Gode dager i Skarvheimen

VARIERT NATUR: I Skarvheimen får du alt fra brede daler og vide vidder til spisse topper og stupbratte fjell.
VARIERT NATUR: I Skarvheimen får du alt fra brede daler og vide vidder til spisse topper og stupbratte fjell.

Alene på tur, midt i uka, i et fjellområde ikke alle kjenner til. Mektige Skarvheimen ligger mellom gigantene Jotunheimen og Hardangervidda. Ensomt ble det likevel ikke.

TEKST OG FOTO: MARIUS NERGÅRD PETTERSEN.
Fjell og Vidde 5/2017

Fire dager til overs. Ingen planer. Hva gjør man? Drar på fjellet, selvfølgelig. Alltid til fjellet. Det store, abstrakte området vi prater om, som inkluderer alt landarealet over bjørkebeltet, og som ingen og alle vet nøyaktig hvor er. Hva har du gjort i helga? Vært på fjellet. Fin tur? Kjempefin. Samtale slutt. Flere spørsmål er unødvendig. Fjell er fjell.

SENT DØPT
Denne turens fjellområde fikk navn først i 1995. Det var Turistforeningen som tok initiativ til å døpe det, til å samle traktene mellom Hardangervidda og Jotunheimen under ett felles navn. Forslagene var mange, men i et område der 18 fjell heter noe med ”skarv” og giganten Hallingskarvet ruver i sørøst, var det egentlig bare ett reelt alternativ: Skarvheimen.

Låst i grensetraktene til sine nabogiganter er det ikke til å komme unna at Skarvheimen drukner litt i landskapet. I Turistforeningens årbok fra 1950 er området inkludert som «veien mellom» de to. Først i 2008, da hele årboka var dedikert til Skarvheimen, fikk det oppreisning for undervurderingen. Mektig møte mellom øst og vest var tittelen. Og mektig – det er Skarvheimen.

Så mektig at delområder var blant de første til å trekke de moderne friluftsentusiastene ut i fjellet. I sin tid dro en rekke av romantikkens kunstnere til Aurlandsdalen for å forevige dalens fantastiske vassdrag, Nansen gikk gjennom heimen på skituren mellom Bergen og Oslo, og titusenvis har gjennom årenes løp funnet veien inn i fjellene fra utfartspunkter som Finse, Geilo, 
Hemsedal og Tyin.

Likevel. Like kjent som naboene er Skarvheimen ikke. Noe ødeland kan det knapt kalles, men du går ikke i kø. Utenom sesongen kan du oppleve å ha fjellheimen helt for deg selv. I hvert fall nesten.

Artikkelen fortsetter under bildet

BLIDT MØTE: Danske Ellen Bertelsen og Annemette Egerod er ivrige vandrere i norske fjell.
BLIDT MØTE: Danske Ellen Bertelsen og Annemette Egerod er ivrige vandrere i norske fjell.

BLANT DE FÅ
Mine fire dager blir brukt mellom Iungsdalshytta og Finse. Når jeg vandrer i månelandskapet forbi Volavatna møter jeg fremdeles
ikke ett eneste menneske. Kanskje ikke rart. Det er et stykke ut i september og det er tirsdag. Turfolket har trukket til hiene, til hverdag og jobb, i forventningsfylt påvente av neste helg. 

Sommerferien er et vagt minne. Men fjellet ligger her. Verken det eller været tar hensyn til noe så banalt som menneskelig tidsregning. Ukedager, helgedager, datoer. Betydningsløst.

Over meg driver skybankene over himmelen som en flokk delfiner. Noen ville kalt det perfekt helgevær når sola steiker mellom glipene i skylaget. – Et kjempeflott område, selv om det kan være litt mye stein i høyden, fortalte kameratgjengen i peisestua på
Iungsdalshytta kvelden før. De hadde reist langt, fra Evenes i Nordland, og ut på den årlige og tradisjonelle kompisturen. Denne seinsommeren fant de veien hit.
– Skal du til Kongshelleren? spurte de. – Der koste vi oss stort i går kveld! Den hytta får du sikkert ha alene i morgen. Er ikke mange oppi der nå.

Når landskapet vides ut, dukker taket så vidt opp i steinørkenen. En hvit spiss. Etter å ha forsert enda hundre meter med kupert ur, ligger den der fremfor meg. Kongshelleren. To små, selvbetjente hytter midt inne i ingenting.

Artikkelen fortsetter under bildet

PUST I MOSEN: Hvilepause over Iungsdalen. Ved vannet i dalbunnen ligger Iungsdalshytta.
PUST I MOSEN: Hvilepause over Iungsdalen. Ved vannet i dalbunnen ligger Iungsdalshytta.

ET HJEM FOR FLERE
Du er aldri langt fra en hytte i Skarvheimen. Bare Turistforeningen har ni hytter her. Tre av dem er betjente, resten er forsynt med mat og ved og ellers det man trenger for et behagelig friluftsliv i fjellet. Hyttene, kombinert med at Skarvheimen ligger tilknyttet
veier og jernbaner på alle kanter, gjør området til et av de lettest tilgjengelige fjellområdene i landet.

Lukta av kaffe har så vidt fylt rommet. Vedovnen er i gang med å varme stua, og jeg med å planlegge middagen,
når to blide ansikter braser inn døra.
– Nei, her var det vel hyggelig! Å, så godt å komme inn!

Med seg bringer Ellen Bertelsen og Annemette Egerod stemningen som alltid følger glade dansker. Rommet blir umiddelbart litt varmere. Damene er fra Sjælland og ute på en av sine jevnlige vandringer i norske fjell. De er iherdige medlemmer av Turistforeningen og har besøkt flere hytter enn de fleste nordmenn.
– Finner du noe?
– Jada, svarer Annemette inne fra proviantrommet.
– Her skal vi nok få til et godt måltid.

Når mørket kommer er hytta fylt av matlukt og lydene fra lange samtaler over stearinlysene. Utenfor farger solnedgangen steinørkenen mørkerød. 

Artikkelen fortsetter under bildet

TURSENTRUM: Iungsdalshytta er et sted å gå fra og til, men også et sted å være. Her går det kyr, sau, griser og høner på stølsvollen, mens fiske- og padlemulighetene ligger like utenfor hytteveggen.
TURSENTRUM: Iungsdalshytta er et sted å gå fra og til, men også et sted å være. Her går det kyr, sau, griser og høner på stølsvollen, mens fiske- og padlemulighetene ligger like utenfor hytteveggen.

DET BESTE FRA TO VERDENER
Morgenen etter vrir danskene støvlene i retning av den dype og dramatiske Aurlandsdalen, mens jeg fortsetter i sterk motvind sørover. Over nye steinsletter, mot nye fjell.

Skarvheimen er et variert naturrike. Her finnes alt fra brede daler og vide vidder til spisse topper og stupbratte lier. Om man legger godvilja til, kan man si området har fått litt av det beste fra to verdener: Litt av Jotunheimens storhet og Hardangerviddas lettgåtte terreng. Dette har særlig gjort Skarvheimen til et sted mange legger vinterturen. Sammenlignet med andre fjellverdener er denne lett tilgjengelig med ski på beina.

Men det er i sommerhalvåret at variasjonen virkelig kommer til sin rett. Når jeg nærmer meg høyden Bolhovd, blir landskapet gradvis grønnere og på vei ned gjennom Rossdalen sildrer bekkene gjennom duvende sletter der gresset vaier i vinden.

Jeg finner ly bak en stor stein, legger meg ned og bare er.  Så går jeg sørover og får storslått utsikt over Vestredalsvatnet, før jeg runder fjellet og ser et nytt tak ruve i terrenget.

Artikkelen fortsetter under bildet

OPP OG NED: Skarvheimen byr på relativt lettgått turterreng. Likevel er landskapet vilt og majestetisk.
OPP OG NED: Skarvheimen byr på relativt lettgått turterreng. Likevel er landskapet vilt og majestetisk.

TVUNGEN SOSIALISERING
– Kul T-skjorte.
Det er ment som en kompliment, men resepsjonisten bak disken på Geiterygghytta beholder den skeptiske minen. Muligens har ingen tidligere komplimentert skjorta med påskriften ”Jesus loves you – I don't!”. Denne dagen blir jeg den eneste. Det amerikanske paret som velter inn like bak meg, ler i hvert fall ikke høyt. Og vi tre blir eneste gjester på hytta det kommende døgnet.

Og vi skal bli godt kjent. Som seg hør og bør på betjente turisthytter dekkes alltid middagsbordet over så lite areal som mulig. I kveld fører dette til at tre vandrere deler to kvadratmeter av et langbord i en spisestue med plass til et helt regiment. Som alltid er det godt med litt tvungen sosialisering. Jeff og Natalie Anderson har reist fra Minnesota for å vandre i Norge. Denne dagen har de gått fra Finse.

– I forrige uke padlet vi med guide i Aurlandsfjorden. Det var nydelig. Vi bare koste oss, fant leirplasser om kvelden, fyrte bål og spiste helt fantastisk mat. Denne uka går vi rundt oppi her. Det er kanskje ikke like vakkert, men absolutt veldig annerledes enn det vi er vant med, sier Jeff.
– I morgen begynner vi på veien ned Aurlandsdalen. Den har vi store forventninger til. Det ser utrolig flott ut, sier Natalie.

Jevnt over er paret fornøyd med alt annet enn alkoholprisene. Vinflaska de investerte i etter nøysomme diskusjoner, drikkes senere i peisestua med stor andakt.

Artikkelen fortsetter under bildet

MUNTER KVELD: Kongshelleren byr på enkel luksus, som lapskaus etterfulgt av en sjokoladekjeks. Mer enn nok til å nyte fjelltilværelsen.
MUNTER KVELD: Kongshelleren byr på enkel luksus, som lapskaus etterfulgt av en sjokoladekjeks. Mer enn nok til å nyte fjelltilværelsen.

SLØRET MØTE

Alle turer har et høydepunkt. På denne turen heter det Sankt Pål. Med sine 1695 meter over havet kan ikke fjelltoppen være noe annet. Ikke på denne ruta.

Jeg bestiger den dagen etter i en værkombinasjon av sterk vind og tett tåke, så tett at jeg periodevis bare ser to varder fremfor meg. To er imidlertid mer enn nødvendig og fremdriften holdes like rask som vanlig. Om jeg mot formodning skulle komme av kurs, ligger nødmat, duk, underlag og sovepose i sekken. Jeg vil kunne legge meg rett ned i påvente av klarvær. Visse forholdsregler får tas når man velger å gå alene.

På toppen stiger to skikkelser ut av tåka med hettene godt trukket over hodet. De skal bli de eneste (bortsett fra sau) jeg treffer ute i terrenget på disse fire dagene mellom Iungsdalen og Finse. Et hyggelig møte. Meldinger om vær, terreng og antatt gjenstående  vandringstid i begge retninger utveksles, dels ropende for å overdøve vinden, før vi hutrer litt og sier «jadasåneida» og prøver å ta farvel, men i siste øyeblikk finner ut at vi har tilknytning til det samme, lille tettstedet i Østfold og plutselig har en haug med stedsnavn og gamle kjente å gjennomgå.

Først når kroppstemperaturen er nær smertegrensa klarer vi å løsrive oss.
– Hvor lang tid brukte dere egentlig opp fra Finse? hoier jeg.
– Kanskje to timer, men vi hadde en lang pause på Klemsbu. Det kan anbefales!
– Ja, blir muligens en hvil. Men ikke lenge. Har et tog å rekke.

To timer senere er atmosfæren langt varmere. Bergensbanen dundrer over skinnene. Utenfor vinduet flyter landskapet forbi.
Den tilårskomne mannen i nabosetet løfter hodet så vidt over avisen og spør:
– Nå? Vært i fjellet?
– Ja.
– Fint?
– Kjempefint.

Artikkelen fortsetter under bildet

MAGI: Ta høstturen i Skarvheimen: et område fullt av fjell og DNT-hytter.
MAGI: Ta høstturen i Skarvheimen: et område fullt av fjell og DNT-hytter.

På kartet: Skarvheimen

RUTE: IungsdalshyttaKongshellerenGeiterygghytta–Finse
ANTALL TURDAGER: 3
LENGDE PÅ ETAPPENE: 8–14 km (4–5,5 timer) 
ADKOMST: Tog til Ål stasjon. Kontakt Iungsdalshytta for transport derfra til hytta.
RETUR: Tog fra Finse
VANSKELIGHETSGRAD: Middels–krevende
KART: Skarvheimen 1:50 000 Nordeca
VERDT Å MERKE SEG: Selvbetjeningslosji er tilgjengelig på Iungsdalshytta når den betjente delen av hytta stenger 10.september. Geiterygghytta og Finse holder åpent til 24. september, mens Kongshelleren er tilgjengelig til 15. oktober.

Annonse

Skrevet av Elizabeth Schei 2. oktober 2017