Villreinen trenger hjelp – Her er våre forslag til endringer i rutenettet

Villreinen har havnet på listen over utrydningstruede arter i regionen. Fjellets nomade er avhengig av å kunne streife fritt over store områder, men nå er leveområdene dramatisk krympet inn.  Dette har skjedd gjennom en bit-for-bit-nedbygging, spesielt etter den dominerende kraftutbyggingen på 1960-og 70-tallet, samt utbyggingen av Sira Kvina og Ulla Følle som skapte de gigantiske magasinene Svartevass og Blåsjø. Mellom disse to store vannflatene er det bare en smal passasje på ca. 4 km, ved Steinbuskaret. Dette gjør at villreinen ikke kommer like lett fra øst til vest som før de store kraftutbyggingene.  

Det pågår nå en høringsprosess. Her er Stavanger Turistforening sine forslag til endringer:  

• Storsteinshytta flyttes enten 1,7 km nordover i Storsteinsdalen, eller 3 km vestover på Storsteinsheia. Ny hytte reduseres i sengekapasitet til ca. 16 senger i hovedhytte og 4 i sikringshytte.
• Ruta fra Storsteinen til Hovatn legges om direkte fra ny hytteplassering opp til Storvassdammen, krysser damkronen og videre opp til dagens trasé.
• Ruta fra Storsteinen til Eidavatn legges om over Storsteinsheia, og følger deretter dagens trasé.  
• Ruta fra Storsteinen til Litle Aurådal nedlegges som en prøveordning.
• Ruta fra Storsteinen til Kringlevatn nedlegges som en prøveordning.
• De to rutene fra Kringlevatn til Bykle og Bossbu erstattes med en ny rute fra Heibergtunet Storevatn til Bossbu.
• Eidavatn må enten totalrehabiliteres eller bygges ny. Dersom Storsteinshytta flyttes vestover kan det være aktuelt å flytte Eidavatn tilsvarende vestover for å opprettholde passende etapper mellom hyttene.
• Konseptrute Ryger endres slik at den går fra Haukeliseter til Lysebotn, via Nilsebu

Viktig å ivareta allmennhetens friluftsinteresser

En forutsetning for slik omlegging er at alle nødvendige tillatelser fra grunneiere og offentlige myndigheter innvilges, og at alle tiltakene fullfinansieres, eventuelt i kombinasjon med spillemidler. 

For rutene som her nedlegges som en prøveordning vil det være avgjørende for STF å bruke prøveperioden til å finne fram til en alternativ totalløsning som ivaretar allmenhetens friluftsinteresser. I forlengelsen av arbeidet med disse tiltaksplanene vil det bli arbeidet med en “masterplan” for blant annet STFs rutenett i fjellet. For å akseptere at disse nedleggelsene blir permanente, vil det for STF være avgjørende at vi finner muligheter til å utvikle tilretteleggingen for friluftsliv i områder som er mindre sårbare. Spesielt ønsker vi å finne løsninger som letter tilgangen og muligheter for rundturer med utgangspunkt i Hjelmeland og Lyseheiene. 

Det planlegges i denne omgang ikke å gjøre noe med Kringlevatn. Dersom nedlegging av disse rutene blir permanent, er det åpenbart et spørsmål om hytta skal bestå bare med tilgang sørfra.  

Bakgrunn og historikk for villreinsaken i Ryfylkeheiene

Det er mange årsaker til at villreinen nå er utryddningstruet i Ryfylkeheiene. Først og fremst handler det om summen av arealinngrep. I Ryfylkeheiene er det nå bred enighet om at det helt dominerende inngrepet er de store kraftutbyggingene. Her ble viktige beiteområder for villrein lagt under vann, og trekkveiene som reinen hadde brukt i 10 000 år ble stengt.  

Hytter under vann

Det var ikke bare villreinens trekkruter som ble lagt under vann av kraftutbyggingene. Turistforeningens rutenett gikk i de samme dalene som ble oversvømmet. Ruta Lysebu – Blåfjell – Undeknut ble nedlagt, og to av hyttene brent før vannet tok dem. For å få til et rutenett for friluftsfolk ble det derfor lagt en ny rute rundt Svartevassmagasinet og øst for Blåsjø. Også denne måtte passere gjennom den smale passasjen ved Steinbuskaret, og Storsteinshytta ble bygget akkurat der i 1980 som et knutepunkt mellom øst og vest, nord og sør. 

Allerede fra starten var Storsteinen og hyttene øst for Blåsjø kontroversielle, og det var daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland og kongen i statsråd som til slutt måtte bestemme hvor hyttene og rutene skulle legges. Ved å lede folk gjennom den smale passasjen, var det frykt for at det ville hindre villreinen fra å trekke gjennom den eneste muligheten de hadde igjen etter at kraftutbyggingene hadde tatt sitt. 

Siden den gang har debatten gått. Det har blitt diskutert, forsket og utredet. Mange har ment at hytter og ruter måtte legges ned for å gi mer rom for de pressede dyra. 

Fra Turistforeningens side har det blitt pekt på at besøket på disse hyttene er svært lavt, og at det er kraftutbyggingen, ikke noen få vandrere, som er grunnen til at dyra ikke velger å trekke denne veien. Det oppfattes også urimelig at storsamfunnet forsyner seg stort av urørt natur til mange ulike formål, men at det er friluftslivet som ofres når man forsøker å bøte på skadene. 

Det du er glad i, tar du vare på

Felles for alle som brenner for villreinen, er at vi alle har et stort engasjement for å ta vare på fjellets nomade. For oss som friluftsfolk handler det også om å sikre den helt unike naturopplevelsen ved å kunne treffe på en flokk av disse store ur-dyra i vill tilstand og i sitt rette element. Vårt mantra er: Det du er glad i, tar du vare på.   

Et hovedgrep som flere har argumentert for var å flytte hele rutenettet fra øst- til vestsiden av Blåsjø. For Turistforeningen ville det innebære at vi mister muligheten til å tilrettelegge for en helt unik naturopplevelse i en spesiell og flott villmark på østsiden, langt fra alt. På vestsiden finnes det også flotte fjell og naturopplevelser, men en sammenhengende rute der måtte nødvendigvis krysse bratte daler og kilometer med demninger og anleggsveier. Diskusjonene viste også at det ikke ville være enkelt å få aksept blant grunneiere og jaktinteresser i vest for å flytte mer ferdsel over i deres område. 

Gjennom de siste årene har det vært jobbet med det regjeringen kaller en kvalitetsnorm for villrein. Tilstanden er kartlagt, og for Ryfylkeheiene er det konkludert med at trafikklyset lyser rødt, først og fremst fordi villreinen mangler nok areal, og viktige trekkpassasjer er stengt. En av disse trekkpassasjene er området rundt Steinbuskaret der Storsteinen ligger. 

Som del av dette arbeidet ble det nedsatt en faggruppe for ferdsel, som fikk i oppdrag å utarbeide og sortere en tiltaksliste over alle aktuelle tiltak som kan bedre situasjonen for villreinen. 

Arbeidet med kvalitetsnormen viste tydelig alvoret i situasjonen, og det ble det lagt ekstra press på alle involverte. «Noe må gjøres» var den klare oppfordringen fra øverste hold, og aktørene som var involvert har tatt dette på alvor. Dette, og en god og åpen prosess i arbeidsgruppa har bidratt til at diskusjonene har kommet lenger enn vi noen gang har kommet tidligere. DNT Sør og Stavanger Turistforening har deltatt i faggruppa, og det har vært et stort engasjement bak dette arbeidet som har involvert både administrasjonen, styret og rådet i STF.  

STF ønsker avklaring rundt rundt ruter på fjellet

Til tiltakslistene har det kommet inn hundrevis av innspill. Alle har blitt vurdert, men ikke alle har kunnet drøftes like inngående. Flere av disse vil bli behandlet videre i de arbeidsgruppene som nå jobber godt sammen. 

For STF har det vært viktig å forsøke å løse situasjonen rundt Storsteinen, for å skape ro rundt rutenettet og få avklaring rundt hvilke andre områder vi kan satse på å utvikle tilbudet vårt. Selv om det ikke i denne omgang skal tas noen endelige avgjørelser, så er det arbeidet fram en skisse til et nytt rutenett, som gis som en anbefaling videre oppover i systemet. Siden det her er stor grad av enighet mellom mange sentrale aktører, er det grunn til å tro at denne anbefalingen vil bli fulgt opp videre i prosessen. 

En viktig del av anbefalingen er at forslaget om en fullstendig flytting fra øst til vest legges bort. De forskjellige aktørene har nok ulike syn på dette fortsatt, men i praksis har det vist seg at dette tiltaket vil bli for kontroversielt, omfattende og komplisert. Det ville ha rammet friluftslivet negativt, og hatt en usikker effekt for villreinen. STF mener derfor det er best å la det ligge. 

Det som derimot nå løftes fram som en mulig løsning, er å flytte tyngdepunktet i STFs aktiviteter lengre vest, og stimulere til bruk av de flotte heiområdene i Hjelmelandsheiene. Derved kan vi avlaste trykket på de mest sårbare områdene øst for Blåsjø, og holde trafikken på dagens lave nivå forbi Storsteinen. Videre kan vi teste ut en omlegging av stiene rundt dagens hytte på Storsteinen, slik at det mest kritiske området i praksis tømmes for folk, men uten å fjerne muligheten for å gå fra nord til sør. Hovedgrepet for å få til dette er å legge om dagens sti fra Storsteinen til Hovatn, til å gå på damkronen over Storvassdammen og å legge ned de to rutene til Kringlevatn og Litle Aurådal. For å få det til må også hytta på Storsteinen flyttes.