Med køye og kajakk

MIDNATTSOL: Hengekøya gir Haakon 360% soveromsutsikt mot Bergsfjorden. En ubeskrivelig fin følelse.
MIDNATTSOL: Hengekøya gir Haakon 360% soveromsutsikt mot Bergsfjorden. En ubeskrivelig fin følelse.

Frodige øyer, kritthvite strender og et bølgende undervannslandskap gir en uforglemmelig padletur i Bergsfjorden på vestkysten av Senja.

TEKST OG FOTO: TERJE VALEN HØIHJELLE
FJELL OG VIDDE 3/2017

– Vi prøver å sjøsette kajakkene der nede, sier Haakon, idet vi løfter farkostene av biltaket.

Vi er i Hamn i Senja, det er starten av juli og solen står på sitt høyeste. Vi har bilen full av utstyr til forskjellige friluftsaktiviteter, men i dag er det havet som lokker mest.

Solgangsbrisen med vind og bølger tvinger oss til å utsette avreisen og vi får tid til å studere kart og å lese oss opp om Bergsøyan landskapsvernområde.

– Visste du at vi skal padle ut til et område med rundt 90 øyer, holmer og skjær?

På grunn av områdets viktige funksjon som hekkeområde for fugl er det forbud mot ferdsel på land i perioden fra og med 15. april til og med 31. juli på vestre del av Ertnøya og på øyene øst og nord for Kjøpmannsøya, leser jeg høyt.

– Da drar vi på motsatt side. Etter hva jeg har hørt er det vanvittig vakkert, med kritthvite strender, sier Haakon.

Han har utallige timer bak padleårene og har vært på overnattingsturer langs kysten flere ganger før. Jeg har mindre erfaring med kajakk, og konseptet «køye og kajakk» er nytt for oss begge.

Artikkelen fortsetter under bildet

ELDORADO: Vi glir over skjellsandbunn med bølgende tang og tare, sjøstjerner og krepsedyr.
ELDORADO: Vi glir over skjellsandbunn med bølgende tang og tare, sjøstjerner og krepsedyr.

Blåselyder fra niser

Etter hvert som skyene fordufter fra himmelen pakker vi kajakkene med litt mat, ekstra klær og ikke minst, hengekøyer. Bergsøyan er en yndet padleperle og det er lett å forstå hvorfor.

Vi legger ut fra Hamn med taggete fjell, gamle fiskevær og røde naust i ryggen. Foran oss ligger et havområde med en utrolig skjærgård.

– Herlighet, så fint det er her! Vær og padleforhold ble jo mye bedre enn vi hadde trodd! sier Haakon. Han gliser fra øre til øre. Jeg snur meg mot sola og kjenner varmen fra strålene treffe ansiktet. Jeg kunne ikke vært mer enig.En kraftig blåselyd bryter plutselig havets stillhet. Vi skvetter til, og rekker akkurat å se finnen til nisen før den forsvinner ned i dypet igjen.

– Har du sett? Det er som å padle påntoppen av et akvarium, sier jeg og kan nesten ikke tro det.

Det er en flott opplevelse av dyreliv på nært hold, men jeg kan ikke fri meg fra å tenke på at en nise er stor nok til å velte kajakken min hvis den vil. Heldigvis vinner den komplette kystidyllen over irrasjonell frykt for både kjente og ukjente farer i havets dyp. 

Artikkelen fortsetter under bildet

KVELDSBÅL: Haakon vet at det krever fullt fokus å grille marshmallowen helt perfekt brun.
KVELDSBÅL: Haakon vet at det krever fullt fokus å grille marshmallowen helt perfekt brun.

Vårt Bahamas

Sola har startet sin ferd ned mot horisonten, men heldigvis for oss går den aldri under, og vi har all tid i verden til å finne den beste overnattingsplassen.

Den turkise fargen på vannet, som man bare finner i Nord-Norge og på bilder fra Bahamas, gjør padleturen enda mer eksotisk. I et øyeblikk bryter en velkjent blåselyd fra en nysgjerrig nise havets stillhet, i det andre er vi på vei over en sandbanke der vi kan se alt som beveger seg på bunnen.

Vi glir forbi holmer på nært hold og måker, skarv og annen sjøfugl beskuer oss med skeptiske blikk. Noen synes vi er for nærgående og flyr av sted med et skrik. Haakon prøver dorgen fra kajakken, men det er ingen fiskelykke denne kvelden. Havet har lagt seg paddeflatt, midnattssola skinner på fjellene og hele Bergsfjorden blir imitert med perfekte speilbilder i vannet.

Kritthvit strand

– Se! En kritthvit stripe som strekker seg ut fra den øya. Sikkert en fin strand å gå i land på! sier Haakon og peker.

– Ja, det ser også ut som det er noen solide trær for hengekøyene der.

Vi drar dit! Jeg tar i ekstra hardt med padleåra, men det går ikke fort framover når halve bladet på åra skraper seg ned i skjellsanden. Her begynner det å bli grunt.En hvit og innbydende strandtange strekker seg ut fra øya. Jeg har aldri sett en strand så hvit.

– Så sykt fint. Dette er jo helt perfekt! utbryter Haakon.

Det er en mektig tanke at denne enorme mengden med hvit sand, skjellsand, er rester av et utenkelig antall bløtdyr som en gang levde på bunnen av fjorden. Vi sklir i land til kajakkene bremses opp av den skrapende sanden. En stor og flat strand som vender mot sola, og god plass til å lage mat og bål.

Artikkelen fortsetter under bildet

FRODIG: Senja er kjent som et Norge i miniatyr med svært variert natur og vegetasjon.
FRODIG: Senja er kjent som et Norge i miniatyr med svært variert natur og vegetasjon.

Hengekøye i midnattsol

Etter en runde rundt på øya har vi funnet en passende leirplass og vi henger opp hengekøyene våre med utsyn mot stranda, kajakkene, havet og fjellene. Å finne egnede trær er ikke alltid en enkel sak, mange av trærne langs Nord-Norges værharde kyst er kortvokste. Men en hengekøye kan gi muligheter der et telt ikke er egnet, og vi finner etter hvert to solide trær med passe avstand.

Kvelden går med til å grille pølser og marshmallows på bålet, mens vi ser midnattssola gå sin gang, og forsvinne bak fjellene noen timer. Det er vanskelig å legge seg på denne tiden av året i nord, når lyset bare blir vakrere og vakrere jo seinere det blir.

Til slutt finner vi roen i hver vår køye, og vugger behagelig til lyden av fjerne bølgeskvulp og måkeskrik. Den søtlige duften av kystplanter i blomst finner veien til nesen, før øynene glir igjen etter et siste blikk mot fjord og fjell gjennom myggnettets ruter.

Kaffeslabberas

Neste dag har et lett skydekke lagt seg over oss, og det er tydelig at en værforandring er på gang. Vi stoler på værmeldingen som lover regn først om noen timer, og tar en lang frokost i fjæra med påfølgende kaffeslabberas.

Vi pakker ned vår hengende treleir i lasterommene på kajakkene og glir ut fra øya som for oss er navnløs. Rundt oss ser vi enda flere innbydende sandstrender som det er synd å vende ryggen til. Hit vil vi tilbake.

Artikkelen fortsetter under bildet

KYSTIDYLL: Mot kvelden stilner havet og sola varmer ansiktet. Vi finner en rolig padlerytme mot de utallige holmene rundt oss.
KYSTIDYLL: Mot kvelden stilner havet og sola varmer ansiktet. Vi finner en rolig padlerytme mot de utallige holmene rundt oss.

Fakta:

På vestsiden av Senja ligger Bergsøyan landskapsvernområde med rundt 90 øyer, holmer og skjær. De største øyene er Ertnøya, Kjøpmannsøya og Store og Lille Færøya.

Her er det et eldrorado for padlere, med turkis hav og kritthvite strender. Her er det et svært rikt fugleliv, som krever varsom ferdsel. På vestre del av Ertnøya og på øyene øst og nord for Kjøpmannsøya er det forbudt å gå i land 15. april–31.juli

Annonse