som forbandt nedre bærevaier og vaier i rekkverkshøyde tatt av. En god del av langsgående gangbane ble fjerna, og vi kom til tverrgående planker og kunne begynne å ta dem bort. Etterhvert kunne vi trekke de tverrgående gangbanebærerne over mot ene elvebredden, og tok dem av en etter en. Mot slutten sto vi igjen med bare vaierne over elva, og kunne kutte dem med vinkelsliper. Det siste som var igjen var to brutårn på hver side. De var festa med kraftige kramper i grove armeringsjern som var boret godt ned i berget. Ved å løsne krampene fikk vi løfta ut brutårnene.
Utover dagen kom vi godt i gang med å sette opp forskalinger og støype fundament på nedsiden. Flatt underlag på begge sider er en forutsetning. De grove armeringsjernene ned i berget kutta vi i passende høyde slik at de kunne fungere som en ekstra armering i ny støyp. Utpå lørdag skjønte vi at det kom til å bli for få mørtelsekker. Vi kontakta HeliTeam lørdag ettermiddag kl 16.30, og pilot Martin Engen stilte opp på kort varsel. Han fløy fra Harstad, fikk lov til å lande på parkeringa til OBS Bygg Bardufoss, fylte en stor helibag med 40 sekker mørtel, og leverte den på brustedet like etter kl 18.00. Han la også personlig ut for all mørtelen. Men fikk selvsagt overført beløpet umiddelbart når vi hadde god nok dekning. Virkelig god oppfølging og kundebehandling fra HeliTeam og deres pilot. Vi fikk støpt ferdig fundamentene utover søndag ettermiddag.

Brua ble levert på semitrailer til vinterparkeringa i Rostadalen som avtalt 17. august. Tomas Rostad på den innerste gården på sørsiden av Rostaelva, hjalp oss med å løfte brua av lastebilen. Magnar Uvsløkk fra TT møtte montørene fra Rennebubjelken, Torleif Bøe og Thor Halseth, på flyplassen dagen etter. De dro sammen opp til der brua var lasta av. Der ble den splitta i deler som var løftbare med helikopter. Magnar og de to fra Rennebubjelken gikk deretter opp til Rostatunet. Der var Reidar og Sonja allerede på plass og tok i mot dem med middag i kveldinga.

Dagen etter hadde vi bestilt HeliTeam fra Harstad til kl. 10.00, slik at de kunne fly hvert bruelement opp til Trollelva. I nøye planlagt rekkefølge. Først stålbur som hever brua mer enn en meter opp fra berget og elva. Dette for å unngå at selve bruspennet, de 10 m lange limtredragerne, får ei elv i vårflom rett inn fra siden. Når det blir flom kan det gjerne skje samtidig som det er isløsning. Nå vil flom og isgang forhåpentligvis spre seg utover det relativt flate berget på sidene, og kun ramme grovt firkantstål, ikke treverk. Vi ser jo hvor berget på sidene er blankskurt, og er relativt fritt for vegetasjon, så det går an å skjønne omtrent hvor høyt opp vårflommen når. Selvsagt størst flom de årene det er mye snø i fjellet og det kommer en tidlig varmeperiode. Eller mye regn.

Da bruelementene skulle flys opp på onsdag oppsto det forsinkelser hos forrige kunde HeliTeam hadde samme dag, og dette forplanta seg til oss. Først fra kl 10 til 13, og så endte vi til slutt opp med at helikopterløft kom i gang noe over kl 16. Hvert stålbur veier 320 kg, og de måtte settes ned på fundamentene med stor presisjon. Det gikk fint og de ble festa i berget med noen mindre fjellbolter for å holde dem på plass under videre brumontering. Deretter kom de lange bærebjelkene en om gangen. Her måtte våre folk på bakken bruke tau for å finjustere de 10 m lange dragerne ned på rett sted. Så kom resten av brua, blant annet 24 mm gjenga stenger som binder sammen bærebjelkene, store låseskiver og muttere. I tillegg de stålrørene som er rekkverksstøtter, kjettingen som er selve rekkverket, og det som kalles kubbinger. Disse er avstandsstykker som holder bærebjelkene i riktig posisjon. Til slutt en palle med gangbanen. Den er av 2’’x6’’ impregnerte planker (98x148 mm). Alt gikk greit under løfting med helikopter.

Torsdag skrudde vi på gangbanen og de to fra Rennebubjelken gikk ned etter lunsj. De ble møtt nede på sommerparkeringa og kjørt til flyplassen av Arne Steinar Mikalsen. Torsdag ble det også påbegynt snekring av trapper. Først på nedsiden, nærmest bygda. For å få noe som varer lenge hadde vi valgt såkalt Royalimpregnert konstruksjonsvirke. En del dyrere, men det passer godt til ei bru av denne typen. Og det skal vare lenge ute. Trinnavstand i høyden: 20 cm. Siden berget hvor trappevangene hviler ikke er i plan ble det en del tilpasninger. Vi synes trappene ble behagelige å gå i.

Vi valgte å sette opp rekkverk kun på ene siden av trappene, siden det ikke bør være stor fare for skader om du snubler et kort stykke ned i spredt buskas eller i lyngen. Mens det er rekkverk på begge sider av selve brua. Over elveløpet. For å lukke ei gleppe mellom bru- og trapperekkverk satte vi på en kjetting der, på bruenden nærmest Likkamoen. Kjettingen ligger oppå rekkverksplanken på vestsiden og er festa i et jern som tidligere holdt øvre bærevaier på hengebrua. Den sikrer dermed det mest utsatte stedet, der det går bratt ned to-tre meter mot elva og berget på elvebredden.

Fredag og lørdag fortsatte trappesnekring, og alt gikk etter planen. De fleste dager fikk vi besøk nede på brustedet av våre dyktige kokker som hadde med lunsj. Så med unntak av en dag så slapp vi å bruke tid på å gå opp og ned til hytta, men kunne benytte timene til å holde på med bru og trapper. Sonja stilte opp i begge dugnadsomgangene, mens Ellen i tillegg var med den i første runden, og Svanhild Dalberg på langhelg nr to. Utmerket matstell hele tiden. Fredag kveld kom Håvard og Victoria opp, og sluttet seg til dugnadsgjengen. De bidro blant annet mye med mørtelblanding i den første perioden, og de demonterte den midlertidige brua etter at vi hadde fått nybrua gangbar.

Det var et jevnt sig av turgåere i Rostadalen alle dagene vi var der. Både opp og ned langs stien fra Likkamoen, og innom hyttene. Ei natt den siste helga registrerte vi 26 stykker som overnatta på Rostatunet. En danske ved navn Phillip Scharmentke var den første offisielle turgåeren over den nye brua. Den første fiskeren over brua heter Simen Dille, opprinnelig fra Kattem i Trondheim, men nå bosatt i Målselv. Alle var fornøyde med ny bru, og de fleste spurte hva vi skal gjøre med brua over Iselva. Svaret var at den planlegger vi å rive sommeren 2027. Uten å sette opp noen erstatning. Siden vi ikke har kapasitet til å bygge og vedlikeholde noen bru her. På en trasé som ikke leder til noen av våre hytter.

Ved lunsjtid lørdag 22. august hadde vi offisiell åpning av brua med snorklipping og jubel. Lørdag ettermiddag benytta vi til opprydding på brustedet. Verktøy ble pakka tilbake i kasser, og alt ble lagt klart for frakt i helikoptersekker. Oppe i hytta på kvelden vanket både en bedre middag og bløtkake.

Søndag hadde vi igjen alliert oss med HeliTeam, og deres pilot Runar dukka opp som avtalt kl. 12. Vi fikk først løfta noen restematerialer opp til hyttetunet. Dette er impregnerte materialer som kan benyttes til småsaker rundt hyttene. Kanskje små lemmer der trafikken er stor rundt hytteveggene? Deretter ble en del søppel og noe overskudd etter installasjon av solstrøm på hyttetunet flydd ned til sommerparkeringa. Det tyngste var to batterier som hver veier 75 kg. De skal brukes på en annen hytte. Til slutt ble flere helikoptersekker med verktøy og utstyr løfta ned fra brustedet. Magnar hadde gått ned med hundene i forkant, siden de ikke er så begeistra for høy lyd fra helikopter. Så han begynte å organisere alt ut fra helikoptersekkene som skulle være med tilbake til byen etter brujobbinga. Kapellhengeren til TT ble for full, og vi måtte la et par paller og vaiere fra gammelbrua ligge igjen.

Alle var enige om at hele brudugnaden hadde vært vellykka, og vi unngikk skader. Noen veldig små kutt i fingre, som vi hovedsaklig kan skylde på bruk av for tynne hansker, var alt. Vi hadde bra kontroll på HMS-en, og tjukkere skinnhansker var tilgjengelige på brustedet. Brua er ikke vedlikholdsfri, men det bør være overkommelig å smøre noe terasseolje på treverket med jevne mellomrom. Før du går opp på brua kan du sikte langs gangbanen. Da vil du se at brua har en svak bue: den er litt høyere på midten. Dette er planlagt. I tillegg er det støpte fundamentet litt høyere på siden nærmest hytta. Nærmere bestemt 68 cm. Det skyldes fasongen og høyden på berget på begge sider. Og det er tatt hensyn til under montering. Det er altså en svak motbakke over brua når du går mot hyttetunet på Rosta. Det betyr også at vann har større sjanse for å renne av, og ikke blir stående i dammer på gangbanen.

- Pål Tengesdal, bruutvalget i Troms

Troms Turlag ønsker å takke alle involverte og spesielt våre frivillige, samt finansiører og leverandører for godt samarbeid og god hjelp!  

Foto: Pål Tengesdal, Reidar Skarshaug, Sonja Lindrupsen og Ann-Evy Karlsen