Utbygging av vindkraft i verdifull natur er ikke grønn omstilling.
Photo: Marius Dalseg Sætre
Planene om storskala vindkraftindustri i Luksefjell i Skien, Lannerheia i Porsgrunn og Siljan med gigantiske turbiner på opptil 300 meter, ryster natur- og friluftslivsorganisasjonene i Telemark. Dette innebærer å bygge ned selve indrefileten av Grenlands gjenværende natur- og friluftsområder.
Vindkraft kan være en del av energimiksen, men utbygging må skje på naturens premisser. Intakt og sårbar natur skal ikke være førstevalget når vi skal finne arealer til energiproduksjon. Rapporter som «Norge i rødt, hvitt og grått» viser at vi allerede er godt i gang med å grave bort det naturgrunnlaget vi som mennesker er avhengig av. Tapet av natur og de langsiktige konsekvensene kan ikke reverseres.
Vi har kunnskap
Luksefjell, Lannerheia og Siljan er sammenhengende, unike skogs- og fjellområder, og viktige nærtur og rekreasjonsområdet for befolkningen i Grenland. Det er en del av vår grønne lunge, og vår bymark. Her finner vi gammel naturskog, sårbare myrområder, hundrevis av fiskevann og et ellers veldig rikt artsmangfold. Skien, Siljan og Porsgrunn kommune har kartlagt disse områdene som svært viktig friluftsområder i Naturbase.
Politikernes argument for å åpne for konsekvensutredninger er «ja til kunnskap». Vi har allerede god kunnskap om hvilke naturverdier som går tapt ved en evt. utbygging. Dette er ikke bare en debatt om vindkraft. Det er en beslutning om hvilken natur vi er villige til å miste, og den beslutningen må tas før områdene er ødelagt. Spørsmålet handler om hva vi tillegger verdi i vurderinger og beslutninger.
Skal arbeidsplasser, økonomi og vekst alltid trumfe betydningen av verdifull natur og fungerende økosystemer? Når skal vi erkjenne behovet for å ta bedre vare på vårt eksistensgrunnlag – ikke bare på kort sikt, men for generasjoner fremover?
Forstår vi omfanget av planene?
Det er vanskelig å forstå omfanget og størrelsesorden på disse planene for oss alle. Turbinene som planlegges er industrikonstruksjoner som vil ruve dobbelt så høyt som tårnet på Vealøs. Dette vil kreve enorme terrenginngrep. Planene i Luksefjell alene vil industrialisere 36 kvadratkilometer med svært verdifull natur fra Fjellvannet til Økteren. For å sette det hele i perspektiv, utgjør industriområdene på Herøya, Rafnes og Rønningen samlet ca. 4 kvadratkilometer. Bebygd areal i Skien kommune er 41 kvm og Porsgrunn 26 kvm.
Bruk av grå areal og prioriteringer
DNT Telemark anerkjenner behovet for fornybar energi. Vindkraft kan være en del av løsningen, men utbyggingen må skje på naturens premisser. Vi redder ikke klima ved å ødelegge naturen. Intakt og sårbar natur skal ikke være førstevalget når vi skal finne nye arealer til energiproduksjon. Vi er opptatt av å se på alternativer først. Energiproduksjon bør først og fremst legges til allerede utbygde eller sterkt påvirkede områder.
Det mangler også prioriteringer av hva vi ønsker å bruke strømmen på, samt tiltak og incentiver for strømsparing og effektivisering. Vi etterlyser reelle avveininger mellom vindkraftutbygginger og natur, og prioriteringer av energikrevende industrier ut fra samfunnsnytten.
DNT Telemark stiller også spørsmål ved om planlagte utbygginger faktisk vil komme industrien i Grenland og lokalsamfunnet til gode. Telemark fylkeskommune arbeider med regional plan for klima, areal og grønn omstilling. Her skriver de at både politikere og utbyggere må navigere for å finne løsningene som gagner både klima, økonomi og natur. Fylkestinget har vedtatt et mål om at Telemark skal være et arealnøytralt fylke innen 2030, noe som innebærer at fremtidig utbygging i størst mulig grad må skje uten å bygge ned mer natur.
Telemark trenger en grønn omstilling, men den kan ikke skje ved å bygge ned noen av regionens viktigste natur- og friluftsområder. Derfor må politikerne stoppe vindkraftplanene i Luksefjell, Lannerheia og Siljan. Vis politisk lederskap, ikke bare i nåtid for kortsiktig gevinst, men for fremtidige generasjoner.
