Den første langturen

HJELPENDE HÅND: Vennskap skapes på kort tid når en avhenger av hverandre. Dawit hjelper Karianne over bekken.
HJELPENDE HÅND: Vennskap skapes på kort tid når en avhenger av hverandre. Dawit hjelper Karianne over bekken.

Ingen av dem hadde gått i fjellet før. Likevel tok de den 220 km lange utfordringen.

TEKST: EIVIND HAUGSTAD KLEIVEN  /  FOTO: MARIUS DALSEG SÆTRE  /  FJELL OG VIDDE 3/2018

– Det er greit, jeg sover ikke så mye, men bror, om natta, husker du, da vi dro til bekken på Venabygdsfjellet og bada? Spør Rodrigo
Nelson Medina Rojas og titter bort på Dawit Fsshaye. Svetten siler under det svarte pannebåndet, og sekken er irriterende tung, men humøret salig.

– Ja, svarer Dawit og ser på sin nye kompis. De har kjent hverandre i noen få, intense dager. Noe skjedde da de kom bort fra asfaltjungelen og opp over tregrensa.

– Det var en opplevelse, mann. Alle de andre sov, vi dro til bekken, vi bada, kom tilbake, spiste knekkebrød med makrell og leverpostei, og kakao bror, foran peisen. Når vi først skal tenke på turen, så kommer vi til å huske på sånne greier.

BARE KAOS


26. juni 2017 er det bare minutter igjen til avgang for toget mot Lillehammer, men en i turfølget mangler.

– Herregud, hvor blir det av Sharam? sier Kaweh og ser på klokka med sekunders mellomrom. Så kimer telefonen, Kaweh røsker den ut av lomma, utålmodig. – Ok, men du kommer? Sharam i andre enden har glemt at det er søndagsrute og sitter på Tbanestasjonen og venter. – Du kommer to minutter før avgang? Skjønner. Det blir på hengende håret, men du rekker det.

Artikkelen fortsetter under bildet

PÅ STARTSTREKEN: F.v. Kaweh Almassy, Jessica Langeland, Karianne Berg Bratting, Dawit Fssahaye, Hassan Raza, Sharam Khalifeh og Rodrigo Nelson Medina Rojas.
PÅ STARTSTREKEN: F.v. Kaweh Almassy, Jessica Langeland, Karianne Berg Bratting, Dawit Fssahaye, Hassan Raza, Sharam Khalifeh og Rodrigo Nelson Medina Rojas.

Ikke lenge etter er følget samlet på toget. Stemningen er stor når de hopper ut på perrongen i Lillehammer, tar bussen videre til Nordseter og begynner å gå.

– Endelig, skråler Jessica og slår Hassan kameratslig på ryggen. Men etter et par hundre meter begynner Hassan å halte. Det verker
i kneet, og han kjenner et begynnende gnagsår.

– Om kneet låser seg helt, er vi ille ute. Gnagsår kan vi teipe. Vi har med et tonn gnagsårplaster, minst, sier Kaweh og lapper så godt han kan. Hassan kvikner til.

Les også: Fem turer fra hytte til hytte

EN VILL IDÈ


Rodrigo og Dawit var to av de heldige som ble plukket ut til å delta da DNT Oslo og Omegn skulle lansere sin nye langtur SAGA fra Lillehammer til Snøhetta. Turistforeningen ønsket å vise at turen er mulig å gjennomføre selv for folk som aldri har gått i fjellet
før.

– Vi syntes det var en god idè å ta med uerfarne ungdommer på tur, sier Kaweh Almassy, som til daglig jobber med inkludering og mangfold i DNT Oslo og Omegn. Han og turleder Sharam Kalifeh brukte våren i fjor til å plukke ut deltakerne, lære dem grunnleggende friluftslivsferdigheter og å sove i en DNT-hytte.

– Å gå i så mange dager med ferskinger er et crazy påfunn, men vi hadde tro på det, sier Kaweh.

Artikkelen fortsetter under bildene

FLYKTET: Dawit minnet sitt barndoms Eritrea, hvor han pleide å ferdes mye i fjellet. Her med Karianne.
FLYKTET: Dawit minnet sitt barndoms Eritrea, hvor han pleide å ferdes mye i fjellet. Her med Karianne.
GAMLE SPOR: SAGA følger i historisk og sagnomsust grunn, med spektakulære Snøhetta langt der framme.
GAMLE SPOR: SAGA følger i historisk og sagnomsust grunn, med spektakulære Snøhetta langt der framme.

Han og Sharam ønsket turdeltakere med forskjellig bakgrunn. Først plukket de ut Jessica Langeland og Rodrigo som begge hadde drømt om friluftsliv, og som vokste opp i miljøer der det ikke var vanlig. Så fulgte Dawit, unggutten som kom til Norge etter en dramatisk flukt fra Eritrea.

– Dawit ville lære mer om friluftsliv og mulighetene i Norge, for å kunne ta med vennene sine på tur, forteller Kaweh fra utvelgelsesprosessen.

– Hassan Raza, det tidligere stortalentet i fotball, måtte legge ballen på hylla på grunn av skader, og hadde ikke funnet noen ny lidenskap.

Vi tenkte at friluftsliv kunne være svaret. Og så valgte vi å ta med Karianne Berg Bratting, lektorstudent med ordenssans. Vi skjønte raskt at det ville være verdifullt for oss alle.

Les også: Se alle DNTs langturer

Artikkelen fortsetter under bildet

AVKOBLET: Etter et par dagsmarsjer er det ingenting som er deiligere enn å komme fram til Eldåbu og la humla surre, timene fly og kjenne på gleden over å være avkoblet fra verden.
AVKOBLET: Etter et par dagsmarsjer er det ingenting som er deiligere enn å komme fram til Eldåbu og la humla surre, timene fly og kjenne på gleden over å være avkoblet fra verden.

FORFRISKENDE ISKALDT


Etter et par dager sitter rytmen. Alt det Hassan, Rodrigo og de andre trenger å tenke på, er de grunnleggende behovene som varme, næring og søvn, og at de må gå for å komme framover.

På hyttene må alle til pers for å åpne hermetikkbokser, steke pannekaker eller vaske gryter. De som er mest slitne får hvile, og de bytter på oppgavene underveis.

– Om jeg ikke er god til dette hjemme, så får jeg skikkelig sving på oppvasken her, fastslår Dawit og svinger børsten så zaloen spruter.

– Jeg syns joikakaker er greit, men pannekaker er bedre, sier Jessica, som gruet seg litt til maten underveis. – Alt smaker bedre enn jeg forventet. Tror du det kan ha noe med aktivitetsnivået vårt å gjøre? Eller kanskje det er badene som gjør det?


Hun sikter til Kawehs favorittaktivitet som han har fått de andre med på.

– En kald dukkert gjør godt for både kropp og sinn, og ikke minst for slitne føtter, sier Kaweh, og insisterer på å ha lunsj ved et tjern eller en rislende bekk. Plutselig har alle revet av seg klærne og tar et forfriskende bad.

Les også: Tre gode hyttehistorier

Artikkelen fortsetter under bildet

TID: På enkelte av hyttene var det ikke dekning, og plutselig var det topp med analoge spill og papirbøker.
TID: På enkelte av hyttene var det ikke dekning, og plutselig var det topp med analoge spill og papirbøker.

HEY, BRO

På veien videre inn over Ringebufjellet sveises ungdommene sammen. Noen går fort, andre liker å bruke tid. Mens Hassan går jevnt og rolig, flyr Dawit og Rodrigo ut av startblokkene som to vårkåte bukker som slippes ut på beite. Om morgenen, når resten av
turfølget ligger i dyp søvn, tar de to kameratene seg en løpetur eller rotur i et nærliggende fjellvann.

– De er helt ustyrlige, ler Kaweh.

– Jeg har aldri vært i fjellet, knapt i Oslomarka, forteller Rodrigo. – Men jeg er gjennomtrent etter mange år med brasiliansk jiu-jitsu. For meg er ikke det fysiske noen utfordring. Han ser seg rundt, oppdager at Jessica sliter med sekken og er raskt borte for å hjelpe henne.

– Før jeg flyktet, var jeg mye ute og gikk i fjellene i Eritrea, forteller Dawit. – Selv om naturen her er annerledes, minner det litt om hjemlandet mitt. Men det er lenge siden. Jeg måtte forlate alt og krysset Sahara og Middelhavet for å komme til Norge.

Hvorfor ble du med på SAGA?

– Jeg ønsket å lære om naturen i Norge, skjønne litt mer av nordmennene og bli kjent med nye mennesker med de samme  interessene, forteller Dawit, som jobber for å bli helsefagarbeider.

Han og Rodrigo er som erteris. Kaweh går et par meter bak og følger med på de to kameratene som tuller og fjaser. Kaweh er imponert over ungdommene, og da spesielt Dawit som kom til Norge for bare tre år siden.

– Noen av de vi har med oss er utrolig tøffe og sterke. Det er fint å se hvordan naturen er med på å styrke og bekrefte hvem de er, sier Kaweh.

Artikkelen fortsetter under bildene

DABBER: I solnedgangen over Ringebufjellet tar Dawit sats og dabber etter tannpussen.
DABBER: I solnedgangen over Ringebufjellet tar Dawit sats og dabber etter tannpussen.

MÅ BRYTE 


Mellom Vetåbu og Jammerdalsbu utvikler Rodrigo en skikkelig betennelse i akillessenen, han vrir seg i smerte. 

– Jeg kan ikke fortsette. Sorry, ass, men jeg er veldig bekymra for at dette kan bety slutten på turen, sier han oppgitt. – Jeg blir kjørt opp til Bjørnhollia nå, og hviler i to–tre dager før dere tar meg igjen. Så får vi bare håpe at den blir bedre til da, sier Rodrigo tappert før han halter ned fra fjellet til en ventende bil.

– Utrolig kjipt, sier Dawit, som bare etter få minutter savner sin nye venn. At duracellkaninen fra Stovner ikke er med lenger, merkes på støynivået, samtidig som resten av gruppa blir litt usikker.

– Hva nå? sier Jessica.

– Jeg tror ikke det er mange som greier å fullføre med en betennelse i akillessenen, men Rodrigo har en litt annen mental styrke. Så jeg tror han blir med videre, sier Hassan og går foran på stien mot Gråhøgdbu.

OPP PÅ RONDESLOTTET


Rondane kommer nærmere for hvert steg, og gjengen innrømmer at de venter på noen høydepunkt: – Selv om Ringebufjellet var fint,
er det først i Rondane det virkelige eventyret begynner, tror Karianne.

Stemningen er laber fram til Bjørnhollia, men mye snur når de ser Rodrigo komme mot dem på hyttetunet, ikke minst når han forteller at han blir med videre. 

Før turen over Rondeslottet til Rondvassbu, deler Kaweh og Sharam gruppa i to. Sharam, Hassan og Rodrigo går rett til Rondvassbu, mens de andre vil prøve seg mot toppen. Om kvelden diskuterer de rute og vær.

– Værmeldingen spår lyn og torden, sier Kaweh og blir møtt med spent taushet. 

– Jeg liker det ikke, sier Karianne nervøst. Dawit er stille.

– Turen går helt sikkert greit, sier Jessica, lett henslengt i sofaen med et lurt smil.

Les også: Tre lette og tre tøffe sommerturer

Artikkelen fortsetter under bildet

RÅ UTSIKT: Det er overveldende å sitte på toppen av Rondeslottet.
RÅ UTSIKT: Det er overveldende å sitte på toppen av Rondeslottet.

Med enorme matpakker og godt mot legges kursen mot Rondeslottet. Skritt for skritt går gruppa opp de 1200 metrene til toppen mens tåka kommer og går. Med Dawit i tet når de toppen, skyene glir til side, og fjell på fjell åpenbarer seg i et overveldende
panorama.

– Wow, utbryter Jessica og omfavner Karianne.

Når de samles igjen på Rondvassbu om kvelden, er Rodrigo klar: – Jeg drar ikke hjem til Oslo før jeg har nådd Snøhetta. Jeg ønsker å
fullføre alt jeg begynner på, og jeg er klar til å gå på henda om det trengs, sier han.

 Hassan følger opp: – Plutselig forstår jeg hvorfor folk bruker tid på fjellet. Jeg har forelsket meg i fjellet, sier han

– Jeg har det dritbra i Oslo, det er ikke det, tilføyer Karianne. – Men der skjer det ting hele tiden, det er veldig lite rom for å puste. Med to uker på fjellet får man en pause som gjør så godt for kropp og sjel. Her ser en ting i perspektiv og får puste.

Nest siste natt overnatter gruppa på Reinheim, før den siste etappen opp til Snøhetta. 

– Jeg er nesten litt lei meg, sier Karianne og ser bort på Hassan. Foran dem reiser målet seg, Snøhetta, 2286 moh.

Artikkelen fortsetter under bildet

SMERTEFULLT: Det betydde ekstra mye for Rodrigo å nå toppen av Snøhetta etter at en kranglete akillessene holdt på å sette en brå stopp for turen.
SMERTEFULLT: Det betydde ekstra mye for Rodrigo å nå toppen av Snøhetta etter at en kranglete akillessene holdt på å sette en brå stopp for turen.

TOUCHDOWN SNØHETTA


Flere av ungdommene er temmelig slitne, men i bedre form enn de var ved begynnelsen av turen, til tross for gnagsår, et vondt kne og en akillessene som fortsatt verker. Dagen etter, på vei oppover; kommer den krypende, den ambivalente følelsen av mestring og glede over å snart være framme, og sorg over at eventyret snart er ferdig.

– Trenger du en hånd, sier Karianne til Rodrigo og støtter ham over noen av de verste steinpartiene. Toppen av Snøhetta nærmer seg overraskende fort, og før de vet ordet av det, er de i mål og skuer ut over fjellheimen.

– Fy flate, sier de, strekker armene i været og lar tårene strømme.

– Vi har klart det. Vi har gått hele SAGA, utbryter Karianne, idet Jessica legger armene rundt henne.

– I starten var jeg i tvil om at alle ville komme i mål. Det er helt utrolig at vi er her, sier Kaweh. – Vi har brukt disse beina i 13 dager. 13 uforglemmelige dager. Jeg er bare så glad og så innmari stolt av alle. At alle står her oppe og at vi har hatt det så sykt fint. Ingen av oss kjente hverandre før turen, men alle er så snille med hverandre. Det bare sier så mye om mennesker, sier han.

– Jeg skal huske alt sammen, sier Rodrigo. – I alle fall nattbadene og roturene med Dawit.

– Det jeg kommer til å huske best, er Rodrigo som kom tilbake, sier Dawit. – Og kanskje smaken av knekkebrød med makrell i tomat.

Les også: Klar for tidenes friluftssommer?

SEIERSRUS: Etter to uker på tur, kunne Jessica og de andre ungdommene juble over å ha nådd toppen av Snøhetta, det høyeste fjellet i Norge utenom Jotunheimen.
SEIERSRUS: Etter to uker på tur, kunne Jessica og de andre ungdommene juble over å ha nådd toppen av Snøhetta, det høyeste fjellet i Norge utenom Jotunheimen.
DELER SINE ERFARINGER: Sharam Kalifeh og Kaweh Almassy har gått over Finnmarksvidda og Grønland, fulgt hele SAGA og planlegger nå å gå til Sydpolen.
DELER SINE ERFARINGER: Sharam Kalifeh og Kaweh Almassy har gått over Finnmarksvidda og Grønland, fulgt hele SAGA og planlegger nå å gå til Sydpolen.

Gjør langturdrømmen til virkelighet du også med disse 10 tipsene fra de erfarne SAGA-turlederne Sharam Kalifeh og Kaweh Almassy.

1) Bestem deg for å dra. Finn et tidspunkt i kalenderen, få fri fra jobben og start planleggingen.

2) Spar opp penger. Sett opp et detaljert budsjett med alle små og store utgifter. Husk at regninger må ha automattrekk. Dropp all småhandling. Kjøp brukt utstyr. Eventuelt spe på med leieinntekter mens du er borte.

3) Planlegg ruta. Les kartet grundig, og gjør deg kjent med terrenget. Start med korte dagsetapper, og øk lengdene utover. Undersøk om det finnes alternative ruter du kan velge i tilfelle uvær. Snakk med folk som har gått der. Husk å legge inn hviledager.

4) Ta testturer. Første natta i vind og iskaldt regn er ikke tiden for å finne ut at teltet lekker og soveposen er for kald. Du må ha testet alt utstyret du tar med, også i dårlig vær og på vanskelig føre.

5) Pakkeliste. Fullstendige pakkelister for sommer og vinter finner du på dnt.no/pakkeliste. En gyllen regel er at du ikke skal bære mer enn 1/3 av vekta di. Vei alt, og kutt det som ikke er absolutt nødvending. Mat og vann veier også en del.

6) Smart ekstrautstyr. Batteri til kamera, hodelykt og GPS, en ekstra gassbrenner i tilfelle den ene streiker, nødpeiler, satellitt-telefon (kan leies) og GPS (som IKKE erstatter kart og kompass).

7) Heltemat. Gjør det billig. Tørk maten selv, se hvordan i Fjell og Vidde 3/2018. Krydder, tørket frukt, hvitløk og chili veier lite og piffer opp det meste. Husk også at det finnes mat på DNTs betjente og selvbetjente hytter. Pakk snacks i dagsrasjoner, så du vet hvor lenge hver «dose» skal holde.

8) Depot. Skal du på en skikkelig langtur, kan du send mat og ekstrautstyr i forveien til postkontorer. Ring dem for å sørge for at de ikke sender pakken tilbake etter 14 dager.

9) Sikkerhet. Du må kunne god førstehjelp, frisk opp kunnskapene eller ta et kurs. Se sak i Fjell og Vidde 3/2018.

10) Forvent det uventede. Ikke legg en ufravikelig plan. Vær forberedt på at du kommer til å måtte improvisere underveis. Hvis du drar alene, vit at du kommer til å kjenne på ensomhet. Dra heller sammen med en venn hvis du tror at det kan bli for tungt.

Annonse

Skrevet av Elizabeth Schei 10. juni 2018