Fakta om natur og vindkraft
Konsekvensene av vindkraftanlegg er ikke bare at du vil se noen vindturbiner i horisonten når du er på tur. Norges bratte landskap gjør at vindkraftutbygging ofte krever større terrenginngrep enn i mange andre land.
Her er noen fakta om naturinngrepene ved vindkraftanlegg:
Vindkraftanlegg i kupert terreng krever ofte store terrengendringer, med sprengning, store skjæringer og andre steder fyllinger. Grunnen til dette er blant annet for at det skal være mulig å transportere de lange turbinvingene - (som kan være på opptil 90 meter) til hver enkelt oppstillingsplass.
For hver vindturbin bygges det om lag 800 meter gruset anleggsvei gjennom landskapet.
Ved foten av hver turbin kreves en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane.
De største vindturbinene kan bli opptil 250 meter høye og sees fra minst 5 mils avstand.
Vindturbinene produserer plagsom støy som ved kilden kan ligge på over 100 desibel (Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet, 2014).
Hvert år forsvinner verdifulle naturområder i Norge, som brukes til bilveier, kraftlinjer, hyttefelt, kraftverk eller andre formål.
Den aller mest urørte naturen i Norge kalles villmark, og defineres ved at den ligger 5 km eller mer fra nærmeste tekniske inngrep. Rundt år 1900 var om lag halvparten av Norges areal dekket av villmark. Nå er det kun 11,5 prosent villmarkspreget natur igjen i Norge (Miljostatus.no).
De siste tretti årene – fra 1988 til 2018 – har den villmarkspregede naturen blitt redusert med om lag 2350 kvadratkilometer, eller nesten seks prosent.
Anbefalte sider
Her kan du se kart over alle vindkraftkonsesjoner i Norge.
Her kan du se NVEs nøkkeltall for vindkraft per 1.kvartal 2020.
Finn nyttig informasjon på miljøstatus.no