Logo
Til DNT.no forside
Stranddalen turisthytte sommeren 2022.

Et bærekraftig hytte- og rutenett

Vi har som ambisjon at DNTs hytte og rutenett skal være Norges mest bærekraftige ferie- og fritidstilbud. Hyttedriften skal være basert på klimavennlige løsninger og lavest mulig ressursbruk, og vi skal ta vare på dyreliv og annen sårbar natur når vi tilrettelegger for friluftsliv.

Disse tiltakene kan dere lese om nedenfor:

Effektiv energibruk: Schulzhytta i Sylan drives uten innlagt strøm eller dieselaggregat. Solcelleanlegg, ved og gass holder hytta i gang!

Solenergi på vidda: Rauhelleren på hardangervidda satser å solenergi. Hytta har blitt «kledd» med solceller på både vegger og tak.

Vindturbin ved hytta: Syntindhytta i Vesterålen får strøm fra vinden.

Solenergi og batteribank: Stranddalen Turisthytte i Ryfylkeheiane har solceller på takene, samt batteribank og ny generator for optimal drift. Anlegget produserer omkring 11 600 kWt solstrøm i året.

Gjenbruk av bygg: DNT Oslo og Omegn har gjennomført flere prosjekter der hele bygg eller bygningsdeler har fått nytt liv. Eks: Låven på Breivoll Gård  er bygget av tømmeret fra to bygg, et svalgangshus og en utløe. Den selvbetjente hytta på Vettismorki er et stølshus med opprinnelse fra Vestlandet.

Søppelgrep på Gaustatoppen: Fra å måtte håndtere opptil 40 søppelsekker daglig har Gaustatoppen turisthytte nå tatt grep for å redusere søppelet. Søppeldunkene er fjernet og vaflene ble servert i miljøvennlige poser som var dekorert med turtips og en oppfordring til gjestene om å ta med søppelet hjem.

Reparasjonssekk på hyttene: Bergans og DNT samarbeider om å utstyre alle de betjente DNT-hyttene i Norge med et nyttig  reparasjonssett som overnattingsgjestene kan låne og bruke når de bor på hytta.

Effektiv energibruk

Schulzhytta ​​​​​​​i Sylan er Norges nordligste betjente hytte, og med 32 sengeplasser er den også en av de minste betjente hyttene i landet. Med 1000 overnattinger i året drives hytta helt uten innlagt strøm eller dieselaggregat. Solcelleanlegget gir nok strøm til brannvarsling, lys og mobillading. Varmtvannet varmes med ved, og mat tilberedes på gass. Selv med full hytte vaskes oppvask, klær og sengetøy for hånd. Effektiv energibruk gjør at gjestene på hytta får akkurat samme tilbud som på andre betjente hytter – og mange hevder at Schulzhytta er den triveligste av Trondhjems Turistforenings betjente anlegg. 

DNT-hytte i grønne omgivelser.
Schulzhytta i Sylan drives helt uten innlagt strøm eller dieselaggregat.

Solenergi på vidda

På Rauhelleren turisthytte på Hardangervidda satses det på solenergi. Hytta, som eies og drives av DNT Drammen og Omegn, har blitt «kledd» med solceller på både vegger og tak, og det er utviklet en egen løsning som ved hjelp av store batteripakker og solfangere skal erstatte dieselforbruket.

Dette er et pilotprosjekt både innad i DNT, men også eksternt, da det aldri har blitt gjort en så omfattende omlegging på denne måten, så langt til fjells og uten tilknytning til strømnettet. Derfor har prosjektet også fått støtte fra ENOVA.  
  
380 kvadratmeter med solcelleanlegg er montert på tak og fasader. I tillegg blir det ca 200 kWh med batterier som skal lades via solcellepanelene. Disse batteriene skal kunne forsyne hytta med strøm gjennom et helt døgn. 

Før kom 95 prosent av energien som ble brukt på Rauhelleren, fra aggregat og oljefyr. Løsningene som nå er utviklet, vil kunne redusere dette til 10 prosent, eller mindre. I tillegg til stor reduksjon i utslipp fra ca. 16.000 liter diesel i året, vil den nye løsningen også redusere risiko for utslipp ifm. transport av disel til hytta.  

Solcelleanlegg på veggen av Rauhelleren turisthytte på Hardangervidda.
Rauhelleren turisthytte på Hardangervidda satses det på solenergi. 

Vindturbin ved hytta

På DNTs selv- og ubetjente hytter er det ofte behov for en viss strømforskyning. Solstrøm har sine begrensninger i vinterhalv- året, og jo lenger nord i landet, desto lengre er perioden med null lading. Vesterålen turlag har prøvd ut ulike typer vindmøller på Snytindhytta, men de har havarert i hardt vær eller ladet for dårlig. Nå har turlaget testen en ny type vindmølle (WT10 fra APRS World) som er konstruert for å tåle ekstremvær på opptil 70 m/s.

Tiltaket reduserer behovet for etterlading av batteribanken med aggregat og bidrar til sikrere energiforsyning, uten bruk av fossilt drivstoff.

Vindmøllen, med rotordiameter på ca 1 m, ble montert i august 2021. Den lader ca 10 ganger mer enn tidligere vindmølle og holder batteribanken full nesten hele tiden. Den er lydsvak og har ingen feil så langt med vind opp til 60 m/s.

Møllen kan fungere på værutsatte hytter, primært som reserve energikilde på steder der solpanel i den mørke årstiden ikke klarer å vedlikeholdslade batteribank. Men vindmøller er mer krevende å montere, drifte og vedlikeholde enn solpanel.

Vindturbin på hytte. Høye fjell.
Vesterålen turlag har prøvd ut ulike typer vindmøller på Snytindhytta.

Solenergi og batteribank

Stranddalen turisthytte, perlen i Ryfylke, er en unik betjent hytte på 1000 moh, i hjertet av Suldalsheiene. Den eies og drives av Stavanger turistforening. Hytta har 64 senger, og og byr på enesteående gjestfrihet og matopplevelser av høy kvalitet.  I 2020 fikk hytta nytt energisystem, med 45 kWp installert effekt på solceller på takene, samt batteribank og ny generator for optimal drift. Anlegget produserer omkring 11 600 kWt solstrøm, som i 2020 dekket omtrent halve energibehovet på hytta. Anlegget går automatisk og staben på Stranddalen må ikke styre noe manuelt. Anlegget får energi fra sollys hvor strømmen fordeles direkte til forbruk eller til batterilagring. På dager med lav energiproduksjon og høyt forbruk produseres strøm fra generator, som kjøres i korte perioder for å fylle batteriet. Generatoren startes og stoppes automatisk.

Med dette anlegget tar Stavanger turistforening et stort steg videre mot fossilfri drift. Det arbeides med å redusere energibruken og planlegge utvidelser av anlegget, slik at dieselforbruket på sikt kan fases helt ut.

Turisthytte med solceller på taket.
Stranddalen turisthytte har solceller på taket.


Gjenbruk av bygg

DNT Oslo og Omegn har gjennomført flere prosjekter der hele bygg eller bygningsdeler har fått nytt liv. Dette har vært gamle laftehus som er velegnet for å ta ned og sette opp igjen på nye plasser. Noen ganger kan deler av bygget være råteskadet og eieren har ikke lenger sett noen økonomisk verdi i å vedlikeholde byggene. Men for DNT har de representert en betydelig restverdi. Laftekonstruksjoner er fullskala byggesett med lang historie, det er tatt ned og flyttet på og gjerne endret på veien. Her er intet nytt, men gammel kunnskap blir videreført.

Hovinkoia som er eid av DNT Oslo og Omegn og drevet av DNT Ringerike, hadde behov for en betydelig oppgradering.  Samtidig ønsket kongeparet seg en DNT hytte i Slottsparken til regentjubileet i 2017 og Norsk Folkemuseum ønsket en DNT hytte på permanent utstilling.  Hytta ble plukket ned og satt opp tre ganger på denne reisen før den endelig fikk plass på museet. 

Låven på Breivoll Gård  er bygget av tømmeret fra to bygg, et svalgangshus og en utløe. Disse delene inneholder sove- og oppholdsrom, mens tekniske funksjoner er i en ny del med moderne krav, og alt samlet i en låvekropp. Gevinsten er både historie i veggene og lavere pris enn nybygg. 

På Vettismorki er det reist en ny selvbetjent hytte av gammelt tømmer. Dette er et stølshus med opprinnelse fra Vestlandet, siden flyttet til Valdres og to plasser i Gudbrandsdalen. Med betydelig innsats fra frivillige ble huset tatt ned, ødelagte stokker erstattet og huset klargjort med ny rominndeling. De frivillige har bygget grunnmur på tuftene etter et gammelt fjøs, vært med å stable sammen stokkene, snekret innredning og skåret torv til taket. Prislappen er også her under hva det hadde kostet om alt var nytt.

Felles for prosjektene er den gode følelsen det gir å redde flotte bygg fra forfall. I DNT har vi muligheten til å gjøre dette til vår gevinst ved å bruke fagfolk, arrangere dugnader med frivillige og sørge for at kulturvernmyndigheten er med på laget. Gjenbruk og vinn-vinn for alle parter.

dugnad på Vettismorki 2022
Dugnad på Vettsimorki.

Søppelgrep på Gaustatoppen

Med 150 000 besøkende i året er Gaustatoppen et av Norges mest besøkte turmål. For Gaustatoppen turisthytte var søppelhåndtering en utfordring. Tidligere har hyttevertskapet håndtert opp mot 40 sekker søppel hver dag, og turgåere har reagert på at det har vært søppel fra andre turgjester i området. I høysesongen selges det daglig opp mot 1000 vafler, og de siste årene har det blitt tatt søppelgrep: Søppeldunkene ble fjernet og vaflene ble servert i miljøvennlige poser som var dekorert med turtips og en oppfordring til gjestene om å ta med søppelet hjem.

Resultatet var at det ble merkbart mindre søppel i terrenget på det populære turmålet, og at avfallsmengden som betjeningen måtte håndtere, gikk drastisk ned. 

Krokan og Gaustatoppen i august 2017.
Gaustatoppen turisthytte.

Reparasjonssekk på hyttene

Bergans og DNT samarbeider om å utstyre alle de betjente DNT-hyttene i Norge med et nyttig  reparasjonssett som overnattingsgjestene kan låne og bruke når de bor på hytta. Reparasjonssettene kan lånes i resepsjonene og gir overnattingsgjestene  mulighet til å fikse turutstyret sitt selv. Slik kan en gi turklær og turutstyr lenger levetid. Det er også laget en brosjyre som følger med sekken hvor en kan finne gode reparasjonstips.  

Reparasjonssekk foran turisthytte.
Reperasjonssekken gir overnattingsgjestene mulighet til å fikse turutstyret sitt selv. 
Del artikkel:
Del på e-post

Se også

Bli frivillig
Bli frivillig
Bli medlem
Nydelige Trollfjordhytta ligger på grensen mellom Vesterålen og Lofoten. Turen opp til hytta går fra Austpollen innerst i Trollfjorden.
Bli medlem