Vår historie

Av: Hege Breen Bakken og Per Hægstad/Søren W. Thorne/Anne Gallefos Wollertsen

16. februar 1888:
Drammens og Oplands turistforening stiftes i Drammens Børs etter initiativ av 
grosserer Anders Brecke. Stadshauptmand Johan Schwartz blir foreningens første formann, og får med seg Brecke, jegeren og friluftsmannen konsul Jens Gram, overrettssakfører og senere høyesterettsasessor Ole L. Skattebøl, trelasthandler Olaf G. Rømcke, advokat Theodor Thorne og residerende kapellan W. Magelsen i foreningens første styre. 
Schwartz blir sittende som formann til 1898.
I løpet av det første året blir det utarbeidet en reisehåndbok over Buskerud amt. Det ansettes førere på en rekke strekninger i amtet. 
Medlemstallet er 184. 

1889:
Stumme veivisere settes opp mellom Årkvisla og Storsteinsfjell, og benker settes ut på veien til Konnerudverket.
De første planene om å sette opp en hytte på Høgevarde drøftes på generalforsamlingen. Styret tenker seg en hytte i tømmer, og som i utgangspunktet skal gi turistene ly under oppholdet på Høgevarde eller på turen over Høgevarde, men også med tanke på at man i fremtiden kan få kjøpt 
mat og drikke. 
Foreningens inntekter har vært 829,38 kr. 
Medlemstallet er 187.

1891:
Foreningen går i gang med bygging av Høgevarde-hytta. Staten bidrar med 500 kroner til hytta, og Drammens Brændevinssamlag gir 400 kroner. 
Medlemstallet er nå 196. 

5. juli 1893:
Høgevardehytta åpnes for besøkende, og får samme dag besøk av den første turist og nattegjest. Det er grosserer Onshuus fra Drammen. 
Hytta med inventar og kommer på ca. 6500 kroner. Bjørn Haugan fra Krødsherad ansettes som vert. 
Hytta blir sommeren besøkt av 583 personer, hvorav 233 nattegjester. 
Haugan får bevilling for servering av øl og vin på Høgevarde. 

1895:
Reisebeskrivelsen «Hallingdalsruten» kommer ut, i hovedsak betalt med gaver fra Hallingdal. Den selges hos landets bokhandlere for 25 øre stykket. 
Medlemstallet er 123.

1896:
Det besluttes å sette i gang oppvarding av stiene mellom Glitre og HolsfjordenVikersundtraktene. 
Tilbygget på Høgevarde til bruk for førerne er ferdig. Oppmerking av ruten mellom Høgevarde og Buvassbrenna kommer i gang. I alt 694 besøkende på Høgevarde i sommersesongen, 48 på vinteren. 
Medlemstallet er 117.

1897:
Det anbringes 30 stumme veivisere på strekningen Konnerud-verket – Eikern og Viksetra – Vestfossen, og 7 veivisere mellom Landfalltjern og Kjøsterudjuvet, samt oppsetting av rekkverk i det vanskeligste stedet i juvet. 
Utfarten til byens nærmeste omegn øker stadig. 
Skjøte på grunnen ved Høgevarde er enn å ikke utstedt. Det er oppstått tvil om grunnen tilhører Gulsvikgårdene. På flere hold er det blitt forklart at grensen mellom Gulsvik og Ringnes skal gå fra toppen av Høgevarde i rett linje omtrent over midten av tjernet til grensen mot Eggedal. Dermed skulle hyttetomten ligge på Ringes’ grunn. Bryggerieier E. Ringnes vil forsøke å bringe på det rene 
hvor grensen går, og i et brev til turistforeningens styre 17/8-97 skriver han: «På forhånd skal jeg tillate meg å uttale at der fra min side ingen vanskeligheter skal bli gjort like overfor Turistoforeningen, i noen som helst retning om jeg skulle bli anerkjent som eier av grunne.»

1898:
Hytta på Storsteinsfjell fullføres, døpt «Ørneredet». «Hytten er bestemt som tilfluktssted under et plutselig oppkommende utvær, men om sommeren kan den også være et tarveligt herberge for den der vil nyte den glimrende soloppgang fra Storsteinsfjell».
Antakelsen om at Høgevardehytta ikke ligger i Flå, men i Krødsherad, har vist seg å være korrekt.  Arealet avstås gratis fra bryggerieier Ringnes til Turistforeningen. 
Medlemstallet er 140, deriblant 7 kvinner. 

1899:
Hytta på Storsteinsfjell besøkes stadig, ikke minst av folk fra Lier. 
Dårlig vær fører til dårlig besøk på Høgevardehytta.

1900:
Høgevardehytta og Storsteinsfjell har godt besøk. Høgevardehytta utbedres og utvides. 

1901:
Hytta på Storsteinsfjell ødelegges delvis av skogbrann. En påtenkt hytte på Haukås, lik den på Storsteinsfjell, er enn å ikke oppført. 
Gjelden på Høgevarde er nedbetalt. 
Turistforeningen deltar med kart og bilder på Drammensutstillingen. Medlemstallet er 132, deriblant 10 kvinner. 

1902:
Hytta på Storsteinsfjell, som er reparert, utsettes for hærverk. 
Hytta på Haukås føres opp, den koster 332 kroner. 
Medlemstall: 130, deriblant 12 kvinner.

1903:
De faste førerne på Norefjell, Elling Skaseth og Even Nyhus, sier opp sine stillinger. Årsaken er at det er få som benytter fører innover i fjellet. 

1904:
Hyttene på Storsteinsfjell, Haukås og Ovnerudåsen utsettes stadig for dårlig behandling av de besøkende. 

1905:
CL. Larsen ber Turistforeningen fjerne en hvilebenk som er plassert på hans eiendom på Konnerud, da den har før til «fortredeligheter» på hans eiendom…

1906:
Foreningen gir ut en reisehåndbok over Drammen og omegn, samt rundreiser med Vestbanen over Lierbanen-Tyrisrand-Vittingfossbanen. 
522 besøker Høgevarde, deriblant 83 skiløpere.
Hyttene på Storsteinsfjell og Haukås tilgrises og ødelegges, og styret beslutter å gi dem opp. 
På Høgevarde er et nybygg i tømmer nærmest ferdig. 
Medlemstallet er 106, deriblant 10 kvinner. 

1908 og 1909:
Foreningen gjør anstrengelser for å få flere medlemmer, uten særlig hell. Det skyldes at foreningen ikke kan tilby foreningen noe spesielt vederlag for kontingenten som de ikke får like godt får ved å være medlem i DNT. 
Medlemstallet er 125, deriblant 12 damer. 

1910:
Det lykkes foreningen å bygge bro over Gulsvikelven. 
Formannen går opp ruten fra Høgevarde om Toveseter, Flentenseter, Reinsjøen til Tunhovd, og videre langs Pålsbufjorden og nordsiden av Haldalsvannet til Geilo.

1911:
Medlemstallet er 107, 11 damer.
Ruten Høgevarde-Geilo merkes ferdig. Hytta på Haukås selges. 
DOTs kasserer gjør formannen oppmerksom på at 14 advokater i byen ikke er medlemmer av foreningen. «Disse overlater jeg til Deres velvillige erindring»…

1912:
Kassererer Chr. E. Andreassen sier i et brev til styret at foreningens administrasjon må omlegges i et moderne spor. Sammenligner med Bergen, Skien og Trondheim som alle har dobbelt så mange medlemmer som Drammen. Forslag om å ansette en lønnet sekretær og utgi årbok. 
En komité jobber for å skaffe flere medlemmer, og tallet er nå 165 menn og 18 damer. 

1913:
25-årsjubileet feires med fest. Den blå turistknappen innvies. 
Medlemmene M. Christie, N.P. Nilsen og Chr. E. Andreassen foreslår i et brev til styret at DOT oppfører en skihytte i likhet med Skjennungshytta i Nordmarka. De foreslår et sted like overfor Sauveseterkleiven på Skimtheia. 

1914:
Høgevarde har godt besøk første del av sommeren, men så bryter første verdenskrig ut og besøket opphører. 
Komiteen for en hytte i nærområdene har samlet inn 2000 kroner. Planer om kjøp av en eldre hytte ved Landfalltjern. 

26. november 1914:Drammens skiklubb foreslår samarbeid om anskaffelse av en skihytte. Hyttekomiteen foreslår at man forhandler med skiklubben, Drammens Turnforening, Drafn og Den yngre handelsstand.
Medlemstallet er 180, 18 er damer. 

1915:
Medlemstallet når 262, 45 av dem damer. 
Foreningen kjøper den private hytta Kollen ved Landfalltjern. Den får navnet Landfallhytta, og det anlegges vei opp til hytta. Hytta er godt besøkt med 96 overnattinger. 

1916:
Høgevarde har et besøk på 445 personer, hvorav 333 overnattinger. 
Søndagene er Landfallhytta godt besøkt. 173 overnattinger.

1917:
290 medlemmer, 55 damer.
Skivei merkes fra Vrangen, gjennom Svarthavna, over Tjuvtjern, 
Langvann og Elgskott til Bordvika. Sommervei er merket fra Løken til Ssvarthavnsetra, opp mot Tretterkollen. Videre merkes sommervei og vintervei fra Lelangsbakkene under Gampåsen til Dammen ved Glitre. 

1918-1919:
Ski- og sommerruter merkes. Blant annet Konnerud-Rønnehue-Eidsfoss, VikersundSjåstad og Myrseterbrenna-Myredammen. 
Medlemstallet er nå oppe i 337.

1920:
Rute merkes fra Landfalltjern-Myredammen-Steinkorset-Goliattjern, Skimten, Storsteinsfjellet ved til Årkvisla. Sti fra Kanonveien over Rosentorvmyra fram til Landfalltjern er merket, likeledes fra Årkvisla til Landfalltjern. Skiveien fra Skimten til Sauveseterkleiva er merket med rødt og røde skilt. 
De øvrige veier er merket med hvitt og hvite skilter. 

1921:
På årsmøtet velges Signe Holst som foreningens første kvinne til varamann i styret. 
Fylkesmann Platou uttaler ønske om at DOT må ha hell med sitt arbeid for å få ungdommene ut i naturen, gjerne på bekostning av kinomatografene…
St.Hans: Foreningsmedlemmer med damer feirer kvelden på Landfallhytta. God musikk, heter det…
DOTs første årbok kommer ut.
Hærverk på stiene i Bragernesåsen og Tverråsen.
To nye stier mellom Hamborgstrømskogen og Landfalltjern merkes
Fire speiderpiker merker ruten fra Høgevarde til Toveseter. Får tre dagers gratis opphold på Høgevarde som belønning.
Styret er fortsatt opptatt av å skaffe et overnattingssted ved Glitre.

1922:
Avslag fra Børresen AS om salg av tomt ved Glitre til DOT.

1923:
Foreningen kjøper fabrikkeier Mustads hytte i Dagali. Får senere navnet Rauhelleren. 
Medlemstallet er nå 580. 

1924:
Høstmøtet holdes på Central Hotel med stappfullt hus. «Neste gang må Turistforeningen leie en større sal, så alle som vil påhøre de interessante foredrag om vandringer i skog og mark, i berg og dale, kan få god plass og slippe å stå som sild i tønne,» skriver Dorian i Fremtiden.

1925:
Harald Jansen ansettes som bestyrer på Landfallhytta. Besøket er meget godt, og stedet holder på å bli for Drammen hva Frognerseteren er for Oslo.
Kontingenten økes til kr. 6. Det opprettes et råd på 12 medlemmer. Styret reduseres til fem. 
Medlemstallet er på 618.
Polemikk i Drammens Tidende om hva marka nord for Drammen skal hete. DOTs sekretær foreslår Finnemarka eller Lier og Modum Finnemark, mens formann O. Chr. Orning protesterer og fastholder at Drammens nordmark er både godt og treffende. 

Vinteren 1925/26:
Lensmannen kommer over en mann på Olafsons hytte på Vidda. Mannen hadde hjemsøkt ca. 30 hytter og setre, og hadde streifet Vidda på kryss og tvers på stjålne ski. Julen hadde han tilbragt på Rauhelleren. Mannen ble senere erklært for unormal…

1927:
Foreningen jobber med å skaffe et losji i Finnemarka, og et ved Glitre. 
På turistforeningens fellesmøte på Lillehammer inngås avtale mellom DNT og seks lokale turistforeninger, bl.a. DOT, om full likestilling for disse foreningenes medlemmer på turisthyttene. 

1937:
Trafikken innover i Drammensmarka øker stadig hele 1930-tallet, men Landfallhytta klarer ikke å dra nytte av dette. To nye hytter lenger inn i marka som tar imot gjester og dårlige tider, spilller nok inn. Besøket daler og i 1937 beslutter styret å selge hytta. 

1938:
Femtiårs-jubileet feires 19. februar.

1943:
Hardangervidda sperret for turisttrafikk, og Rauhelleren stengt både sommer og i påsken. 
Tyske soldater og norske nazister bryter seg inn og oppholder seg der i lengre tid og ødelegger og griser til.
Medlemstallet er 1302.

1947:
Høstmøte i Drammens teater med 535 tilhørere. Claus Helberg kåserer om Tungtvannsabotasjen. Medlemstallet er 4300. 

1948:
Sekstiårs-jubileet feires med festmøte i Drammens teater og jubileumsfest i Børsen.
300 medlemmer verves inn. 
Det utlyses konkurranse om turistsanger, men ingen av de innkomne forslagene er brukbare…

1949:
Ove Eskerud ansettes som sekretær i foreningen. 
Foreningen åpner kontor i Reise- og turistbyrået i Central Hotel. 

1951:
Robert Bjørka fremlegger tegninger for nye Mårbu. Feriefondet bidrar med 40 000 kroner og Norsk Hydro 5000 kroner.
Det klages over manglende løypemerking i marka, noe som forklares med at arbeidet på Vidda har tatt all tid. 

1952:
Etter forespørsel fra Trygve Flattum tar styret kontakt med Drammen kommune for å få fredet bestemte områder i Drammens nordmark for hyttebygging. Foreningen vil ikke stoppe all hyttebygging, men vil at enkelte deler av marka skal bli liggende til hygge og glede for alle. Saken tas 
opp med nabokommunene.

1953:
Det nedsettes et interkommunalt utvalg som sammen med DOT skal ta seg av arbeidet med å frede deler av Finnemarka. 
DOT gir sin tilslutning til at Park Hotel bygges. 

1955:
Nye Mårbu kommer under tak, året etter ansettes Marie og Georg Prestegården som vertskap. 
Årboken har naturvern og naturfredning som hovedtema, DOT er første turistforening som tar opp disse temaene. 

1957:
DOT ber seg strøket fra listen over foreninger som støtter planen om bilvei til Tverken. 

1959:
Propagandakampanje for verving av ungdommer. Ungdom får blant annet ett års gratis medlemskap. Resulterer i 150 nye medlemmer, 200 ungdommer tar ut gratis medlemskap. 

1965:
Haakon Fossen foreslår at DOT går i spissen for få en skiheis fra Åssiden til Klemmehøgda, noe styret går inn for. Det tegnes ti aksjer á 100 kroner i Drammen Turheis. 

1966: 
Nybygg på Rauhelleren innvies. 

1967:
Årsmøtet godkjenner planene om samarbeid mellom DOT, KOT og DNT om utbygging av turistslepa fra Blefjell til Hardangervidda. 

1968:
DNTs 100 årsjubileum og DOTs 80 årsjubileum feires i Drammens teater. 
DOT kårer Drammens-dagens trimfamilie. 

1969:
Byggekomité for hytte ved Ragnhildstøltjern oppnevnes, hytta er ferdig i løpet av året med navnet Daggrø og innvies året etter. 

1970:
Uenighet i styret om Høgevardes fremtid.

1975:
Onsdagsturene kommer i gang. 
Oppretter en ungdomsgruppe.

1976:
Thorleif Haug-marsjen arrangeres for første gang. 
DOT slutter seg til fredningsplanene for Hardangervidda.
Alle elever i den høyere skole og yrkesskolene i Drammen tilbys gratis medlemskap. 
Arrangerer skikurs for turgåere.
Styre og råd vedtar at Høgevarde skal bestå.

1977:
Kafeteriabygget på Høgevarde oppføres, styret og råd vedtar at steinhytta skal bevares og at restaurering skal settes i gang. 
En rekke vernesaker, der DOT uttaler seg for vern, blant annet planen til ny kraftlinje mellom Tyrifjorden og Sylling.

1978:
Ny plan for Drammensmarka legges frem. DOT går imot at Kastanjesletta skal bli parkeringsplass. 
DOT overtar drift av Ulvelilægret på Hardangervidda. 
Ungdomsgruppen har 80 medlemmer. 

1982:
I møte mellom DOT og de fem kommunene som grenser til Finnemarka blir det bestemt at vinterløyper skal merkes med oransje, og hver kommune skal sørge for merking og skilting av de løyper som blir preparert. DOT skal ha ansvar for sommerløypene som skal merkes med blått. 

1984:
Styret beslutter å utgi en medlemsavis, om skal utgis tre ganger i året. Navnet blir «Ut på tur med DOT».

1985: DOT får kontor i Drammens sparebank.
Fjellsportgruppa starter opp. 
Toveseter ferdigrestaurert og innvies året etter. 

1987:
DOT får nytt kontorlokale i Thunegården. 

Jubileum 100 år i 1988:
Jubileumsårbok "På tur med DOT, nr 3/1988",
Stor jubileumsutstilling i Kreditkassens beste vinduer.
Mottakelse med gaveoverrekkelser i Drammen Rådhus,
Festforestilling i Drammens Teater, Jubileumsfest i Børsen,
Jubileumsturen "I oldefars fotspor": tur til Høgevarde med veterantog, båt og buss og siste delen til fots. Mårbu og Rauhelleren serverte rømmegrøt på olsok. 
Svarvestolen i gave fra A/S Børresen.
Fjellsportgruppa arrangerte vellykket ukestur til Svartisen i Nordland.
Ny selvbetjeningsavdeling i steinbua på Høgevarde innviet.
Omorganisering av turistforeningene i Norge ble vedtatt ved at alle lokalforeninger samlet seg under DNT-navnet.
Ca 1500 medlemmer overført fra DNT til DOT.
Formann i jubileumsåret var Søren W. Thorne, sekretær og kontorleder Kathrine Kirkevåg. Kontoret var to rom i Thunegården på Gamle Kirkeplass.

1989:
Medlemstallet var 6450.
Årboka hadde temaet sommerruter i lavlandet.
Thorleif Haug marsjen i mars avlyst - for lite snø.
Restaurering av Svarvestolen startet. Pussig at noen velger å stjele de nye vinduene som var spesialbestilt, nyere vinduer måtte kjøpes inn. 
Fjellsportgruppa arrangerte brekurs på Krossbu.
DOT engasjerte seg sterkt i fordeling av kontingentinntekt mellom lokalforeningene og DNT -landsforeningen. Foreninger med hytter 
skulle krediteres rettferdig for disse.
Kathrine Kirkevåg sluttet som DOTs sekretær, og kontoret bestyres så av Inger Hyllseth som daglig leder og Gry M. Jakobsen som sekretær, samlet 1 1/4 stilling.

1990:
Årboka hadde tema sykkelturer.
DOTs kasserer Paul Fønseth, som hadde kontor for DOT hjemme med alle medlemmene på kort, døde. I hans tid kunne medlemmene betale 
kontingenten på postgiro, og Posten etablerte litt senere også DOTs første medlemsregister på data.
Bjarne Røgeberg, DOTs virkelig mangeårige ildsjel, ble av DNT-formann Knut Ore tildelt DNTs høyeste utmerkelse under stående applaus.
50-års markering av 1940 i forbindelse med Nykjuadagen, med 300 som overnattet ute på slipplassen i Finnemarka. 
Mårbu hadde 2115 overnattinger i 1990, og fikk nybygd vindfang med stort sekkerom, alt bygget på dugnad. Til sammen 1100 dugnadstimer på Mårbu dette året. Rauhellern hadde minst like mange dugnadstimer, og 3715 overnattingsbesøk. Svarvestolen ble stort sett ferdig istandsatt på dugnad, og de øvrige hyttene vedlikeholdes også på dugnad.
Ungdomsgruppas Morten Daae er styremedlem i DNT-ung sentralt.
Per Hægstad ny formann i DOT. 

1991:
Medlemsmassen var på 5800. og at medlemskontingenten inn til DOT passerte 1 million kroner.
Ingen årbok dette året, men utgivelse av "Turbok Drammen" - med mange 
positive omtaler. Godt salg av boken frem mot jul hos bokhandlere i byen.
Gry M. Jakobsen gav seg som sekretær, men lover å fremdeles være en god "DOT- turist".
Rauhellern og Mårbu har fått brannvarslingsanlegg.
En tendens til langhelg-turer i stedet for ukesturer i fjellet om sommeren. Vårmøte med professor Olav Orheim om klima, og høstmøte med Øystein Dahle om vår herlige natur, stort fremmøte.
Brekurs i DOT-regi i samarbeid med Jostedalen breførerlag.
Et samarbeid mellom DOT og IF Sturla startet med tilbudet "Kjentmannsmerket". Hensikten var igjen å tilby noe enkelt for å få folket ut på tur.
DOT v/Naturverngruppa er imot foreslått utvidelse av slalåmløypa i Strømsåsen og nye boligområder i Strømsåsen og Bragernesåsen. Gang/sykkelveier på begge sider av Drammenselva ble hilst velkommen, og likeledes verneforslag i Ål, Hol og Flå kommuner. DOT uttrykte begeistring over forslag til barskogvern for Skjervedalen i Rollag, Holtefjell og Finnemarka.

1992:
Årboka 1991/92 hadde som hovedemne Fjellene mellom øst og vest. Sikringsarbeidet ble komplettert med sikringshytter på både Rauhellern, Høgevarde og Toveseter. Et helt nødvendig arbeid for sikring av turistene i tilfelle av brann i fjellet. Samme året kjøpte Lier kommune Eiksetra, og DOT sa ja til å drive stedet for å sikre stedet for allmennheten. Starten var utfordrende med dugnadsservering og diverse utbedringer.
På de betjente hyttene i fjellet har DOT gått foran som pionerer med å anskaffe store gass- anlegg. DNT gikk sammen med myndighetene med fokus på avfallsbehandling på hyttene i fjellet. DOT ved Rauhellern ble med på et pilotprosjekt sammen med noen andre DNT-hytter.
For første gang utgav DOT et fullstendig turprogram, som bl.a. inngikk som vedlegg i DNTs Fjell og Vidde.
Nykjuadagen ble markert med buss til Saga og derfra til fots, snømangel.
Nytt for medlemmene var kyststitur langs Vestfoldkysten. De gjennomførte dagsturene dette året samlet ca 1600 deltakere, samtidig startet foreningen med utdannelse: Grunnkurs for dagsturledere. Onsdagsklubben for 
pensjonistene ”Turvennen”, ble også satt i gang. Dette året kan vel sies å være et særdeles aktivt turår.
Anne Gallefos Wollertsen ble ansatt dette året – pr 2014 er hun den med suverent lengst ansiennitet i DOTs administrasjon. 

1993:
Årboka hadde som hovedtema MIN TUR fra hver Buskerudkommune.
Dette året er igjen fullt av begivenheter. DNT 125 år, Høgevardehytta 100 år, feiret med stor medlemsfest, dans på ”tunet” og ny sikteplate på Høgevardetoppen. Offisiell åpning av en flott restaurert Svarvestolen, samt Friluftslivets År på landsbasis. Eiksetra ble også offisielt åpnet, samt første 
bestyrer ansatt.
Friluftslivets år i DOT betød rekordmange turer: 27 dagsturer, 8 fellesturer, 8 
fjellsportgruppeturer,22 ungdomsgruppeturer hvorav 12 med juniorene. Familieturdager, turkurs for handicappede og aktivitetsdager for barn og Turvennen for eldre har alle bidratt til 
godt fellesskap. Th.Haugmarsjen for 16. gang samlet 300 deltakere og Nykjuadagen 150. 
Mårbu fikk innsatt 40 nye Trysilvinduer finansiert av SKAP-midler og som 
sysselsettingstiltak. Rauhellern fikk vannpumpesystem fra Langesjøen. Toveseter fikk brannsikringstiltak etc.
Det ble en nyvinning for kontoret at medlemsregisteret ble on-line til 
DNT sentralt. Det betød en god ny arbeidssituasjon for administrasjonen.
Søren W. Thorne var varamedlem til DNT-landsstyret, Morten Daae formann i DNT-U. DOT-formannen Per Hægstad aktiv i DNT organisasjonsutvalget. Og daglig leder Inger Hyllseth fylkeskontakt for Buskerud i FRIFO.

1994:
Årboka hadde tema Naturvern i Buskerud.
Et av høydepunktene i -94 var foredrag av Claus Helberg på høstmøtet. Det ble så mange som ville høre på at dørene til lokalet på Høytorget i Drammen måtte stenges lenge før planlagt start.
Til sammen over 80 turer gjennomført i DOT-regi. Vi ser at ungdomsgruppen og fjellsportgruppen er inne i en aktiv periode. Disse gruppene er av naturlige årsaker noe varierende da de henvender seg til personer som plutselig kan flytte, eller starte på studier. Noe spesielt var det at Fjellsportgruppa lå i telt ved OL-løypene på Lillehammer, i 20 minusgrader.
Hyttene trenger stadig vedlikehold og oppgraderinger. Både Rauhellern og Mårbu fikk bedre dusjrom. Og det verneverdige Ulvelilægret blr kledd og isolert innvendig slik at det ikke lenger virker som fryseboks om vinteren.

1995:
Årbokstemaet var DOTs hytter.
Tanken om to hytter i området mellom Toveseter og Hardangervidda ble tatt opp igjen. Senere vet vi jo at det ble to fine nye hytter, Dalabu og 
Dusehesten.
Dette året var nasjonalt naturvernår med eget slagord - "La naturen gå i arv".
Et av arrangementene var en kultur- og naturaften med bilder, lyrikk og musikk - strålende. 
Turer og arrangementer hadde naturvern som innslag for alle grupper. Barn, ungdom og voksne fikk sine doser med vernetankegang. Igjen har DOT vært tidlig ute med opplegg for nye grupper - denne gangen handikappede og psykisk utviklingshemmede. DOT tar dem med 
på tur i nærområdet.
Nå som Eiksetra er "oppe og går", er aktivitetsdagen for barn flyttet dit 
med Garsjø som fin nabo. Disse arrangementene kan DOT være skikkelig stolte over. 
Opplegget med kjentmannsmerket er lagt ned, det ble for liten interesse, selv om foreningen nå nærmer seg 7000 medlemmer. 

1996:
Årbøkene er som nevnt en viktig kilde for kultur- og naturopplevelse. Årboken for -96 ble en spesialbok. Et praktverk på 300 sider om "Skogene mellom Drammen og Eikeren". Boken ble faktisk levert på døren til medlemmene - hvilken dugnad!
Endelig har sikringshytta på Mårbu blitt realitet etter lange diskusjoner med myndighetene. Helikopterfrakt av materialene og effektiv oppsetting levert av Drammens Hus og Hytter. Og fin er den blitt, med rom for både betjening i sesong og selvbetjeningsgjester utenom sesong.
En av foreningens sentrale oppgaver er å merke stier i skogen og på fjellet. Dette utføres på dugnad. Som det står skrevet et sted - merkekomiteen blir aldri arbeidsledig, og man trenger hele tiden nye og ivrige medarbeidere. 

1997:
Årbok 1996 /97 hadde som hovedtema Årbøker i 75år. Jorunn Barrow har levert et komplett emneregister og forfatterregister over samtlige årbøker siden 1921. Nå kan alle finne frem i mylderet av interessante artikler. Registeret skal legges ut digitalt.
Nye koster overtar ledelsen i foreningen. Per Erik Marheim ble ny formann i kulturminneåret.
Naturvern er på dagsorden dette året. Drammen kommune vil gjerne endre markagrensen, her sier foreningen klart hva den mener. Samme året foreslår foreningen vern av Skimten/Storsteinsfjell-området. Bare en grunneier manglet for å få saken i boks. DNT satte i gang et tålegrenseprosjekt for Hardangervidda – resultat ukjent. 

1998:
DOT 110 år
Årboka hadde som hovedtema Turopplevelser.
Det meldes om et stort spekter og god oppslutning av foreningens friluftstilbud. Vårfrisken, Høstfrisken, Turvennen og Barnas Turlag er i godt gjenge.
Kontoret ble flyttet litt lenger ned på Gamle Kirkeplass, men fremdeles sentrumsnært. Større plass har alltid vært kjærkomment.
Til vårmøtet måtte foreningen leie teateret da man forventet storinnrykk. Det stemte - nær 400 benket seg for å lytte til stadig like dyktige Claus Helberg. Han var en glede å lytte til. Dronning Sonja beæret møtet og sin gode venn og turleder med sin tilstedetilværelse.
På Nykjuadagen opplevde 100 deltakere at 82 år gamle Jack Fjeldstad leste dikt og ordfører Lise Christoffersen la ned krans. 
162 deltakere slet seg gjennom Th.Haugmarsjen på allslags umulig føre, mens 40 deltakere rundet Breilivarden søndag før påske. I mai gikk 70 deltakere kyststi i Hurum og besøkte Ingolf Wegener 95 år, som demonstrerte bygging av Holmsbuprammen i Knivsvik. 18 deltakere gikk også pilegrimsleden fra Dovre stasjon over Dovrefjell og Hjerkinn, ned Vårstigen og nesten frem til Oppdal stasjon.
Rauhelleren tar i bruk det nye uthuset, med diverse smarte tekniske løsinger for å redusere energiforbruket. På Mårbu har det vært et spesielt år. Randi Prestegården gav seg til påske, mens Even gav seg etter sesongen. 40 år som 
bestyrere på Mårbu står det respekt av. På Eiksetra ble det også bytte, Hanne og Bjørn Steinar Bottegård valgte en annen hytte å bestyre. 

1999:
Årbokas hovedtema var Gamle stier – Nye hytter.
Det er utfordringer for driften på Mårbu etter at Randi og Even har gitt seg. Flere prøver seg, men ender dette året opp med Leela Guenin. Det blir et annet opplegg på matsiden, og hun får nok noen utfordrninger i forhold til den tradisjonelle fjellkosten. Men, det er kanskje på tide med litt forandring. Det 
vokser jo frem nye generasjoner med moderne vaner.
Dalabu åpner på høsten - det var på tide!
DOT mottar Drammen kommunes Tilgjengelighetspris for tilrettelagte turtilbud. En heder for godt arbeid blant grupper som virkelig trenger til "luft under vingene".
Fellestur i samarbeid med Fortidsminneforeningen om sleper og læger på Hardangervidda vest ble fulltegnet med 12 deltakere. Opp Hjølmodalen til Hedlo og ned Husedalen. Deretter opp Måbøgaldene og buss hjem fra Vøringsfossen.
Hvordan feirer man tusenårsskiftet i en turistforening? Jo, man arrangerer midnatts vardetenning på Haukåsen med fakkelmarsj tur retur Konnerud. Stilfullt for deltakerne men usynlig for byen nede i tåkehavet.
Samtidig hadde fjellsportgruppa tur til Høgevarde. Det ble nok et litt lenger opphold på Høgevarde enn planlagt - stormen kom og man måtte bli noen dager lenger inn i det nye året enn planlagt. Høgevardes vær skal man ikke spøke med.
Vårt styremedlem fra 1997 Pernille Rød Larsen ble innvalgt som varamedlem i DNTs landsstyre.

2000:
Med et medlemstall på 7650, er det behov for turarrangementer. Det har vært drøyt 75 arrangementer og turer - slett ikke verst start på et årtusen. Men Hauern ble avlyst - snømangel. Satsing på BARN OG UNGE var vellykket. Barnas turlag jobber bra, Familiegruppens forslag Ta med middagen ut, fikk stor respons. Likeledes Skileik på Landfalltjern og Barn i natur på Eiksetra. Fjellsportgruppa overnattet natt før Nykjuadagen tradisjonelt ute på Sneisetorget grilling og vaffelsteiking rundt bålet. Ukestur til Okstindane i 
Nordland. De avsluttet sesongen med julebord på Stikkvannshytta.
DOT tok Dalabu i bruk med søndagsskitur fra Haglebu. Vårtur langs kyststi i mai er svært populært, så også romantisk tur til Borrevannet for å høre nattergalen. Turvennen hadde en aktiv sesong med opptil 40 deltakere. Av 4 store fellesturer nevner vi samarbeidsturen med Fortidsminneforeningen gjennom Sylene. 15 personer fulgte Karolinernes retrettrute baklengs.
Endelig har DOT fått sin hjemmeside, og som det sies: selv om de ansatte har fått epost adresse, er det mange som besøker kontoret. Dette var nok ikke grunnen til at DOT fikk Drammen kommunes kulturpris - nei det var DOTs uttrettelige arbeid som kulturformidler i den brede forstand. 

2001:
Årbok 2000/2001 hadde tema Tur Retur -24 vandrehistorier.
Dusehesten offisielt åpnet - den siste av de to ny på ruten vestover fra Norefjell. Og for øvrig har man satset på opprusting og forbedring av hyttestandarden. Det er en leseverdig artikkel om Dalabu sin tilblivelse i årboken til Inger Hyllseth /Devegg Ruud for 2002. Hvor bliver ungdommen? Som før nevnt 
er denne gruppen nede i bølgedalen, men når kommer oppgangen? Naturvernkomiteen er også nesten nedlagt - kan det tyde på at våre stier, løyper og naturområder er OK? Det er behov for en naturvernkomite til å passe på slik at arealplanene til kommunene i fylket inneholder nødvendige friområder til tur og utfoldelse.
For øvrig har styret fått ros for aktiv ledelse og godt samarbeid med administrasjon, hyttestyrere og dugnadsfolket. I tillegg har vår årboksredaktør gjennom mange år, Tom Helgesen sammen med Lars Åserud gitt ut Skibok for Drammensområdet, instruktiv og fin.
Fakkeltoget fra torget og opp Siksakken til Åspaviljongen samlet 1500 deltagere og var en honnør til Vinterfestivalen 2001. 
Midtsommernattsvandring er en gammel tradisjon som har gitt mange gode minner. Denne gang over Presteseter med midnattsrast ved Damvann. 

2002:
DOT har 7908 medlemmer - ny rekord! Har dette sammenheng med "Det internasjonale fjellenes år"? Slike "år" er viktige markeringer, særlig når besøket på hyttene går litt ned. Da er bra med en "piff" for oppmerksomheten til turmulighetene. Markedsføringen ble internasjonal: Rauhellern hadde stor reportasje i billedbladet Stern. Og ellers profileres DOT godt over internett.
På Mårbu ble det boret etter vann, frostfritt og greit. Dusehesten og 
Dalabu er nå inne på rutenettet.
Naturvernavdelingen samarbeider godt med skogeierlagene og gir uttalelser i mange saker.
Turlivet er stadig mer variert, fra skileik på Landfalltjern, til midtsommernattstur med overnatting på Lokkeråsen, fellestur på ski fra Dagalifjell over Dusehesten og Dalabu til Norefjell, Turvennens eldreturer til turmål i nærområdet, familiegruppa Barnas Turlag med skøytedag på Ulvekula og dag med husdyr på Kinnerud gård på Konnerud. Fjellsportgruppa sanket 2000meters topper i Jotunheimen og resten av landet, og studerte geologi rundt gruvene på Konnerud. DOT hadde også dette året turkurs i friluftsliv for utviklingshemmede.

2003:
Årboka for 2002/2003 har tema Himmel og hav – og det imellom. En diktverk av Inger Hyllseth og med fotografier av Devegg Ruud. En hyllest til naturen, til Turistforeningen og spesielt til DOT og hyttene våre. Stor takk til dere begge. Nå ser det ut til DNTs merkevarebygging starter for alvor. Den røde T og DOT-emblemet blir sidestilte på trykksaker og på DOTs hytter. Samarbeid mellom DOT og tre idrettsforeninger skaper nytt liv i Hauern og blir til skifestival - turgåere og racere i samme spor samtidig. I tillegg til Barne- og familiegruppeturer, Ungdomsgruppas, Turvennens og Fjellsportgruppas dagsturer gjennomførte DOT 40 dagsturer sommer og vinter, fra måneskinns-skitur til Skimten, til Holtefjelldag, tur til Vinoren gruver i Numedal og gudstjenestevandring til Aslakene fra Solbergelva. DOTs klassiske skitur over Hardangervidda med overnatting på både Rauhellern 
og Mårbu ble som vanlig vellykket. Merke- og vardekurs på Hardangervidda samlet 7 deltakere.
En milepæl er nådd når vår trofaste kontorleder Inger Hyllseth går av med pensjon, og Terje Landsverk kommer inn.
Bjarne Røgeberg får Kongens fortjenestemedalje i sølv. Sannsynligvis den eneste i DOT som mottar denne.
Vårt tidligere styremedlem Pernille Rød Larsen ble valgt til DNTs første kvinnelige leder.

2004:
Årbok 2004 /2005 har tema Med DOT etter unionsoppløsningen.
Som ny styreleder etter Per Erik Marheim ble valgt Svein Arne Lerkelund. I administrasjonen ble, i tillegg til Terje Landsverk og Anne Wollertsen, Ragnhild Leirset ansatt som aktivitetsleder spesielt for 
barn og unge. Nytt Barnas Turlag i Hallingdal opprettes.
Fra de mange tur-rapportene nevner vi: Fakkeltog fra Bragernes torg og til Åsen samlet 220 deltakere. Hele byen så det flotte skue til ære for World Cup skisprint. Kanskje det inspirerte til stor deltakelse i Hauern like etter, 
880 deltakere og DOT hadde ansvar og hjelpere ved de fleste ledd. Måneskinnstur og kyststi i vårprakt på Hurum, kurs i friluftsliv 4 dager for psykisk utviklingshemmede, vårtur i fossedur til 4 fosser, Nykjuadag, Vestskogdag og Holtefjelldag krigsminner, sykkelturer, sopptur og 
gudstjenestevandring. Fellesturer i Jotunheimen, Hardangervidda og Skarvheimen. 
Samarbeidet med Fortidsminneforeningen ble avsluttet med 5 dager fra hav til hei i Rogaland med 20 deltakere. Poststi og kyststi/ kongevei mellom Egersund og Obrestad fyr. Deretter Viglesdalen og Trodla-Tysdal i Ryfylkeheiene.
Flere og flere henvender seg pr e-post, det er vel så krevende som besøk. Dette kombinert med mye tid til søknader og rapporteringer, blir virksomheten hemmet av byråkratiet også for foreninger?
Mårbu drives nå av Brita og Jan Tyssebotn, mens Eiksetra av Truls Hafslund og Turid Avdal. Begge bestyrerpar ser lyst på fremtiden. I tillegg har foreningen Rauhellern betjent, Høgevarde delvis betjent, Daggrø selvbetjent, Ulveli, Toveseter, Svarvestolen, Dalabu og Dusehesten ubetjent. Til sammen 10 
hytter.

2005:
Var friluftslivets år, og DOT hadde ca 120 ulike arrangementer, selv om turer ble avlyst pga snømangel og åpningen av "året" ble gjennomført i øsende regnvær. 52 turer i året, med klippekort på hver post inspirerte mange. Trilleturer for mor og barn var en nysatsing.
En privat gruppe blåmerket Strømsåsrunden og fikk den inn på nytt kart. Samtidig kom de første pengene til utsiktstårnet på Risdalsåsen i Strømsåsen på konto, og DOT påtok seg å sette det opp.
Et meget populært nærturområde. Rosthaug videregående skole og Numedal 
folkehøgskole har inngått partneravtale om sti-merking.
Besøket etter flytting av kontoret til Åssiden ble bedre enn fryktet.
Mårbu har økt besøk og Rauhellern er blitt miljøsertifisert, mens Hauern fikk rundløype i Finnemarka - hvor ble det av snøen? 

2006:
Foreningen blir stor. Nå er det veivalgsdokumenter, strategiplan, instrukser og 
handlingsplaner som gjelder - det skal være skikkelig når DOT gjør noe. Erfaringen har vist at dette var lurt. Om det var omgående resultat vites ikke, men 1000 barn i Drammen park, 600 skoleelever på tur og 500 på Eiksetra sammen med miljøvernminister og styreleder i DNT,Pernille Rød Larsen, viser fremtidig potensial.
Som tidligere et rikt og variert turliv. 4 turkursdager for PU. Kurs i kart og kompass på Spiralen og GPS-kurs på Eiksetra.
Samarbeid 
med katalogfirmaet Ditt Distrikt om merking av turmål i kommunene. 
Markedsføringskomiteen og naturvernkomiteen er svært aktive. Spesielt nevnes innsatsen for vern av Trillemarka, i samspill med Naturvernforeningen i Buskerud og våre respektive forbund.
Og så ble man sagt opp fra kontorene på Åssiden - ikke greit for ansatte som nå er 2.5 årsverk. 

2007:
Årboka for 2006 / 2007har tema Vinter. 
Som ny styreleder etter Svein Arne Lerkelund ble valgt Pernille Rød Larsen. Hun er DOTs første kvinnelige turleder og har vært aktiv i foreningen mer enn 25 år. Vi ser at DOT-navnet bør endres. "Oplands" som en del av navnet 
kan misforstås. "Oplands" er jo et skikkelig gammeldags benevning av området som DOT dekker, selv om også andre foreninger benytter denne benevnelsen. Det ser ut til at det kun er Flekkefjord, Sandefjord og Drammen som benytter "Oplands" som en del av navnet til foreningen.
Dette er året hvor den røde T skal komme sterkere inn i markedsføringen og 
merkevarebyggingen.
Mårbu fyller 50 år dette året, med stor fest i fjellet.
Årsberetningen synes det som om DOT-ung og Barnas Turlag er svært godt i gang - gledelig. Seniorgruppa Turvennen feirer sin 15. sesong med tur nr 308 til Jonsknuten ved Kongsberg. Stor turaktiviteti alle turgrupper. Spesielt må nevnes samarbeidet med Introduksjonssenteret om å gi flyktninger og asylsøkere av begge kjønn gode turopplevelser.
Høgevardehytta er i en mellomperiode, ingen bestyrer, ingen hytteansvarlig - men noen ivrige sjeler forbarmer seg over Høgevarde. Her må det finnes en bedre varig løsning.
Ellers nevner vi at Rauhellern fikk nytt inngangsparti og stor flott bestyrerleilighet. Flinke dugnadsgjenger jobber effektivt ved alle hyttene.

2008:
Etter at Pernille Rød Larsen sa fra seg styreledervervet, ble Arve Wang valgt til 
styreleder. Henning Hoff Wikborg er ny daglig leder etter Terje - nye tider i vente. Det ble inngått avtale med Drammens Tidende om en side turforslag hver fredag. Utrolig positivt. 
DOT er nå sertifisert etter kravene til Miljøfyrtårn. DOT påtok seg vertskapet for DNTs landsmøte. En slik anleding er ypperlig for markedsføring av Drammen og omegnen. Landsmøte er en skikkelig bli-kjent-mulighet for mange, også de fra DOT som til vanlig ikke er på landsmøtet. Dette er første året man ser DNT-logoen sammen med DOT logoen på årsrapporten. 

2009:
En skikkelig DOT nyhet - kajakklubben stiftet og sjølokale på Gyldenløve brygge. Nå er DOT veldig nære sjøen.
Enda en nyhet – DOT-hus med butikk og turinformasjon i Drammen sentrum. Nå skjer det utvikling i en helt ny skala. Henning Wikborg skaffet nye kontorlokaler midt i Bragernes sentrum: i Nedre Storgate 10, inngang Schwenckegata.
1000 ungdommer ut i naturen, Barnas Turlag er på leir på Rauhelleren mens andre barn dro på sjøleir.
Hva skal skje med Høgevarde tro? Et lite utvalg ser på fremtidsmuligheter.
Dette året er det viktigste (etter min mening) i denne 25 års perioden - større forandringer og utvikling skal en lete lenge etter. Derfor er også medlemstallet skikkelig høyt - 7985 - bare slått av Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. 

2010:
Lars Wang overtar som styreleder etter Arve Wang. (Men de er ikke i familie).
Nå utgir DOT en helt ny type årsberetning, det er slutt på de lange beskrivelsen av alle turene og alle arrangementene - det ble simpelt hen for mange å skrive om. Det betyr ikke at nyhetene er borte - langt ifra.
Koboltkia kommer inn DOTs hytteportefølje, prosjekt Aktiv i friluft og 
Topp7turen. Dette er DOTs svar på 7-fjellsmarsjen i Bergen som samler svært mange hvert år. Klarer DOT å få like mange ut på denne turen tro? Barn, ungdom og fjellsportere er i farta - hvilken aktivitet! Hvor mange har vært på DOT-tur tro? Det er også fantasifullt av Truls på Eiksetra å tilby påskefrokost på Skimten på 7. året. 300 til frokost er ganske imponerende. 
Mon tro om Introduksjonssenteret som lærte nye grupper til å gå på ski, kommer til frokost på Skimten? Det hadde vært tøft. Alt dette passer flott til foreningens hovedmål - flere mennesker ut på tur. 

2011:
Med en entusiastisk administrasjon og aktivt styre, er det ikke rart at mange artige turforslag kommer frem. ”Klart det går” etter mal av TV-programmet med Lars Monsen, dog i litt mindre skala. Killingen og Blektjernstua borger for aktivitet i nærmiljøet - en satsning i det nåværende styre. Da samarbeid med andre foreninger kommer i mer faste former, øker også interessen og aktivitetene i DOT. 

2012:
At den lokale Drammensavisen ser seg tjent med å ta inn turforslag fra DOT hver fredag er viktig. Det er jo fint å kunne få tips til en tur i et nytt og annet område av og til. Med så fine nye løypeskilt - grønne og med avstandsmerke, blir det vel ikke lenge før det også blir T-merkede ruter i Drammen sentrum, slik som i Stavanger. Urban turisme er like viktig som fjellturisme så lenge mennesker kommer seg over dørstokken og ut på tur - kort eller lang. Det 
er helse i hvert skritt. Verdiene utrykkes gjennom STIEN - spennende, troverdig, 
inkluderende, enkelt og naturvennlig. Veldig bra sett av verdier. Slike verdier gjør det enkelt å kunne delta i dugnad på mange nivåer, enten det er som turleder i Hokksund eller på Gol og med merking i fjellet. Det er også plass til "unge" pensjonister.
Samtidig er det bra å notere at aktiviteten i fjellet ikke er glemt ved siden av satsingen på nærområdene. 

2013:
Jubileumsår og DOT feirer 125 år!
Nå står arrangementene i kø for å markere byens og distriktets (Oplandets) store forening. Administrasjonen fyller hele annen etasje i DOT-huset, 
og det syder av aktiviteter. Hytte etter hytte blir innlemmet i "systemet", fra sjø via skog til høyfjell. Det er folk på tur over hele fylket. Hemsedal, Hallingdal, Lier, Modum og Eiker.
Det må jo være gledelig å se at DOT markerer seg med aktive turledere, med barn i aktivitet og butikk i Drammen sentrum. Dette er virkelig en gledelig utvikling. 
Det blir spennende å følge de neste 25 år, med den røde T som felles symbol sammen med det flotte DOT-merket, som symboliserer skogen og fjellet - DOTs hovedområder for sitt engasjement. Samtidig ser vi forandringer siden 100 års-dagen. Informasjonen er på Internett, kommunikasjonen på e-post og årboken er borte. Så ledes er det fint at bladet "PÅ TUR" 
fortsetter som informasjonskilde og med gode turforslag.
Butikken er blitt et godt møtested, sammen med en god handel av turutstyr. Dugnadsånden lever fortsatt og dugnadsinnsatsen er 
økende. 
Faktisk er formannens jubileumsønske i 1988 til fulle blitt oppfylt: Alle ut i helsebringende friluft. "UT PÅ TUR MED DOT". 

2014:
Årsmøtet vedtok å endre foreningens navn til DNT Drammen og Omegn. Dette i tråd med Den Norske Turistforening (DNTs) ønske om mer ensartede navn på 
medlemsforeningene.