Hardangervidda og villreinen

Denne artikkelen vil prøve å gi en viss oversikt over den pågående, kompliserte prosessen og debatten om tiltak for å verne villreinen på Hardangervidda.

Published: August 06, 2026
Written by: Per Qvale

News

Artikkelen er skrevet i april 2026. Først publisert i HT-nytt nr 1, 2026.

Bakgrunn

Nesten 90% av den europeiske villreinen lever i Norge. Dette gjør at Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på villreinen.

Tidligere kunne villreinen forflytte seg fritt, men samfunnsutviklingen som bl.a. utbygging av veger, jernbaner, hus, hytter og vannkraftanlegg, har gjort at leveområdene for reinen er blitt oppdelt og har minket betraktelig. I dag er norsk villrein fordelt på 24 adskilte villreinområder i Sør-Norge. 10 av disse er gitt status som nasjonale villreinområder, herunder Hardangervidda og Setesdal-Ryfylke.

Villreinen er i dag truet og på artsdatabankens rødliste. Den har en rekke utfordringer, så som begrensede leveområder, sykdom og parasitter, dårlig beite og menneskelig ferdsel både til fots og motorisert.

Det er bred enighet om at det er viktig å verne villreinen, men det er stor uenighet om hvordan.

Stortingsmelding

I stortingsmelding nr. 18 (2023-2024) Ein forbetra tilstand for villrein, setter regjeringen som mål å snu den negative trenden for villreinen innen 2030, og at alle villreinområder innen 2050 skal ha oppnådd middels god kvalitet. Innen 2100 skal alle villreinområdene være av god kvalitet. Det foreslås derfor 50 ulike tiltak for å beskytte villreinen, bl.a. restriksjoner på hyttebygging i reinens kjerneområder og omlegging av turstier. Meldingen varsler også at det skal utarbeides lokale tiltaksplaner for de enkelte villreinområdene.

Meldingen regner opp fem hovedsatsingsområder:

1. Helhetlig og restriktiv arealforvaltning av villreinområder

2. Økt tilrettelegging av villreinvennlig ferdsel, bl.a. kanalisere ferdsel bort fra viktige områder for villrein

3. Bedre villreinhelse

4. Mer bærekraftig bestandsforvaltning

5. Målrettet restaurering av leveområder for villrein

Den formelle prosessen

Staten har overordnet ansvar og gir gjennom lovgivning, konsesjonsvedtak og retningslinjer og føringer for regional og lokal planlegging. Berørte kommuner har lokalt ansvar for arealforvaltning bl.a. gjennom plan- og bygningsloven.

Det er en lang rekke aktører i arbeidet for – og i debatten om – vern av villreinen. I tillegg til Klima- og miljødepartementet (KLD) på vegne av staten, kan nevnes Hardangerviddarådet, villreinutvalg for Hardangervidda villreinområde, lokale fjellstyrer, grunneiere/grunneierlag/ sameier, DNT og reiselivet.

Det er under arbeid regionale planer for en helhetlig arealforvaltning på tvers av kommunegrenser. Det er bl.a. utarbeidet regionale planer for de ti nasjonale villreinområdene.

Regjeringen vil vurdere om tiltaksplanene også bør inkludere de andre villreinområdene i Norge.

For Haugesund Turistforening vil eventuelle slike bestemmelser knyttet til Skaulen-Etnefjell villreinområde kunne få stor betydning for både hytteprosjekt og løyper i våre aktivitetsområder.

Felles sti- og løypeplan for Hardangervidda

Hardangerviddarådet, som er sammensatt av bl.a. politikere og statsforvaltere fra alle åtte kommuner rundt vidda, har laget et utkast til Felles sti- og løypeplan. Denne er forankret i handlingsprogrammet Regional plan for Hardangervidda (2021-2024). Den er ment som et første steg i en mer helhetlig forvaltning av friluftslivsferdsel både innenfor og utenfor verneområdene.

Planen foreslår bl.a. å legge ned turisthytta Torehytten og legge ned turløypa inn til hytta og rundt Hårteigen. Legge ned merket løype Hadlaskar-Litlos. Stenge Hadlaskar turisthytte om sommeren og legge ned fotrutene ut fra Hellevassbu. Stenge Lågaros turisthytte og legge ned fotrutene ut fra denne. Legge ned fotrutene nordover fra Gjuvsjåen/Hellegjuvet. Disse tiltakene foreslås gjennomført i perioden 2026-2030. I perioden 2030-2035 foreslås å stenge Hadlaskar turisthytte og legge ned merkede løyper inn til Hadlaskar og fra Nybu og vestover. Stenge Litlos turisthytte, men la denne være selvbetjent en periode og deretter kun holdes åpen som selvbetjent hytte om vinteren. Legge ned fotruter inn til Litlos.

Det foreslås å opparbeide ny tursti fra Reinsnos mot Ringedalsvatnet og ny hytte i dette området, samt ny løype fra Ringedalsvatnet mot Lofthus, med ny hytte også her.

Det er kommet over 100 innspill i høringsrunden. Disse spriker i alle retninger.

Et gjennomgangstema i mange av høringsuttalelsene, er at man må skille mellom lokal og kommersiell bruk av Hardangervidda. «Mange mener at tiltakene bør regulere turisme og kommersiell ferdsel, ikke innskrenke lokalbefolkningens rettigheter.» (Hardanger Folkeblad (HF) 19.12.2025). Det er også stor skepsis til Hardangerviddarådets forslag til nye turstier og nye hytter.

Departementets utkast til tiltaksplan

Klima- og miljødepartementet har sendt ut forslag til tiltaksplan for Hardangervidda villreinområde med høringsfrist 31.10.2025. I forslaget foreslås bl.a. Torehytten og stinettet der fjernet. Det kan også bli endringer for Litlos, Hadlaskar og Hellevassbu i perioder. Det er åpent om Litlos skal være selvbetjent eller fortsatt ha betjening, men markedsføringen skal endres. Hadlaskar foreslås stengt vinterstid. Det foreslås å stenge eller redusere bruken av Hellevassbu i sommerbeiteperioden og det åpnes for å vurdere en ny selvbetjent turisthytte vest for Torehytten.

Det åpnes for å tidsbegrense kvisting av løyper og redusere åpningstider på turisthytter for å bevare ro i vinterbeiteområdene og legge til rette for kalvingstrekk mot nordvest, bl.a. ved å regulere motorferdsel her.

Departementet understreker at man ser på allemannsretten som meget viktig også i framtida.

Et viktig moment i tiltaksplanen er å redusere negativ påvirkning på villrein fra motorisert ferdsel og annen ferdsel. Man ønsker bl.a. en betydelig reduksjon av helikopterbruk.

Det understrekes også at bestandsforvaltningen er viktig bl.a. for å redusere overføring av sykdom og parasitter i villreinområdet.

Statsekretær i KLD, Kristoffer Hansen, uttaler til HF den 20.1.2026 at man åpner for at lokale skal ha fortrinnsrett i framtidig bruk av vidda og for å skille mellom turister og de med bruks- og grunneierrettigheter.

Det er kommet ca. 350 uttalelser i høringsrunden. Departementet gjennomgår nå uttalelsene, og endelig tiltaksplan foreligger dermed ikke i skrivende stund.

Argumenter og momenter

Debatten om villrein og bruk av Hardangervidda er komplisert og i stor grad tilspisset. Det er en lang rekke forhold som påvirker villreinens levekår. Noen av momentene i debatten skal nevnes nedenfor:

Allemannsretten, dvs. retten for alle til fri ferdsel i naturen er lovfestet i Friluftsloven. Det blir vurdert fra KLD om man skal innføre ny hjemmel i naturmangfoldloven for å kunne fastsette restriksjoner på ferdsel, avgrenset i tid og på bestemte areal i villreinområdene.

Betydningen av fotturisme. Det er meget stor uenighet om hvor omfattende turistferdselsen på vidda er og hvilken betydning denne har for villreinen. En rapport fra NINA (Norsk institutt for naturforskning) med ferdselsanalyser synes på vise stor – og økt - ferdsel, mens andre mener at NINAs registreringer ikke er pålitelige og viser til at besøkstallet på hyttene har hatt stagnasjon og til og med en viss tilbakegang de siste tiårene.

Mange av grunneierne og jegerne mener at det er fot- og skituristene som er årsak til at villreinen nå kalver i Vinje istedenfor på nordvestvidda. Andre mener at andre faktorer, som bl.a. snømengdene i mai-juni på vestvidda er den viktigste årsaken til dette.

Det er også uenighet om beitekvaliteten er høyere på vestvidda enn i Vinjeområdet.

Kiting og telting. Bruk av allemannsretten til kiting, blir av mange sett på som ekstra forstyrrende for villreinen. Hardangerviddarådet har derfor laget anbefalinger for hvor man bør få tillatelse til å kite. Det er også mange som hevder at det er uheldig for reinen med telting, da dette medfører at reinen forstyrres i områder som ellers ville være omtrent uten menneskelig ferdsel. Enkelte debattanter mener ellers at nedstenging av turisthytter vil føre til økt telting. Det vurderes å lage teltforbudssoner.

Motorferdsel. Det er et gjennomgående moment i debatten at helikoptertrafikk fører til at villreinen blir mer sky. Tilsynsutvalgene for Hardangervidda ga i 2025 1533 tillatelser til helikopterlandinger i nasjonalparken. At myndighetene har brukt helikopter ved merking av dyr anses som særlig problematisk.

Departementet har varslet at man vil redusere helikoptertrafikken «betydelig». Man mener også at annen motorisert ferdsel, bl.a. på snøskuter og ATV er for stor. I den forbindelse vil departementet også regulere bruk at Tinnhølvegen for allmennheten. Den store bil- og sykkeltrafikken på vegen flytter mye aktivitet inn i villreinområdet og medfører også mye telting. Det vurderes også å stenge vegen opp Hjølmoberget for allmenn trafikk.

Fjellstyrene har i diskusjonen påpekt at man ikke har grundige undersøkelser av virkningen av helikoptertrafikk på villreinen. Man er redd for at innstramming i helikopterbruk kan føre til mindre jakt og fiske. Med lange avstander og mange høydemeter er det problematisk å bære alt utstyr inn og enda tyngre med fisk og kjøtt ut. Hvis det blir forbud mot å fly ut slakt, vil man i praksis fjerne mulighetene for jakt på store deler av vestvidda, hevdes det.

Sykdom på dyra. Skrantesyka (CWD) ble først oppdaget på villrein i Norge i 2016. I 2020 ble det funnet CWD hos en bukk på Hardangervidda. Det ble derfor gjort store uttak av bukk i årene etter dette for å sikre prøver. I 2022 ble det påvist CWD på ei simle som ble felt sørøst på Hardangervidda. I 2019 ble det også konstatert fotråte hos villrein på Hardangervidda.

Reinsdyrbestand og fellingskvoter. Det er i dag ca 4.500 vinterdyr på Hardangervidda. I 1979 skal bestanden ha vært oppe i 17.000. I debatten blir det hevdet at bestanden bør økes til 10-12.000 dyr. Et motargument er at større bestandstetthet vil føre til økt smittepress.

HF opplyser den 31.3.2026 at Villreinutvalet tilrår kvote på 4.000 dyr i årets jakt. Det har vært en god vinter med bra kalvetilvekst. Bestanden er på ca. 4.500 vinterdyr (før kalving). «Vurdering av kalvetilvekst er førende for handlingsrommet i bestandsforvaltningen». Det er ventet en kalvetilvekst på mellom 1.500 og 1.700 i 2026. Utvalget venter at kvoten kan føre opp mot 1.000 felte dyr.

Arealforvaltning/utbygging. I kommunene rundt Hardangervidda er det mange steder, bl.a. i Eidfjord og Ulvik, stort utbyggingspress for hytter, skianlegg m.m. i randsonen for villreinområdene. Også dette er selvsagt tema i debatten om villreinforvaltningen.

DNT

Den Norske Turistforening står naturlig nok sentralt i debatten om villreinforvaltning på Hardangervidda. DNT er blitt den viktigste skyteskiven for talsmennene for lokale grunneierne og rettighetshaverne til vidda. Svein Erik Lund, sekretær for Hardangervidda villreinutval, uttaler til HF 19.8.2015: «ein må velja mellom villrein og den historiske bruken av lokale, eller prioritera den kommersielle tilrettelegginga som DNT står for.»

Hardanger villreinutval, som har medlemmer fra Hardanger grunneigarsamskipnad og de lokale fjellstyrene, oppfordret før påske 2026 private grunneiere og fjellstyrer til å nekte stikking av alle DNT sine vinterløyper og motorferdsel i forbindelse med dette. Man ville bl.a. nekte all motorisert frakt av varer, utstyr og personell til drift av DNTs hytter. Dette for å sette press på DNT og markere motstand mot foreningens aktivitet. «Friluftslivsferdselen har de siste 50 år økt til et nivå som ikke er forenlig med ivaretagelse av villreinen. Den Norske Turistforening er den profesjonelle aktøren som gjennom sitt nett av stier, løyper, turisthytter og massiv markedsføring bidrar til den skadelige ferdselen som nå må defineres som masseturisme», heter det i brev fra Hardanger villreinutval (HF 9.12.2025).

Mange grunneiere i Telemark og Buskerud fulgte oppfordringen. Dette førte til fire stengte DNT-hytter i påsken og til at ca. 20 vinterløyper ikke ble stukket. På vestvidda var det kun ei løype som ikke ble stukket.

I HF 6.3.2026 skriver Hardangervidda villreinutval v/styreleder og nestleder: «DNTs foreslåtte tiltak vil verken enkeltvis eller samlet bidra til å løse villreinens problemer. Hensikten er kun å framstå som «villreinvennlig», mens virksomheten kan fortsette som før, til skade for villreinen. DNTs økonomiske interesser veier tungt, og reelle tiltak virker lite aktuelle dersom de innebærer tap.»

DNT v/Inger Lise Blyverket understreker i et leserinnlegg i HF 10.3.2026 at alle parter må samarbeide for å ta vare på villreinen. Besøkstallene på DNTs hytter på Hardangervidda har holdt seg mer eller mindre stabile siden 1970-tallet. DNT har gjort flere endringer, bl.a. stengt hytter, lagt om eller lagt ned stier og begrenset åpningstider. «Som en av få aktører har DNT vært tydelige på at vi vil bidra til Regjeringens tiltaksplaner for villrein, også når tiltak rammer tilbudet vårt negativt.» Årsakene til at villreinen sliter, er mange og sammensatte. Det må også løsningene speile.

DNT legger opp til følgende endringer på Hardangervidda (dnt.no):

Legge ned Torehytten og stiene til Tyssevassbu, Litlos og Hadlaskar, omgjøre Litlos til selvbetjent hytte. Begrense åpningstidene på Tyssevassbu, Hellevassbu, Middalsbu, Stordalsbu, Lågaros, Lufsjå, Litlos og Heiberghytta, slik at hyttene bare har åpent fra den siste helgen i juni til midten av september og i påsken med tillegg av 14 dager. Hadlaskar stenges fra oktober til juli. Selvbetjeningstilbudet på Mårbu og Rauhelleren stenges, slik at disse hyttene kun holdes åpne i den betjente sesongen. Åpningstiden om vinteren/i påsken reduseres med en uke på Mårbu og Rauhelleren. Hytter som Mogen og Solheimstulen styrkes for å være utgangspunkt for dagsturer. Dette for å redusere ferdsel lenger inn i villreinområder. Sti vest for Gjuvsjåen legges ned. I tillegg legges flere stier om, bl.a. mellom Solheimstulen og Imingen, Lågaros-Mårbu og Rauhelleren-Lågaros.

Avslutning

Debatten om villrein og bruk av Hardangervidda er komplisert og i stor grad tilspisset. På mange måter avspeiler debatten også en motsetning mellom mange av de som bor i kommunene rundt vidda og andre brukere. Mange av disse har rettigheter enten som grunneiere eller i kraft av såkalt allmenningsrett, dvs. bruksrettigheter for lokalbefolkningen som bl.a. fiske og jakt i statsallmenninger på vidda. Andre brukere av vidda har rett til fri ferdsel i kraft av allemannsretten. Debatten er dermed både en diskusjon om å ta vare på villreinen og en kamp om hvor omfattende allmenningsretten skal være - på bekostning av allemannsretten.

Denne artikkelen bygger i hovedsak på offentlige dokumenter, tallrike artikler i Hardanger Folkeblad og DNTs hjemmesider.

Siste ordet i denne saken er på ingen måte sagt, og de mange partene i saken avventer i spenning den endelige tiltaksplanen fra departementet. Artikkelen er skrevet i midten av april 2026 og det kan komme nye og viktige opplysninger i saken før artikkelen trykkes i HT-nytt.