Sylan

Fjellområdet Sylan, øst i Trøndelag

Sylan / Bealjehkh er samlenavnet på fjellområdet som strekker seg nesten fra Østersund i øst til Trondheimsfjorden i vest, Fra Meråker i nord til Haltdalen og Røros i sør. Fjellområdet er kjent for sitt åpne og storslåtte høyfjellslandskap. 

Terrenget i Sylan

Terrenget preges av avrundede fjell, vide daler, morenerygger og store vidder som gir en følelse av stillhet. Med litt oppmerksomhet, kan du oppdage kulturminner fra svunne tider. Sentralt i området reiser Sylmassivet seg, med Storsylen (1762 moh.), Storsola (1711 moh.) og Tempelet (1728 moh.) som de mest markante toppene. Her går du gjennom naturvernområder, nasjonalparker, og forbi fristende badekulper i en av Norges best skjulte perler. 

Et rikt natur- og dyreliv i Sylan

Sylan har et rikt dyreliv og flora som preges av det store høyfjellandskapet. Det er mange fuglearter som trives her blant annet arter som rype, fjellvåk og kongeørn. Sylan byr også på flere gode fiskevann -så ta med fiskestanga hvis du vil prøve ørretfiske her.

Høyfjellets flora er preget av harde vekstforhold. Vegetasjonen er lav og nøysom med arter som dvergbjørk, lyng, mose og lav. I myrområder vokser myrull, som gir landskapet et særpreget uttrykk.

Kultur og historie i Sylan: spor etter mennesker i fjellet

I Sylan finnes kulturminner som vitner om menneskelig ferdsel og bruk gjennom flere tusen år. Her har det gått pilegrimmer, lykkejegere, soldater, fjellvandrere og ikke minst har området vært viktig for sørsamisk reindrift.

Pilegrimsleden gjennom Sylan

Gjennom fjellområdet går Norges eldste pilegrimsled og ferdselsvei, Romboleden som i århundrer har ledet pilegrimer og handelsmenn fra Köping i Sverige til Nidaros. Gjennom Sylan vandret også driftekarer, bønder og lykkejegere på vei mot Atlanterhavet og enda lenger vest.

Samiske kulturminner i Sylan

Samenes historie i Sylan strekker seg til før 1500-tallet, og det finnes spor i landskapet fra fangstbasert reindrift og andre kulturminner fra flere epoker. Det er fortsatt tamreindrift i området, og om sommeren og høsten er Sylan et viktig beiteområde for reinen før de trekker videre sør til Femunden til vinteren. Sørsamer spilte også en viktig rolle under 2.verdenskrig med å lose flykninger videre fra Esandsjøen og over til Sverige.

Karolinernes retrett gjennom Sylan (1719)

I 1719, forsøker General Armfeldt å trekke de svenske karolinerstyrkene tilbake fra felttoget mot Trondheim etter den svenske kongens død. Dårlig skodd, forsøker de å ta seg fram gjennom det stormfylte vinterfjellet, som ender med at 3000 soldater fryser i hjel.

Pionertiden i Sylan: de første fjellvandrerne og turisthyttene

Sylan har vært destinasjon for fjellvandrere siden 1800-tallet. Eventyrere kom hit fra byene for å bestige topper som Storsylen (1762 moh.) med knickers, støvler og vindjakke.

Fjellvandreren Carl Schulz formidlet sin sterke naturglede gjennom turbeskrivelser, med mål om å «vekke sansen og befordre turistlivet blant våre egne landsmenn». Schulz brukte ofte poesi inspirert av Henrik Ibsen i sine tekster til å beskrive fjellområdet og hva det gjør med et menneske: «Jeg tror det har Evnen til at rette på meget, som er vrangt hos det enkelte Menneske, når først Forståelsen af alle de dybe, sjælelige Momenter vort norske Høifjeld frem for noget andet Lands på Jorden -eier, er åbnet.» 

Som første formann i Trondhjems Turistforening, bidro Schulz til å utvikle friluftslivet i regionen, blant annet gjennom oppføringen av Storerikvollen i 1896. Også eventyreren Thor Heyerdahl hadde en sterk tilknytning til Sylan, og det var her han søkte ro og inspirasjon til sine ekspedisjoner og forfatterskap.

DNT-hyttene i Sylan

Trondhjems Turistforening og DNT Nord-Trøndelag eier og drifter ubetjente, selvbetjente og betjente hytter i fjellområdet Sylan.

På svensk side ligger også flere turisthytter som drives av den svenske turistforeningen. Hyttene ligger spredt i området som gjør dem perfekt til de som ønsker å gå hytte-til-hytteturer i fjellet. Schulzhytta, Storerikvollen og Nedalshytta er betjente i sommersesongen og i påska.