Langtur på glattisen

STUEGULV: Børtervanna i Østmarka er  et yndet kanoparadis om sommeren, mens vi fikk danse over isen som på nyslipt parkett.
STUEGULV: Børtervanna i Østmarka er et yndet kanoparadis om sommeren, mens vi fikk danse over isen som på nyslipt parkett.

Lite snø og lyst til å prøve noe nytt? Hva med turskøyting fra vann til vann?

TEKST OG FOTO: JULIE MASKE. FJELL OG VIDDE 6/2017

Vi kunne ha sittet hjemme og fordøyd jula. I stedet spente vi på oss skøytene og la bak oss vann etter vann i Østmarka.

Men idet vi luffer ut fra parkeringsplassen ved Losby gods i Lørenskog, ved grensa til Østmarka, spør jeg meg selv hva vi holder på med. I de tusen hjem sitter sikkert alle sammen og nyter en rolig frokost. Vi har trukket hodelykter ned over luene, og gjennomborer mørket med sterke lysstråler.

– Jeg tror det går, sier Christian Korvald, med glad forventning i stemmen.

– Isen er helt perfekt nå.

PLANEN

Snøfattige vintre er kjedelige for oss som elsker å tråkke egne spor på langrennsski eller gå fiskebein opp nypreparerte løyper, men det har også ført til en ny vinteraktivitet når tjern og innsjøer får tykke lag med is. Langtur på skøyter, også kalt långfärdsskridskoåkning. Fenomenet stammer fra Sverige og gjennomføres med skistøvler og spesialtilpassete skøyter med skibinding. Christian og vennene Mathys Tryen, Øystein Grande og Dag Dysthe har snakket om en langtur gjennom Østmarka lenge. Ved å studere kartet, har de sett at med perfekte isforhold, er det mulig å gå fra vann til vann over en lengre strekning. Planen for dagen er å tilbakelegge over tjue vann og tjern, fordelt på 50 kilometer, bare avbrutt av fraktetapper over noen myrer og langs et par skogsbilveier.

– Jeg kommer til å henge etter, sier jeg litt unnskyldende.

Turfølget mitt er over middels aktive, mens jeg har slurvet med treningen i det siste.

– Tror ikke det, sier Christian.

– Med de forholdene som er nå, kommer det til å gå som en lek. Mildværet de siste dagene har gitt isen litt overvann. Det fungerer som glidemiddel. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

FRIMINUTT:  Dag Kristian Dysthe (fra v.), Mathys Tryen og Øystein Grande tok familiefri midt i romjula for å gå på skøyter.
FRIMINUTT: Dag Kristian Dysthe (fra v.), Mathys Tryen og Øystein Grande tok familiefri midt i romjula for å gå på skøyter.

UT FRA MØNEVANNET

Om sommeren er badebrygga ved Mønevannet ofte full av unger. Nå er den fastfrosset og kald, og jeg hu-trer når vi setter oss ned for å få på skøytene, men det er ingen grunn til å nøle. Christian er førstemann som glir utover den mørke flaten.

– Ja!

Stemmen hans farer som et ekko i den trange viken.

– Åh!

Så hører vi at det synger i isen, en merkelig hul lyd, og seks skygger suser ut fra land. Den sjette er Bambus, hunden vår. Han strever mer enn oss, som en usikker Bambi, der han ikke finner fotfeste.

– Går gjerne glipp av julefrokosten for dette, sier Mathys. 

Mørket slipper taket. Himmelen farges rosa, og sakte vinner dagslyset. I starten er jeg litt mer engstelig enn de andre. 

– Er det virkelig trygt?

– Vi sjekker tykkelsen hele tiden.

Isen har vært sikker lenge, men vi holder oss unna bekkeoser og steder med vannsig, forklarer Dag. I tillegg til skisko og skøyter, har vi  sikkerhetsline og ispigger hengende rundt halsen, i tilfelle vi skulle gå gjennom. Stavene vi går med, er både for å gi fart, men også for å hakke i isen og teste hvor tykk den er. Sekkene våre er fylt med ekstra skift i vanntette poser. De fungerer også som flyteelement.

Les mer om sikker ferdsel på is: Kryssing av islagte vann og elver

Artikkelen fortsetter under bildet. 

MORGENSTEMNING: Over Mønevannet og Fløyta på vei til Røyrivann. Mellom vannene ligger sundet Knurra, der isen kan være utrygg.
MORGENSTEMNING: Over Mønevannet og Fløyta på vei til Røyrivann. Mellom vannene ligger sundet Knurra, der isen kan være utrygg.

AV OG PÅ

Så snart Mønevannet er krysset, finner vi en vik og tar av skøytene. Heldigvis skal de ikke snøres, men løsnes som en langrennsski med et enkelt klikk. Så bærer det over stokk og stein noen me-ter, før det er på med skøytene igjen. Røyrivannskoia ligger fredelig og forlatt i morgensolen.

– Rart at ingen bor der nå, hadde vært fint å være der i romjula og ha hele vannet som boltreplass, sier Dag, i det han passerer meg med Bambus pesende bak.

Jovisst, tenker jeg, hvorfor ikke tilbringe julehøytiden på en av markahyttene? Det får bli til neste år. Så er det av med skøytene igjen og opp den mørke stien til Nordre Krokvannet, som vi krysser i en jafs og gjentar øvelsen i enden av vannet. Skøyter av, opp bakkene til Midtre Krokvatnet, og videre til Søndre Krokvatnet.

– Her har vi padlet kano. Var det der borte vi tente bål?

– Husker ikke, men se på meg da!Jeg lener meg forover, spenner fra og suser over isen. Farten er overveldende. Ikke engang på ski går det så lett, så energieffektivt som dette.

«Ikke engang på ski går det så lett som dette.»

Artikkelen fortsetter under bildet. 

AV OG PÅ: Etter hvert går det raskere og raskere med skøyteskift mellom vannene.
AV OG PÅ: Etter hvert går det raskere og raskere med skøyteskift mellom vannene.

VANN ETTER VANN

Vi går runde på runde i morgensola, det vakre, lave lyset som er så intenst for denne årstiden. Vann etter vann legger vi bak oss. Av og på med skøytene. Skiftene går raskere og raskere. Aldri har vi vel vært så langt inne i Østmarka, sett skogen fra denne vinkelen og vakrest av alt – sett spillet i isen, hvordan sprekkene danner overraskende mønster og hørt at frossent vann har sin egen melodi.
Enkelte strekk bruker vi ikke en muskel for å komme fremover, og likevel sluker vi kilometer.

– Ski er noe helt eget, men skøytetur med utstyr som dette har sin egen sjarm, sier Christian.

–Kombinasjonen med de tette skogpassasjene, frossen myr og åpne innsjøer der du ellers aldri kommer, er interessant. Og skogen er mer mystisk på denne årstiden.

En annen som liker turen, er Bambus. Han finner etter hvert ut hvordan han skal takle isen, og bare enkelte steder får han så stor fart at han ramler over ende og seiler av gårde på den gjennomvåte overflaten.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

EFFEKTIVT: Overflatevannet fungerer som glidemiddel, og gir Christian Korvald god fart.
EFFEKTIVT: Overflatevannet fungerer som glidemiddel, og gir Christian Korvald god fart.

LYKKERUS

Noen vann er store, andre små. Hver gang vi har gått et stykke på land, sjekker vi isen på nytt før vi danser oss utover. Over Tonevannet og Mosjøen er jeg så trygg på meg selv og skøytene, at jeg kjenner en sjelden lykkerus. Et fall ville gjøre meg gjennomvåt, men det lille, tynne laget med overvann gjør naturen overnaturlig vakker. Karene forsvinner foran meg, med nydelige speilinger i den glassklare overflaten. Vi roper klisjeer, stønner i glede, og plutselig forstår jeg inderlig godt hva holder på med, akkurat der og da. I min iver skulle jeg ønske jeg kunne tatt noen Sonia Henie-piruetter.   

SIKKERHET: Rundt halsen har Øystein Grande ispigger med fløyte. Skulle han gå gjennom isen, er de et viktig hjelpemiddel for selvberging.
SIKKERHET: Rundt halsen har Øystein Grande ispigger med fløyte. Skulle han gå gjennom isen, er de et viktig hjelpemiddel for selvberging.

Dette trenger du for å turskøyte

Utstyret er viktig både for din og turkameratenes sikkerhet i tilfelle uhellet er ute.


  • Turskøyter: skøytejern du kan feste under vanlige turstøvler eller skisko
  • Spesialstav med solid pigg for å undersøke isen, skistaver duger ikke
  • Ryggsekk med hoftebelte og reim under skrittet eller rundt lårene
  • Komplett klesskift i vanntett pose i sekkenIspigger med fløyte, henges rundt halsen eller på sekkens bærereim
  • Redningsline som er tilgjengelig selv om du ligger i vannet

Les mer om sikker ferdsel på is på varsom.no

Annonse

Skrevet av Jasemin Folvik Adem 29. desember 2017