Toppomania

x Merk: Denne artikkelen er 6 år gammel og enkelte opplysninger kan være utdaterte.

Etter en lang dag i fjellet er ingenting som å skli mot oppvarmede rom og ferdig middag.Foto: Håvard Myklebust Påske er tiden for bratte oppoverbakker og laaange nedkjøringer. Fra Turistforeningens hytter har du kort vei til Norges fineste topper. Vi guider deg til høydepunktene. 

Seinvinteren og påsken er hele landets festid. I hvertfall for de av oss som trekker oppover, til vide utsyn og den lange veien ned igjen. Et herlig meningsløst tidsfordriv. Stor moro, og veldig enkelt.

Toppturer behøver ikke kreve all verden. For en rekke fjell i områder som Hurrungane, Jotunheimen, Sunnmørsalpene, Narvikfjellene og Lyngen trengs ikke mer enn et par ski og middels kondisjon for å dra kroppen til toppen.

Riktignok øker du naturligvis mulighetene med god erfaring og skikkelig toppturutstyr, særlig med tanke på nedkjøringene,men det finnes også flust av muligheter for nybegynnere med solide turski på beina.

For vanskelighetsgraden varierer fra det ekstremt vanskelige til det helt enkle. Uansett blir turen enklere om du starter ferden fra en hytte midt i fjellheimen. Da har du kort innmarsj og kort vei tilbake, og – på de betjente hyttene – en ferdig oppvarmet og matluktende leir å returnere til.

Turistforeningen har hytter i tilknytning til nær sagt alle fjellområder i Norge. Noen av dem skiller seg ut som spesielt velplasserte med tanke på toppturer. På de neste sidene gjør vi det litt enklere for deg å velge hvilken du vil ta.

 

Glittertind er vanligvis en ganske enkel topp å bestige vinterstid. denne dagen ble imidlertid Pål Haugsnes, Erik Grini ( i speilbildet) og fotografen stoppet av for mye vind. Foto: Marius Nergård Pettersen

 

Glitrende heim

Noen har som tradisjon å ligge fast på en av DNTs hytter i påsken. På og rundt Glitterheim er mulighetene mange.

– Pokker. Det går ikke. Etter tre timers sammenhengende oppoverbakke, sjuhundreogførtien seige stavtak og forventninger herfra til månen er det bare å se sine begrensninger. Landets nest høyeste punkt vil ikke besudles av mine fellekledde ski. Ikke i dag.

Kulingen sliter i klærne. Snøkornene peprer utsiden av hetta. Stående på platået 200 høydemeter under Glittertindens kvasse spydspiss, med en sidevind så sterk at jeg støtter kroppen med stavene, er det bare å innse at her slutter ferden. Litt høyere ligger to skikkelser på magen mot snøen.

To karer med ski og staver i alle retninger. De reiser seg sakte, prøver å gå enda noen meter. Så kommer vindkastene, drønner mot tindens nordside, slynges over kanten og antar hvite virvelvinder som feier over toppplatået og tvinger gutta på magen enda en gang. Så innser også de at dagen ikke er toppers for topptur, hvert fall ikke for de mest vindutsatte toppene.

Omsider tar de fatt på den lange veien ned. Tilbake ligger fjellet. Og tilbake står jeg. På påsketur drøye 2200 meter over havet. Og er lykkelig. Oppriktig lykkelig. Fjell og snø i alle retninger, dypblå himmel, over snittet friskt vær, en lang nedkjøring i vente. Det er drømmen om fjellet. Alt samlet på ett og samme sted.

 

 Rundt Glitterheim er toppmulighetene mange. selve jubelen i kronen er Glittertind. Foto:Topptur på Glittertind

Tradisjsjonstro

Ved foten av tinden ligger Glitterheim. Også her er alt samlet på ett sted. Den intime peisestua, mennesker du aldri har møtt som snakker som om du alltid har kjent dem, maten og den myke senga. Og den perfekte plasseringa. Med lange, stigende turer i alle retninger.Veotindan, Memurutindan, Nautgardstinden og Glittertinden. For å nevne noen. Alle over 2200 meter over havet. Alle nære nok til at man går dit og tilbake igjen innenfor tidsrammene av en lang dagsmarsj. Frokost klokka åtte, på toppen klokka to, tilbake til dusj og treretters middag klokka seks. Det høres nesten ut som en videreføring av tidsregimet hjemme i sivilisasjonen.

Men her oppe er klokkeslettene stressfrie. Setter bare behagelige, tøyelige rammer for tilværelsen. Tre karer som velvillig lar seg tøye, er Førde-gutta Stig Erik Hegrestad, Asgeir Aase og Gunnar Bøyum. De sitter solbrune i dypet av peisestua etter en lang dag i fjellet. De har planlagt vintertur til Glitterheim de tre siste årene. – Men det første året kom vi oss ikke av gårde på grunn av dårlig vær.

 

 

Turistforeningen har hytter  i tilknytning til nær sagt alle fjellområder i Norge. Noen av dem skiller seg ut som spesielt velplasserte med tanke på toppturer. Foto: Marius Nergård Pettersen

I fjor kom vi hit, men så ingenting på grunn av tåke. Da var det ikke mange topper man kunne gå til. I år, derimot, har vi truffet blink. Midt i blinken. For været denne påskehelga har ikke bare vært bra. Det har, til tross for noen i overkant forblåste timer, vært helt fantastisk. Hver morgen har sola stått opp over en nesten skyfri himmel. Hver dag har hyttegjestene lagt ut på tur i lette trøyer og med solbriller på nesa.

Hver kveld har de kommet tilbake med ansikter rødbrune som stekte tomater. For Førde-gutta har turen til Jotunheimens østkant blitt tradisjon. – Ja, vi kommer til å legge vinterturen til Glitterheim i noen år fremover. Skiterrenget er fantastisk og toppene behagelige for oss som liker det litt lettere, sier Stig Erik. Han og kompisene har, til tross for en del vind, rukket både Store Memurutind og Glittertinden i løpet av årets tur. – Neste gang blir det Veotindan!

 

Glitterheim

Betjent hytte nordøst i Jotunheimen. Hytta var den første av DNTs hytter til å holde vinteråpent, for første gang for nøyaktig 100 år siden. Kan nås via merket løype fra Veolie (25 km). Beltebil- eller scooterransport kan også avtales med bestyrer.

 

Ta utfordringen og bestig landets nest høyeste topp.Foto: Marius Nergård Pettersen

Glittertinden (2465 moh.)

Landets nest høyeste topp (periodevis høyest medregnet snøen) er en relativt enkel bestigning unna Glitterheim. Den enkleste ruta går vestover via Steinbudalen og følger enten sommerstien øst for Glitterbrean eller oppover selve breen. Mot toppen holder man først mot høyde 2274, før man kommer opp og vrir inn på ryggen mot selve toppen. Vel oppe nytes en av landets flotteste utsikter. Toppunktet har utoverhengende skavler, så ikke gå for langt ut på kantene. Nedturen unnagjøres i samme retning som du kom, i lange, dovne svinger nedover mot Steinbudalen.

Store Memurutinden (2364 moh.)

Mellom Veobrean og Austre Memurubre reiser denne kolossen seg mot himmelen. Den er målet for en herlig tur fra Glitterheim. Veien opp er relativt enkel, men toppen er luftig nok til at sommerfuglene flakser i magen. Veien går gjennom Veodalen opp til Veobrean.

Herfra følges breen opp til ryggen av Memurutindan, før skiene settes igjen og siste bit mot toppen gjennomføres med klyving. Obs: Tau er vanligvis ikke nødvendig på Veobrean, men spør for sikkerhets skyld på Glitterheim om hva som anbefales før dere går. Andre fine vintertopper nær Glitterheim: Store Veotinden (2240), Søre Veotinden (2267) og Nørdre Styggehøebreatinden (2168).

 

Fjell og Vidde nr 2/ 2011

 

Les også:  Skredvett på topptur

Alt du trenger å vite om sikkerhet - og litt til

 

pass på å ha riktig utstyr før du legger i vei på topptur. Foto: Marius Nergård Pettersen

 

Skrevet av Marius Nergård Pettersen den 11. april 2011