Onsdagstur til Biskopåsen 05.08.26

Men flokken som samlet seg, var blide, ivrige og tydelig glade over endelig å møtes att - og til å gå tur! Så vi lot ikke vente lenge før startskuddet gikk og fordelingen gjort på de 3 gruppene: gruppe 1 og 2 skulle opp til Biskopåsen, mens gruppe 3 skulle til Lierhøgda, så la vi i vei, tilsammen 24 onsdagsgåere. Starten var lik for alle, der det gikk jevnt oppoverbakke i frodige omgivelser. Men sommerblomstene var snart avblomstrert. Kun geitramsen lyste opp med sine øverste røde blomster.

Et parti var såpass bratt, at der gikk stien litt att og fram. Men plutselig var vi kommet opp på høydedraget - men fortsatt dekket tåka for utsikten. Mens de 2 første gruppene fortsatte til sitt mål, Biskopåsen, gikk vi til høyre mot Lierhøgda. Der "møtte" vi på steinen som området er så kjent for: Biskopåskonglomeratet.  Den lå som et vakkert smykke over hele stien vi gikk på. Dette er en bergart som ble dannet for ca. 680 millioner år siden. Da ble steinene transportert i elver og slipt runde. Etter millioner av år og bundet sammen med sand og kalk, er de blitt trykket hardt sammen djupt ned og blitt til en bergart. Konglomeratet er stort på begge sider av Mjøsa, som på den andre siden blir kalt for Birikonglomeratet. Med denne kunnskapen kunne vi -nesten andektig- betrakte resultatet der det lå og lyste mot oss både på stien og rundt i terrenget ellers.

Vi nådde raskt målet vårt: gapahuken på Lierhøgda. Den ga fint ly til å spise nista i ro og mak. Plutselig begynte tåka å lette - og terrenget nede i botnen og litt av Mjøsa dukket fram. Endelig! Dette var belønningen på dagens tur! Og stadig mere av bygda kom til syne mens vi gikk raskt tilbake samme veien som vi kom opp.

Takk for en flott tur med trivelig følge! 

Neste uke møtes vi på vår årlige fjelltur: Dalseter i Espedalen, der vi også var i fjor.  Vel møtt da!