Sykt gøy uten foreldre

NYE UTFORDRINGER: – Det morsomste med campen er å lære nye ting, som rappellering, sier Malin og setter utfor.
NYE UTFORDRINGER: – Det morsomste med campen er å lære nye ting, som rappellering, sier Malin og setter utfor.

Hva skal barna finne på når du er på jobb i ferien? På friluftscamp får de være sammen med andre barn, gjøre kule ting og lære masse nytt.

TEKST OG FOTO: Elizabeth Schei. DNTs årbok 2016

– Legg fra dere badehåndklær, innesko og ting dere ikke trenger.

Stemmen til turleder Jarand Rage Aasvold bærer over plassen foran Preikestolhytta.

– Husk at det dere vil ha med dere, må dere bære selv, legger han til.

– Hva gjør dere med alle tingene våre egentlig, spør en av ungene.

– Vi selger det på Finn, svarer en av de andre turlederne.

Skeptiske øyne kikker opp på henne.

– Neida, ler hun. – Men vi skal gå et stykke og det er ganske bratt, så vi tar bare med oss det vi absolutt trenger.

Holde sammen

Vi står ved Preikestolhytta med utsikt over vakre Refsvatnet. Det er yr i luften, og tunge skyer vaker over oss. De tretten ungene har allerede vært sammen i to en halv dag og er midtveis i en uke med aktiviteter, lek og læring i friluftsliv i regi av Stavanger Turistforening. Nå skal vi opp til fjellcampen hvor ungene skal være det neste døgnet.

– Sjekk a' gutta, se her, sier Emil på tolv år og peker mens han bøyer seg ned mot gjørma.

De jenvgamle kompisene, Kristoffer og Mikkel, inspiserer den bitte lille planten med ivrige øyne.

– Den er kjøttetende altså. Den er skikkelig kul, fanger små fluer og sånn,  forklarer Emil.

– Vent litt, roper turleder Jarand til de ivrigste. Det har dannet seg en for- og en baktropp.

– Men det er så kjedelig å vente, sier en, andre nikker.

– Gruppa er ikke sterkere enn det svakeste leddet, forklarer Jarand. – Når en er på tur, er det viktig å holde sammen.

De brå stigningene blir for mye for enkelte, og tårene kommer fort. Sekkene henger skeivt på flere av barna.

 – Vi må alltid pakke det tyngste nederst og langs ryggen, og ha det letteste på toppen, da blir det ikke så tungt å bære, forklarer Jarand.

Artikkelen fortsetter under bildet

LATTERMILDT: Ingrid R.B. (fra venstre) og kusinene Victoria og Ingrid har blitt gode venner etter kun få dager sammen.
LATTERMILDT: Ingrid R.B. (fra venstre) og kusinene Victoria og Ingrid har blitt gode venner etter kun få dager sammen.

Laget av sherpaer

Etter ompakkingen går det lettere, og snart er vi på toppen der vi skal ta av til fjellcampen lenger inn i skogen.

– Veien vi har gått opp nå er ganske spesiell, sier Jarand når alle tar en pust i bakken – Er det noen som vet hvorfor?

En ivrig hånd spretter i været.

– Det er noen langt herifra som har laget den, sier Kristoffer.

– Det stemmer det, 14 nepalske sherpaer bygget denne veien i fjor.

– Men hvorfor det egentlig? spør en av de andre.

– For at det skulle bli tryggere å gå her og mindre slitasje på naturen, forklarer han.

Etter en halvtime gjennom grønn skog og over små bekker, kommer vi til fjellcampen hvor det siver herlig, grå røyk som blander seg med lukten av barnåletrær. Heidi Spets står klar med hjelmer og tau.

– OK, sier Jarand. Nå deler vi oss i to. Den første gruppa blir med Heidi opp til fjellkanten og rappellerer, mens den andre begynner på middagen.

20 meter utfordring

Gruppa har fått på seg klatresele og hjelmer, og karabinkroker festes og låses. Det er 20 meter rett ned i noe som ser ut som en 90 graders vinkel. Det veksles nervøse blikk i gruppa.

– Bare still deg utpå og kjenn litt på det, sier Heidi til Kristoffer som er førstemann. – Så kan du trekke deg hvis du vil. – Og hvis du tenker at ja, dette tør jeg, så lener du deg bakover og så lar du beina gjøre jobben.

– Skal ikke du fire meg ned? Utbryter han.

– Nei, du må gjøre jobben selv, men jeg holder deg, og dette tauet kan bære en hel bil, forsikrer hun.

– Har noen dødd her, lurer en av de andre.

Heidi kan berolige alle med at ingen har blitt skadet i denne fjellveggen. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

KOKKELERING: Mikkel er i full gang med å få fyr på bålet. Nesten all maten barna spiser lages ute.
KOKKELERING: Mikkel er i full gang med å få fyr på bålet. Nesten all maten barna spiser lages ute.

Etter strabasene med rappelleringen, der selv han med skikkelig høydeskrekk har kommet seg ned, sitter vi rundt bålet og spiser hamburgere grillet på bålpanna. Regnet trommer på gapahuken, og den grå røyken av våt ved fyller plassen. Skogen rundt oss er grønn og frodig, og det lyder ivrig fuglekvitter fra alle retninger.

– Har noen hatt hjemlengsel da?

– Litt, innrømmer Ingrid R.B. på ti år. – Akkurat den første natta var det litt vanskelig å få sove.

– Når varmer dere opp vann til å drikke? bryter en av jentene inn.

– Når du setter kjelen på bålet, svarer turleder Andreas Eide Skjæveland.

Ungene blir lært at hvis noe skal gjøres, må de ta initiativ selv. Hente vann i bekken, kløyve ved, lage bål, kokkelere.

– Er det rart å være på tur med så mange dere ikke kjenner?

– Nei, egentlig ikke, svarer Ingrid R.B. – Det er jo noe av det beste, at en får så mange nye venner. Og å være uten foreldre, ler hun.

– Og uten brødre, smeller det momentant fra Vilde på 13. – Broren min er fjortis og det er en skikkelig fæl alder altså.

– Og så er det ingen som maser på at en må gjøre ditt og datt, sier Mikkel. – Det er ikke noe stress å lage mat når en kan gjøre det ute og på et bål.

– Og så får vi hogge ved og det er skikkelig kult, legger Emil til.

Det er han ikke alene om, og snart setter en gjeng i gang med å kløyve stokker og greiner. Flere strømmer til, og de blir enige om at alle får fem hugg hver.

– I går brente vi så mye einer at den andre campen trodde vi hadde startet en brann, ler Emil så han nesten griner.

Artikkelen fortsetter under bildet

VEDKLØYVING: Med stødige bein svinger Vilde øksa mens Mikkel og Emil venter på sine fem hugg hver.
VEDKLØYVING: Med stødige bein svinger Vilde øksa mens Mikkel og Emil venter på sine fem hugg hver.

Søkkvått

 – Hvorfor er verden så imot oss, roper Mikkel neste dag mens han veiver oppgitt med armene.

Regnet raser ned og turen fra fjellcampen til vanncampen er i gang. Vi er søkkbløte allerede før vi kommer oss til kanoene. Men det er overraskende få sure miner å spore. Ungene får opplæring og instrukser i hvordan man skal håndtere en kano og ferdes i  vann, og snart er alle utpå.

Vel over på den andre siden titter sola fram en kort stund, men så bøtter det ned igjen. Våte og kalde kryper alle inn under gapahuken og samles rundt bålet.

– Hvem sin sovepose er det som ligger ute og blir bløt, roper Jarand til gruppen.

En av jentene bykser ut i regnet og får den under tak.

– Er det andre som har ting liggende ute, roper han igjen. – Det er deres eget ansvar å passe på tingene deres, det er dere som må leve med våte klær, vi har ikke med noe ekstra!

Jarand er en tydelig leder. Stort sett hører ungene på ham uten å mukke.

– Hvordan får du det til?

– Det handler om hvordan man tar imot gruppa. Man må være konsekvent fra starten, og vise ungene at det man sier, gjelder. Da skaper man trygghet rundt lederen, og ungene vet hva de skal forholde seg til. Jeg pleier å si at hvis de er usikre på om noe er greit, så må de spørre framfor å bare gjøre det.

Artikkelen fortsetter under bildet

VANNMORO: Tross mye regn disse junidagene, er det svært høy padle- og badefaktor.
VANNMORO: Tross mye regn disse junidagene, er det svært høy padle- og badefaktor.

Capture the flag

Det er siste kvelden, og vi skal spille «Capture the flag» sammen med den  andre campen. Reglene blir forklart, og når det blåses i fløyta, piler 30 ivrige unger hit og dit, på jakt etter å fange motstanderens flagg. 

Sommermørket faller på, og vi samles ved bålet hvor vi griller pinnebrød med sjokolade. Røyken legger seg over hele plassen, det er kjærkomment når knott og mygg vil inn i alles ører, nese og munn.

– Det føles som om vi har vært her i flere måneder, sier Matilde på 10 år. – Men jeg skulle ønske vi skulle være her i minst to uker til. Det er fint at vi har lært så mye nytt og fått masse nye venner.

– Og så er det digg å komme seg ut av byen, sier trettenåringen Anne Thea. – Selv om det er veldig mye mygg, så er det så deilig å få frisk luft og ikke kjenne på den der eksoslukta.

– Er dere ofte på tur ellers?

– Ja, nesten hver helg, svarer Kristoffer. – Mamma er skikkelig turgal, skal alltid dra oss med ut liksom. Men jeg pleier å få ha med en venn, så da blir det gøy.

Plutselig blusser bålet kraftig opp.

– Vi skal lage det største bålet noensinne, roper en av guttene og dynker bjørkeved og einer med antibac de har funnet på do.

Med ett står Jarand der og river den ut av hendene deres.

– Det er ikke kult å helle antibac på bålet! Dere har fått beskjed om det flere ganger allerede, og det er skikkelig dumt at dere ikke hører etter, sier han og beordrer ungene vekk fra bålet.

Svart røyk stiger opp, og noen står med litt mer bøyde hoder enn andre.

Vugges i søvn

Natta innhenter oss, og vi monterer hver vår hengekøye i kroker i trestillaset ved brygga. Det er siste natta sammen og i morgen skal alle hjem. Måneskinnet gir oss en behagelig nattlampe, og vi kryper opp i hver vår køye.

Regnvann drypper ned fra takrennene og treffer bakken med søvndyssende tapp. Det småsnakkes mellom soveposene i noen få minutter, men snart høres kun tunge pust og lett snorking. Det blir ingen spøkelseshistorier i kveld. En lang dag med mange inntrykk, et blått skimmer på himmelen over Refsvatnet, den svake ruggingen fram og tilbake.

– Det er som å ligge i en babykrybbe, hvisker Ingrid L.B.

Og sånn ligger vi, slitne og fornøyde, inntullet i gode minner med et blikkstille vann foran oss.

MAGI. En god natts søvn i hengekøye på brygga.
MAGI. En god natts søvn i hengekøye på brygga.

DNT Skolefri:  ​​​​​​​

Vi har masse tilbud til deg mellom 8 og 15 år som elsker å være ute:

FRILUFTSSKOLEN: Bli en friluftsekspert

Møt andre 10–13 åringer og lær om kart, tur og ekspedisjoner. Friluftsskolen er et dagtilbud i nærheten av der du bor, hvor du gjennom 3–5 dager lærer masse om hvordan du skal ferdes i naturen. Det kan også være padling, klatring, fiske, spikking, geocaching mm. DNT og Friluftsrådenes Landsforbund arrangerer dette i samarbeid. I 2015 ble det gjennomført 75 friluftsskoler med om lag 2000 deltakere. Se friluftsskole.no

FERIELEIR: Masse gøy

Er du mellom 8 og 14 år, kan du bli med på en av DNTs ferieleirer på fjellet, langs kysten eller i skogen. Hvert år er det rundt 20 leirer du kan velge mellom med et hav av spennede aktiviteter. DNT har hatt ferieleirer som Gutta på tur, Fjelleir på Glitterheim, Turbouke og Villmarksleir på Sandsa. Se  

NEWTON CAMP: Lek og lær – samtidig

Har du dilla på TV-programmet Newton? Bli med og eksperimenter på Newton camp, enten i vinter-, sommer- eller høstferien. Her får du også prøve masse morsomme aktiviteter og lære om friluftsliv. Newton camp er et samarbeid mellom DNT og Tekna, og er et tilbud til deg mellom 10 til 15 år. Det gjennomføres ca. 15 camper hvert år med 20–30 deltakere på hver.