Foto: Sindre Thoresen Lønnes

Fjellvettreglene slik vi kjenner dem i dag er over 60 år gamle. Derfor har DNT og Norges Røde Kors, i samarbeid med turfolket, forbedret Fjellvettreglene for at ingen liv skal gå tapt i fjellet. 

Tagg gjerne dine beste fjellvett-bilder med #fjellvett på Instagram.

Annonse

Placeholder 293x244

Annonse

Placeholder 293x244

Annonse

Blåne hytter høst 2016

Hvorfor revidere?

Norsk turkultur er i endring, og det er viktig at Fjellvettreglene til en hver tid, er mest mulig dekkende for dagens utfordringer innen friluftsliv i fjellet.

Noen momenter som har vært viktig for å gjennomføre en revidering er:

  • Til tross for at skred er den største trusselen ved ferdsel i fjellet vinterstid står det i dag ingenting om snøskred i fjellvettreglene. Det står heller ingenting om veivalg generelt.
  • Ingen av fjellvettreglene tar for seg is/usikker is.
  • Språket/ språkdrakten må være tidsaktuell og forståelig for alle.
  • Økt ferdsel i naturen og varierende ferdighetsnivå.

Ekspertgruppe

En bredt sammensatt ekspertgruppe skal utforme de nye Fjellvettreglene.

Dette innebærer å innhente råd og kunnskap fra relevante fagfolk, og vurdere helheten i utformingen av de nye Fjellvettreglene.

Gruppen består av :

  • Anne Mari Planke, DNT
  • Jørgen Moland, DNT
  • Markus Landrø, NVE/ NORTIND
  • Bjørn Arild Fjeldsbø, Røde Kors
  • Mats Hjelle, Røde Kors
  • Cecilie Skog, norsk fjellklatrer og ekspedisjonsfarer
  • Julia Fieler, Røde Kors

Hvordan?

Den 15. februar lanseres de nye reglene.

Vi ønsker å ta vare på fjellvettreglene i dagens form, men med justeringer.

Det er mange som gjerne skulle hatt fjellråd i stedet for fjellvettregler, men fjellvettreglene er et bredt folkelig begrep, som er innarbeidet og som i tillegg blir for kostbart å endre. Røde Kors og DNT er enig om å beholde dagens form og navn.

Når det gjelder fjellvettreglenes formuleringer (språkdrakt) kan dette justeres til et dagsaktuelt språk, men dette må gjøres med godt skjønn. En del av det som er mest kjent og kjært – bør beholdes.

Annonse

Placeholder 293x244

Annonse

Blåne hytter høst 2016

Annonse

Placeholder 293x244

Historikk

Siden starten av 1920-tallet har Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening (DNT) satt sikkerhet i fjellet på dagsorden. Fram til begynnelsen av 1900-tallet var det få som tok turen ut i det norske vinterfjellet for sin egen fornøyelses skyld. Men i løpet av de første årene i forrige århundre, oppdaget stadig større deler av den norske befolkningen gledene ved lange skiturer på hvite vidder.

Fjellområdene som tidligere hadde vært forbeholdt tøffe eventyrere og lommekjent lokalbefolkning, ble i løpet av 1920-årene rekreasjonsområder for et stadig voksende antall skiturister. Ikke alle var like godt forberedt til møtet med vinterviddene, og mange manglet elementer kunnskap om alt fra bekledning til bruk av kart og kompass.

Fjellsikkerhet tema på 20-tallet 

På begynnelsen av 1920-tallet omkom flere skiløpere på Hardangervidda, og dette førte til at fjellsikkerhet for alvor ble et tema. Allerede ved påsketider i 1924 tok Røde kors og Den Norske Turistforeningen, for første gang til med kvisting – altså merking - av skiløper rundt Finse og i Trollheimen. Dette skulle gjøre det lettere for folk å finne frem. «Vi følger den praktiske linje og staker op de mest befærdede skiruter. Selvfølgelig er det utmerket om folk lærer seg at gaa efter kart og kompas, og at de er forsiktige og forsynlige og altid har tilstrækkelig utstyr og mat med seg for overnatting ute i sneen. Men erfaring sier os at desværre ikke nytter at indskjærpe alt dette ….» (Hentet fra artikkelen «Norges Røde Kors vil prøve at avværge skiulykker i høifjeldet» i medlemsbladet Norges Røde Kors nr. 3 av 1924.)

Skeptiske røster mente at merkingen ville være bortkastet, men kvistingen viste seg å fungere – skiløperne holdt seg i stor grad til de oppmerkede traseene. 

Lansering av Fjellvettreglene 

Etter uværspåsken i 1950, der flere omkom, laget Røde Kors og DNT brosjyrene «Respekt for fjellet» og «De ni fjellreglene» for å forebygge ulykker. Siden har det også vært hjelpekorps i beredskap i alle sentrale fjellstrøk. Fjellvettreglene, som ble ført i pennene av Leif Hanoa og reiseinstruktør Frank Schrøder i 1952, er fremdeles påsken lille katekisme for alle som vokser opp i Norge – enten de drar til fjells eller ikke. Påsken 1967 omkom 18 mennesker i uvær og skred. Røde Kors Hjelpekorps og DNT tok igjen initiativ til å sette ned et utvalg som skulle arbeide med forebyggende tiltak mot ulykker i fjellet. Hjelpekorpssjef Leif Hanoa ledet utvalget, i tett samarbeid med Turistforeningens leder Claus Helberg. Nils Faarlund, som var i ferd med å etablere Norges Høgfjellskole og som var den eneste i landet som drev med fulltids veiledning i å ferdes i fjellet, ble hentet inn som sekretær. For å besitte best mulig kompetanse ble utvalget styrket med friluftsmannen Erik Damman sr. og Odd Grann som på den tiden arbeidet med reklame, og som senere skulle bli generalsekretær i Røde Kors. Han skulle ta seg av selve kampanjen. Den ble lansert som «Aksjon fjellvett» med mottoet «Velkommen til fjells, men ta ansvaret selv…». Fjellvettreglene ble revidert og relansert, og man fikk spredd kunnskap om fjellvett gjennom media og i trykksaker. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet, selv om enkelte kritikere mente dette førte til at folk ble skremt bort fra fjellet. 

 I dag har fortsatt både Røde kors og DNT stort fokus på opplæring av sikker ferdsel i vinterfjellet. Det handler om grunnleggende opplæring av sikre veivalg, skredopplæring, bruk av kart og kompass, bekledning, riktig utstyr og med fjellvett som det bærende elementet. DNT og andre aktører kvister ca. 4300 kilometer vinterløyper i vinterfjellet. De kvistes fra februar og fram til påske. Det er hytteverter og lokale ildsjeler som gjør jobben. 

Røde Kors har hver påske infosentraler over hele landet på steder der folk ferdes. De er også til stede på vaktsentraler i utfartsområder i tillegg til den normale beredskapen over hele landet. Rundt 1000 hjelpekorpsere er på vakt ute ved fjord og fjell gjennom påsken.    

Annonse

Helsport juli 2016 - nr 4