Om villrein

Villrein
Villrein Foto: Olav Strand/NINA

Villreinen er svært sky, den lever i flokk og har et nomadisk levesett. At den både er sårbar for forstyrrelser og stadig er på vandring mellom ulike beiteområder, gjør at villreinen også har behov for store arealer. Klima, vegetasjon og geografiske forhold er avgjørende for tilgangen på mat til ulike årstider. Vår- og sommerbeitene finner villreinen helst i frodige områder med tidlig snøsmelting, mens vinterbeitene gjerne er områder med lite snø og gode forekomster av lav.

Den totale bestanden av villrein vinterstid teller om lag 25 000 dyr, og for de fleste områder anses det nå å være en rimelig god balanse mellom bestandene og tilgjengelige beiteressurser. Jakt fungerer som den viktigste regulerende faktoren på villreinbestandene. Jakta bidrar til å oppnå eller opprettholde en bærekraftig totalbestand og en balansert kjønns- og alderssammensetning.

Langt tilbake i tid fantes det villrein i hele fjell-Norge, og i Sør-Norge kunne villreinen forflytte seg rimelig fritt innenfor det som antas å ha vært fire store sammenhengende områder.

Bruken av arealer og ulike former for forstyrrelser legger imidlertid et stadig større press på villreinstammene våre. I de siste tiårene har det blitt bygget et stort antall veier, samt jernbaner, kraftmagasiner og hytter i og nær villreinens leveområder. Dette har ført til en kraftig oppsplitting og innskrenkning av leveområdene, og villreinen forvaltes derfor nå i 24 ulike områder.

Villreinområder i Norge
Villreinområder i Norge

Regionale villreinplaner

Ti av de 24 villreinområdene har status som nasjonale villreinområder. For disse områdene er det utarbeidet regionale planer, hvor formålet er å sikre en helhetlig forvaltning av fjellområdene som er spesielt viktige for villreinen. Planene skal blant annet legge til rette for en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern av de ulike områdene.

Kvalitetsnorm for villreinen

Det er også vedtatt en kvalitetsnorm for villrein. Hensikten er å beskrive tilstanden på bestandene i hvert av de 24 villreinområdene og hvilke faktorer som påvirker villreinen negativt. Kvalitetsnormen er retningsgivende for myndighetene i alle saker som har betydning for villrein, og den skal gi et best mulig grunnlag for forvaltning av bestandene og leveområdene.

Tekniske inngrep og forstyrrelser

Utbygginger, ferdsel og annen menneskelig aktivitet kan føre til at villreinen enten fortrenges fra beiteområdene, at det skapes barrierer slik at dyra blir avskåret fra deler av sine naturlige leveområder eller at de blir forstyrret under beite. Dette kan blant annet føre til at dyra ikke får lagt på seg nok fettreserver, noe som påvirker overlevelsen gjennom vinteren og simlenes evne til å bære fram kalver. Inngrep og forstyrrelser av betydning for villreinen er typisk knyttet til kraftbransjen (vannkraft, vindkraft og kraftlinjer), hytteutbygginger og infrastruktur som vei og jernbane. Det har også vist seg at mye brukte stier kan fungere som usynlige barrierer for dyra.

Skrantesjuke

I 2016 ble det oppdaget skrantesjuke på villrein i den nordligste delen av Nordfjella villreinområde. Skrantesjuke er en alvorlig dyresykdom, og det ble derfor besluttet at denne delbestanden skulle tas ut. I 2020 ble det også oppdaget skrantesjuke hos villrein på Hardangervidda. Miljødirektoratet samarbeider med Mattilsynet om å kartlegge sykdommens utbredelse og forhindre ytterligere spredning.

Tamrein

Tamreindrift pågår i dag i store deler av Nord-Norge og helt sør til deler av Innlandet fylke. Driften fordeler seg på nær 140 av landets kommuner og teller omtrent 240 000 dyr. Tamreinen skiller seg genetisk fra villreinen, men utseendemessig er forskjellene mellom tam- og villrein svært små. Tamreinen krever for øvrig også hensyn og god forvaltning, da også disse dyra lett lar seg stresse og forstyrre.


Les og lær mer om villrein på villrein.no 



Annonse