Åse Øvrestrand er én av våre mest iherdige turledere. Det er ikke uten grunn. Å stille opp for fellesskapet og være ute i naturen gir mer enn det koster. I anledning Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober deler hun noen tanker om hva tur og frivillighet betyr for hode og kropp.
I SITT ESS: Turleder Åse Øvrestrand på fellestur til Skavlabu med Nordhordland Turlag for et par år siden.Photo: André Marton Pedersen
Skrevet av: Åse Øvrestrand
I mange år har jeg hatt gleden av å være frivillig i Bergen og Hordaland Turlag, både som turleder og på hyttedugnad. Jeg har ledet alt fra overnattingsturer over flere dager til hverdagsturer og søndagsturer for ulike grupper. Det å få dele turgleden med andre har gitt meg mange fine opplevelser. Jeg setter stor pris på fellesskapet som oppstår når vi er ute sammen.
Hverdagsturene er et pusterom
Hverdagsturene betyr ekstra mye for meg. De gir meg et pusterom, samtidig som jeg får invitere andre med ut i nærmiljøet og byfjellene. Når dagen har vært travel og hodet er fullt, finnes det nesten ikke noe bedre enn ta på seg turskoene og komme seg ut.
Jeg kjenner at tankene faller til ro og bekymringene blir mindre.
Åse Øvrestrand
Etter en tur ute i friluft er jeg mer til stede her og nå. Jeg har også fått gratis mosjon og kjenner den gode, fysiske trettheten i kroppen. Kanskje har jeg også bidratt til å gi andre gode turopplevelser og noen fine timer ute i naturen, uten at noen trenger å prestere eller bevise noe. Jeg setter også stor pris på det sosiale fellesskapet i pausene, når praten går om løst og fast.
Fullt til stede – uten dekning
Selv om hverdagsturene betyr mye for meg, er overnattingsturer over flere dager flotte opplevelser. Vi går i flere dager uten mobildekning, og erfullt til stede på turen og i nuet.
Uansett om vi har vært på en hverdagstur eller en overnattingstur, er det alltid fint å avslutte med «takk for turen». Da kjenner jeg på gleden over at jeg kanskje har gitt andre en god opplevelse, og samtidig bidratt til litt bedre psykisk helse eller en fin dag.
Jeg tror at det å delta på fellesturer kan bety mye for den psykiske helsen.
Turene gir rom for nye bekjentskaper, mestring, livsglede, fellesskap og dele gode naturopplevelser.
For meg er det svært viktig å være ute i naturen, særlig når livet butter litt imot. Da er naturen som balsam for sjelen. Som den tenksomme personen jeg er, er jeg overbevist om at alle turene jeg har gått, både de korte og de lange, har hatt en positiv innvirkning på min psykiske helse.
Hvis det går noen dager uten at jeg kommer meg ut på tur, merker jeg at jeg savner roen og overskuddet naturen gir meg.
FEST: Det blir ikke mer moro enn turlederne lager selv. Her fra meksikansk aften på Skavlabu. Åse til høyre, sammen med Gro Skog (fra venstre) og Jane Britt Daae. Foto: André Marton Pedersen
