Tatt av vinden

KITEPARADIS: Fire kilometer utenfor Berlevåg sentrum ligger Kjølnes fyr.
KITEPARADIS: Fire kilometer utenfor Berlevåg sentrum ligger Kjølnes fyr. Foto: Alf Ove Hansen

Snøkiting på Varangerhalvøya er en drøm for vindelskende folk i alle aldre.

TEKST: ANN-MARI GREGERSEN FOTO: ALF OVE HANSEN FJELL OG VIDDE 1 2019


På Youtube er det treåringer som kiter, sier Anna Solvoll Rognmo (38).

– Jeg blir nesten litt provosert av det, svarer Siren Storli (35) og ler godt. Læremester Anna og elev Siren har en god tone. På Storkløftfjellet 358 moh., midt mellom Berlevåg og Båtsfjord, er det utallige nyanser av hvitt så langt øyet ser. Siren sjekker at linene ikke har surret seg og at kiten er klar til å fly.

– Jeg startet med kiting for halvannen måned siden. Jeg lærer mest ved å se på de erfarne kiterne og høre hva de sier. Det viktigste er å følge med på vinden. Selv om det er stille akkurat nå, kan den endre seg på kort tid. Vi er jo på fjellet, sier Siren, som bor i Vadsø.

En vind-vinn situasjon
Anna og Siren tar på seg trapes og henholdsvis telemarksski og slalåmski. Anna sier at det kan være lurt med gåfunksjon på bindingene når en skal på langtur, i tilfelle det blir vindstille. Duoen labber nå bare noen meter fra fylkesveien og ut på snøen der det er akkurat passe vind for en nybegynner. 

– Det er gøy å prøve å mestre et annet element, men også litt skummelt. Følelsen når jeg får det til, er fantastisk. Hver eneste gang! Anna, er jeg klar? spør Siren og nikker mot kiten som ligger på snøen.

Siren får en liten dytt med beskjed om å få kiten opp i klokken 12. Det betyr å la vinden ta tak slik at kiten heises rett opp. Hun glir noen meter, kiten faller ned, og det er bare å starte forfra igjen.

Snø halve året
Det er starten på april, og snøen vil ligge her til langt uti juni. Det er en av grunnene til at Anna og samboeren Øyvind Stangnes (50) elsker å bo i Vadsø. De er aktive i Varanger Kite Club, arrangerer kitecampen vi nå besøker og er henholdsvis kommunikasjonssjef og rennleder for langdistanseløpet VAKE. Øyvind er også med som instruktør på dagens kitekurs.

– Jeg startet med hanggliding, så fikk jeg øynene opp for snøkiting i 2001, som en av de første i Finnmark. For meg er Varanger verdens beste sted å snøkite, og stadig flere kiteturister kommer hit til snøkitingens Hawaii, sier Øyvind. For Anna er kiting både adrenalin og zen.

– Den gir deg følelsen av å spille på lag med naturen. Å ha respekt for naturkreftene og la dem sette premissene, men samtidig temme dem og gli gjennom landskapet med bare linesus i ørene. Kiten er både et fantastisk miljøvennlig turredskap og et leketøy du skal ha respekt for, sier Anna.

Sola gløder og gir fregnefjes. Hyttefolket og politiet suser forbi på snøskuterne og ser nysgjerrig på lilla, røde og blå kiter som fargelegger himmelen.


Artikkelen fortsetter under bildet.

SNØRIKT: Varanger byr på snø seks måneder i året. Noen ganger kan  Øyvind Stangnes kite til langt ut i juni.
SNØRIKT: Varanger byr på snø seks måneder i året. Noen ganger kan Øyvind Stangnes kite til langt ut i juni. Foto: Alf Ove Hansen

Eksklusivt
På Varangerhalvøya er det vide sletter, runde koller og høydedrag, men også utfordrende elvedaler, naturskapte halfpiper og skavler. Du kan legge ut på langtur, eller du kan kose deg nær veien. Med kite kommer du deg kjapt veldig langt. Det blåser mye her ytterst mot Barentshavet, det er få kraftlinjer, få veier og lite vegetasjon.

– Du får ikke høye fjell, men høyfjellsklima med havutsikt. Varangerhalvøya er lett tilgjengelig, men likevel eksklusiv. Alt ligger til rette for kiting her, sier Øyvind før han forlater oss for å kurse en fersking.


Koster ikke skjorta
Ei som ikke trenger noe mer kursing, er den nybakte norgesmesteren Frøydis Sjøvold fra Trøndelag. 47-åringen gjør seg klar sammen med tre andre voksne damer. Å rigge en kite når du kan det tar ikke mer enn drøye ti minutter.

– Jeg har kitet en del på Hardangervidda, men her er det enda råere og vill- ere. Bare se på landskapet rundt deg, det er jo utrolig vakkert. Nå som det også er puddersnø, er det rene badeforholdene på fjellet. Jeg kan leke og hoppe og bare kose meg.

Frøydis har snøkitet i 7 år, og har merket seg at mange mener det er en kostbar aktivitet.

– En brukt kite kan du få for 4000 kroner, og så kan du selvsagt også få noen som koster fem ganger så mye. Du bruker alpinski, randoneeski eller snowboard, og så trenger du en sele eller trapes som ikke trenger å koste mye over 1000- lappen. Og hjelm selvfølgelig. Det du ikke trenger, er å bruke penger på heiskort. Og du kan kite der det passer deg, når det passer deg. Friheten er stor. Frøydis mener heller ikke at man trenger dyre klær, og at du trolig har alt du trenger fra før dersom du går på ski.

– Jeg har på meg det samme som når jeg går på topptur, altså ullundertøy, skalljakke og en dunjakke i sekken. Jeg har gjerne litt ekstra varme sokker på føttene. Det er det eneste, sier Frøydis før hun napper i sin største kite på 18 kvadratmeter.


Så ekstremt som du vil
Like etter henne gjør Jorill Døvle (40) og Saga Svavarsdottir (33) seg klare. De trodde snøkiting var en ekstremsport for adrenalinmennesker.

– Kurset jeg hadde, var teori én kveld og så kiting i to dager. Da har du allerede lært mye. Så er det bare å prøve seg frem og takle vinden – enten den er svak eller sterk. Det er bare så ekstremt som du gjør det til selv, sier Saga. Du trenger heller ikke være i vanvittig god fysisk form, men det hjelper å ha litt styrke i armer og lår.


Natur, frisk luft og trening
Rundt oss er det mange skutere, og bilistene langs veien stopper for å ta bilder. For de fleste er det fremdeles
spesielt å se snøkitere i Norge.

– Vi håper vi kan inspirere dem som elsker farten på skuterne, til å bli nysgjerrig på kiting. Å få dem til å se at dette er et godt alternativ og en morsom måte å bruke naturen på, sier Anna. Her kan selv stressfylte kropper finne roen.

– Når du kiter, må du konsentrere deg om det du driver med. Dermed får du kobla skikkelig av, samtidig som du får flotte naturopplevelser, frisk luft og trening. Mestringsfølelsen du får med kiting, unner jeg alle, avslutter Anna.


Artikkelen fortsetter under bildet.

VARIERT: På Varangerhalvøya er det vide sletter, runde koller og høydedrag, men også utfordrende elvedaler, naturskapte halfpiper og skavler.
VARIERT: På Varangerhalvøya er det vide sletter, runde koller og høydedrag, men også utfordrende elvedaler, naturskapte halfpiper og skavler. Foto: Alf Ove Hansen

HVA ER SNØKITING?

HVA: En kiter bruker krefter i en drage (kite) for å få fart. På snø er det vanlig å ha ski eller snøbrett på beina. En kan seile både med og mot vinden, både på vidder og oppover fjellsider.

HVOR: Sporten oppsto på slutten av 1990–tallet på Hawaii og i Frankrike. Norge er et av de største landene i verden innen snøkiting da vi har mange lett tilgjengelige fjell og vidder.

TO TYPER DRAGER: Foil (åpen og lukket) og tubekite. Foilkitene har celleåpninger i fronten som fylles med luft når kiten flyr. Noen foilkiter har lukkede celler. Tubekitene fylles med luft ved hjelp av en pumpe. De har blærer som fungerer som spiler.
Størrelsen på kiten velger du etter vindstyrken, dine egne ferdigheter og hvor mye du veier.

KITEVETT: Vinden er lunefull, og selv erfarne kitere kan bli overrasket. Vis respekt i møte med dyr og mennesker. Den du møter, kan bli skremt av en kite som kommer for nær.

KURS: Kite Finnmark, ved Øyvind Stangnes, driver kitekurs i Varanger og ellers i Finnmark.

DNT: I løpet av vinteren arrangerer Haukeliseter fjellstue kitekurs hver helg og i ukedager. De tilbyr kurs på de fleste nivåer. Varanger Kiteclub er i samtaler om et samarbeid med Varangerhalvøya turlag.

Annonse