Bratt læring

ADRENALINKICK: Frøy Varfjell har klatret sitt livs første alpine taulengde. Hun sikres av instruktørassistent Arve Sinnerud.
ADRENALINKICK: Frøy Varfjell har klatret sitt livs første alpine taulengde. Hun sikres av instruktørassistent Arve Sinnerud.

– Jeg vil klatre svimlende egger og bestige kvasse tinder, noe jeg aldri har gjort før, sier Frøy Varfjell. Hun er en av seks deltakere på DNTs fjellsportkurs. Læringskurven er like bratt som fjellene i Jotunheimen.

Tekst og foto: Julie Maske. Fjell og Vidde 3/2017

Ansiktet hennes er kritthvitt og alvorlig. Den vevre kroppen er klemt inn mot fjellet, øynene er lukket og hendene holdes opp mot munnen. Hun puster fort. Så skjer det noe med henne. Pusten blir langsommere, hun løfter blikket og smiler intenst.

– Så vanvittig herlig. Dette overgår alle mine forventninger, sier Frøy Varfjell og ser seg rundt.

Hun sitter på en liten berghylle og er knyttet inn i et femti meter langt tau. I den andre enden sitter instruktørassistent Arve Sinnerud, med klatre- og instruktørkurs på CV-en og et brennende ønske om å kunne lære bort vertikale gleder.

– Gratulerer, sier han og smiler varmt mot henne. – Bra jobba!

Frøy har klatret første taulengde i alpine fjell på sin aller første tinderanglingstur. Vi er på vei opp på Skeie, 2114 moh., en av toppene i Smørstabbtindane i Jotunheimen. Under oss ser vi Smørstabbreen og eggen ut på nabotoppen Kalven. Inn fra vest kommer skyene i stor fart.

– Det er værskifte på gang, vi må få opp tempoet, sier Arve.

Overvant frykten

Frøy har lenge sett lengselsfullt opp mot breer og tinder. Nå står hun midt i det. Hun har overvunnet frykten som satte seg i kroppen da alt låste seg på det vanskeligste punktet, på klatrespråket kjent som cruxet.

Hun så ned mellom beina sine og kjente suget i magen. I noen lange sekunder famlet hun etter tak i fjellet, etter utspring i veggen hun kunne klamre seg til, små sprekker hun kunne kile foten inn i. Hun kjente adrenalinet dunke. Nå snur hun seg mot Arve, klipser seg inn i karabinen og er klar til å sikre ham på neste taulengde.

Artikkelen fortsetter under bildet

OPP DER: Frøy sikrer Arve som klatrer først i tauet, deretter er det hennes tur til  å finne veien opp fjellveggen.
OPP DER: Frøy sikrer Arve som klatrer først i tauet, deretter er det hennes tur til å finne veien opp fjellveggen.

Nybegynnerens ABC

To dager tidligere: Vi står samlet på grusen under glasstaket inne på Sognefjellshytta. Seks ivrige kursdeltakere og tre instruktører. Spredt rundt oss ligger tau, stegjern, klatreseler, breøkser og hjelmer.

– Interesse for toppturer, gjerne i kombinasjon med klatring og brevandring øker, sier kursleder Elling Nygaard fra DNT Oslo og Omegn og ønsker velkommen til fjellsportkurs.

Han har himmelblå øyne, kraftige hender og et vinnende smil. I elleve år har den kunnskapsrike karen brukt en til to uker av sommerferien på å dra til Jotunheimen og lære bort alt han kan om alpin ferdsel opp klipper, over kvasse egger og ned i dypblå bresprekker.

Ved siden av ham står brunbarkede Jørn Glenne, instruktøren som bruker nær sagt all fritid på klatring og tilrettelegging for å få andre opp i veggen.

– De siste årene har klatresporten fått ny giv med innendørshaller som popper opp overalt. Men ærlig talt, den virkelige klatringen er her ute.

Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet

Kursdeltakerne har så vidt smakt på gledene ved vertikale utfordringer tidligere. Et par har prøvd innendørs klatring og noen har vært på toppturer på ski, men nå skal turgleden heves til nye nivå. Første kurskveld er det nærkontakt med utstyret og innlæring av klatresportens viktigste ord og uttrykk.

– Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet. Det er mantraet vårt. Kameratsjekk før dere klatrer, gjennomgang av utstyret og alltid nok utstyr i sekken til å kunne redde seg selv og hverandre, påpeker Elling.

– På kurs med DNT fjellsport er poenget å gjøre folk i stand til å gjennomføre turer i høyfjellet på egen hånd. Hjelp til selvhjelp, økt kunnskap og erfaringsutveksling vil gjøre oss tryggere på tur.

Mens han snakker, tørrtrenes det på åttetallsknuter og klemknuter. Stegjern tilpasses fjellstøvlene og klatreseler prøves utenpå stillongs og goretexbukser.

Artikkelen fortsetter under bildet

RUTINE: – Sikkerhet først. Før enhver klatring skal kameratsjekk gjennomføres, sier kursleder Elling Nygaard og innprenter kursdeltakerne klatresportens viktigste mantra.
RUTINE: – Sikkerhet først. Før enhver klatring skal kameratsjekk gjennomføres, sier kursleder Elling Nygaard og innprenter kursdeltakerne klatresportens viktigste mantra.

Stole på utstyret

Skyene ligger tungt over Sognefjellshytta og ingen misunner ungdomslandslaget i langrenn som skal ut og trene i sluddbygene. Vi tinderanglere kjører ned til Lom for å klippeklatre første kursdag, og er like ivrige som seksåringer ved skolestart. Endelig skal teori gjøres om til praksis.

Hvordan blir det å klatre så bratt og sikre hverandre? Oppvarmingen er rappell. Arve tar kameratsjekk på Frøy og sjekker at hun har festet taubremsen riktig.

– Kjenn at du kan stole på tauet. Ikke heng i det, instruerer han til kursdeltakerne.– Vær aktiv. Rett dere opp og ha stive knær. Bra Frøy, dette har du gjort før, kan jeg se.

– Joda, jeg har rappellert i høyfjellet og klatret en del inne, nikker hun bekreftende.

Snart er den solvarme klippen som et levende fuglefjell. Det ropes «klart» og «oppe», og det øves på rappell, traversering og sikring på topptau.

– I forkant av kurset var jeg usikker på om lille meg kunne sikre store karer, men det er heldigvis ikke noe problem, slår Frøy fast, før hun tar kameratsjekk på Per Christian Thorsen.

– Jeg var mer engstelig for høyden, men det går helt fint, sier han.

Timene svinner hen, til underarmsmusklene er ømme og fingertuppene såre. Til slutt er vi så slitne at ingen fornekter seg en is på nærkafeen i Lom.

– I morgen blir det alvor, sier Elling.

– Værmeldingen er perfekt for topptur. Vi skal krysse bre, klatre to taulengder, følge en tynn, eksponert egg og gjøre unna nedstigning med klemknutegang.

Artikkelen fortsetter under bildet

NEDFIRING: På fjellsportkurs blir deltakerne kjent med tau, fjellklatringens sjargonger og å stole på utstyret.
NEDFIRING: På fjellsportkurs blir deltakerne kjent med tau, fjellklatringens sjargonger og å stole på utstyret.

Jomfruturen

Smørstabbtindan speiler seg i Fantesteinsvatnet utenfor Sognefjellshytta. Klokka er knapt sju. Frøy er for lengst ute av soveposen. Utover sengen har hun lagt klatresele og ullundertøy, dunjakker, lue, goretexbukse og vindvotter.

– Hvordan pakker man dagstursekk for en tur på elleve timer, med klatreutstyr, proviant og nok klær? Øve og prøve, feile og lære av det, sier hun og åpner vinduet. Iskald luft siver inn.

– Lag på lag. Stillongs innerst. Glidelåser som kan åpnes og lukkes for å lufte. Jeg tror dette blir bra. Skeie er jomfruturen min. Første gang med all sjargongen, forventningene og ikke minst mestringen, sier Frøy.

Kan hende gruer hun seg litt, men det sier hun ikke høyt. Det gjør ikke de andre deltakerne heller. Isøkser, snøanker og karabiner henger fra sekkene og lager sin egen melodi. Kombinert med lavmælte samtaler og bekkene som sildrer er det en kakofoni av lyder som akkompagnerer oss fra Krossbu, gjennom morenen og opp til Leirbrean.

– Husk å tisse, det blir lenge til neste gang, sier Elling og tråkker inn i klatreselen sin.

Like etter er vi bundet sammen som i et perlekjede. Snøen ligger fortsatt metertykk på breen, og vi aner ikke om det er sprekker under oss. Borte på Storebjørn raser det leire fra en skavl.

– Hold avstand. Stramt tau hele veien, formaner Arve. – Dersom en faller gjennom en snøbru eller snubler utfor, så skal vekten av de øvrige stanse fallet.

Artikkelen fortsetter under bildet

HOLD AVSTAND: Snøen ligger fortsatt tung på Bøverdalsbreen, men hva den skjuler vet ingen. Derfor skal en aldri legge ut over en bre uten tau og stor avstand mellom alle som er bundet inn.
HOLD AVSTAND: Snøen ligger fortsatt tung på Bøverdalsbreen, men hva den skjuler vet ingen. Derfor skal en aldri legge ut over en bre uten tau og stor avstand mellom alle som er bundet inn.

​​​​​​​Stramt tau

Etter to timer har vi krysset en bre, balansert i dyp snø på en egg og står ved innsteget på Skeie.

– Hovedutfordringene i Jotunheimen er lange anmarsjer og løst fjell, sier Elling.

Frøy tar kameratsjekk på Arve. Han leder opp den første taulengden. Det ser lekende lett ut. En lang stund er det helt stille, og hun lurer på om hun bare skal klatre etter. Men beskjeden er klar: Ingen klatrer før vi er helt sikre på at førstemann er oppe og har laget standplass.

Så er det Frøy sin tur. Og det er her, halvveis i den loddrette veggen, at hun kjenner på frykten, roper stramt tau og puster fort, får kalde fingre og lurer, et nanosekund, på hvorfor hun ikke bare ble hjemme.

Evaluering

– I dag har vi erfart det vi kaller et risikofelleskap, sier Arve og ser seg rundt.

Vi sitter ved middagsbordet. Kroppene verker etter ti lange timer, magen skriker etter mer suppe, mer kjøtt, mer potet. Mer karamellpudding og vaniljesaus.

– Hadde det bare vært for klatringen kunne jeg ha holdt på innendørs på Vulkan klatresenter, sier Frøy.

– Men det er helheten. Det er fornemmelsen av fjellet, eggen, suget i magen. Det å stole på hverandre. Å stå med flere titalls meter luft under meg og se bare fjell over meg, og vite at jeg må opp, det fins ingen annen vei, men jeg aner rett og slett ikke hvordan.

I tiden som har gått etter kurset har Frøy vendt tilbake til fjellet så ofte hun kan. Hun har også ledet et taulag opp Falketind.

– Kurset gav inspirasjon og innlæring av grunnleggende prinsipper, erfaring må jeg sørge for selv, sier hun.

HVILEPULS: På toppen av Skeie (2114 moh.) tar Frøy seg tid til å puste ut et øyeblikk.
HVILEPULS: På toppen av Skeie (2114 moh.) tar Frøy seg tid til å puste ut et øyeblikk.

Velg riktig kurs for deg

Har du lyst til å prøve deg på brattere friluftsliv? DNT er Norges største arrangør av kurs innen klatring, bre og fjellsport. Finn et kurs som passer for deg på dnt.no/aktiviteter.

Fjellsportkurs

For deg som trives i høyfjellet og som drømmer om litt høyere og brattere fjell, er fjellsportkurs nivå 1, som denne artikkelen handler om, et godt valg.

Målet med kurset er å gi deg grunnleggende ferdigheter for å ferdes på bre, snø, is og i bratt fjell. Kurset krever ingen forkunnskaper, men du må være i god fysisk form.

Kjennskap til klatring og brevandring fra tidligere vil være en fordel, men er ikke et krav for deltakelse.


Klatrekurs

Har du aldri klatret før eller bare prøvd deg innendørs, starter du med klatrekurs ute for å lære grunnleggende sikringsteknikker. Du lærer å klatre på boltede ruter, bevegelsesteknikk, rappellering, opphenging av topptau og topptauklatring.

Har du klatret litt, er vant til å lede opp boltede ruter og klatre på topptau på klatrefelt, kan du gå videre til klatrekurs på naturlige sikringer. Dette gir deg friheten til å klatre andre steder enn etablerte klatrefelt. I tillegg til å lære bruk av naturlige sikringer lærer du også å etablere topptaufester og standplasser.

Brekurs

Er det den blå breisens mysterier som frister, kan du melde deg på et brekurs. Forkunnskaper er ingen forutsetning, annet enn at du er fjellvant og utholdende.

På brekurs lærer du å ferdes trygt i taulag over blåis og snødekket bre, du lærer  kameratredning, stegjernsteknikk, taulagsrutiner, orientering og å sette sikringsmidler i isen.

Steget videre

Om du opplever at du mestrer brevandring og klatring, men ønsker å få mer erfaring, kan kurs i alpin ferdsel eller fjellsportkurs nivå 2 være fint. Kursene inneholder toppturer i Hurrungane og Jotunheimen med teori, praksis og evaluering.

NF–godkjente kurs: DNT og DNT fjellsport er godkjent arrangør gjennom Norsk Fjellsportforum (NF). NF er et faglig samarbeidsforum som forvalter et felles instruktørregister samt en nasjonal standard for fjellsportaktivitet. En NF-godkjenning er et kvalitetsstempel som skal sikre at kursinnhold og utdanningsforløp er i henhold til standarden, og at NF-godkjente instruktører benyttes.

Annonse

Skrevet av Elizabeth Schei 16. juni 2017