Arkitektur for en ny tid

Den gamle hytta Tungestølen ble tatt av orkanen Dagmar i 2011. Snøhetta arkitekter har tegnet den nye.
Den gamle hytta Tungestølen ble tatt av orkanen Dagmar i 2011. Snøhetta arkitekter har tegnet den nye.

Da Luster Turlag annonserte at nye Tungestølen skal se ut som på dette bildet, kom ramaskriket. Hvor blir det av kosen når design og arkitektur inntar fjellheimen?

Tekst: Julie Maske. Fjell og Vidde 6/ 2016.

Farvel til mørke kroker og nødvendigheten av å gå ut for å være i naturen, aldri mer smårutete vinduer og lave dører. Nå får du stjernehimmelen inn i sofakroken. En bølge av moderne arkitektur, med morsomme takvinkler og panoramavinduer, skyller inn over vidder og fjelltopper. Tanken er å skape så oppsiktsvekkende bygg at de i seg selv blir turmål, med unik arkitektur som markerer seg i landskapet. Først ut var Preikestolhytta i Lysefjorden og Rabothytta i Hemnes, til jubel og Statens byggeskikkpris. Men da den nye Tungestølen ble lansert, kom reaksjonene. Ikke minst på nettstedet fjellforum.no, der fjell og friluftsliv debatteres flittig:

– Syns egentlig Turistforeningen kunne bygd hyttene i tradisjonell stil. Forsvinner ikke litt mye av kosen med slike design-«ikoner»? skrev anonym.

Debatten bølget, for å ebbe ut i små skvulp, anført av Eirik W.:

– Jeg bor i en by med mange flotte trehus fra 1700-tallet, men vi må vel bruke dagens formspråk når vi bygger nye hus? Er det riktig å definere alle hus tegnet etter et gitt årstall som stygge og bare dyrke modeller fra før 1875?

VIRVELTRE

Tungestølen ligger innenfor bygda Veitastrond i Luster kommune. Naturen er nesten uberørt, med unntak av den støvete grusveien, nedbeitete sletter og værbitte støler der budeier koker geitost. Utsikten mot Jostedalsbreen og brefallene er så spektakulær at det i seg selv skulle kunne trekke horder av turister. Her lå den gamle turisthytta Tungestølen fra 1910 og tronet på en kolle, før den en vinternatt i 2011 ble knust til pinneved av orkanen Dagmar.

15 grunneiere, tidligere drivere, lokalbefolkning og Luster kommune var raskt enige om at hytta måtte bygges opp igjen, men denne gangen med et annet uttrykk. Innovasjon Norge, Norske Arkitekters landsforbund og 67 internasjonale arkitektkontor engasjerte seg for å gi Tungestølen nytt liv. Vinnerprosjektet Virveltre er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta og skal etter planen stå ferdig sommeren 2018.

– Vi tenkte oss et tun omkranset av mindre bygninger, slik det var før, men mente at trauste og tradisjonelle hus ikke ville skape nok oppmerksomhet, sier Stein Bugge Næss. Han leder byggekomiteen i Luster Turlag, som skal eie og bygge nye Tungestølen.

– Vårt mål er å tilføre bygda og kommunen noe mer. Plassen er så unik at den i seg selv trekker folk, men potensialet for merverdi er enorm med ny arkitektur. Allerede før første spadetak er tatt opplever vi en enorm interesse, både nasjonalt og internasjonalt, tilføyer prosjektleder Anne Mari Aamelfot Hjelle.

Virveltre skal etter planen stå ferdig sommeren 2018.
Virveltre skal etter planen stå ferdig sommeren 2018. Foto: Snøhetta
«Arkitekturen er forgjengelig og skal speile den tiden den kommer fra.» Anne Cecilie Haug, Snøhetta

NYE TIDER, NYE BEHOV

Første gang seniorarkitekt Anne Cecilie Haug fra Snøhetta kom til deltaet mellom Langedalen og Austerdalen, bikket litt på hodet og så kollen der hytta hadde stått, tenkte hun: Wow!

– Landskapet var overveldende. Da vi begynte på skissene til den nye hytta så vi for oss hvordan vi kunne invitere naturen med inn. DNT har så mange vakre hyttetomter, men den lukkes ute med smårutete vinduer. Her kan vi skape noe for vår tid , med andre teknologiske muligheter enn de tidligere bygningene, sier Haug.

– Hyttas primære funksjon er fortsatt mat og ly, og med den tilgjengeligheten Tungestølen har vil mange finne veien hit. Store vinduer med overdådig utsikt gir gode naturopplevelser for de som ikke kan være lenge ute.

– Hva tenker du om samspillet mellom de gamle stølene i dalen og den nye hytta?

– Vi ser den som en variasjon over en støl, med enkelte likhetstrekk. Fra tidlig av har ingen støl vært helt lik, de er i bygget i forskjellige materialer og med forskjellige farger. På Tungestølen er fjellene bestandige, mens arkitekturen er forgjengelig og skal speile den tiden den kommer fra.

NASJONAL ARV

Samfunnsforsker Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen i Kristiania, satt i juryen da Preikestolhytta fikk Statens Byggeskikkpris i 2009. Slik forklarer han reaksjonene på nye Tungestølen:

– Folk har en idé om hva en hytte skal være, basert på en nostalgitrend fra 1990-tallet med overdimensjonerte laftehytter og smårutete vinduer, inspirert av Soria Moria-slott og seterbuer fra 1800-tallet.

Dokk Holm tror ikke reaksjonene på moderne arkitektur ville ha vært like sterke på 70-tallet, da det var lite laft, men mye planker og billige materialer i hyttene.

– Mange av DNT-hyttene står på fantastiske steder, men de har lite lysinnslipp og ivaretar ikke opplevelsen av å være i fjellet, sier Dokk Holm, som mener mange av de gamle hyttene er store og klumpete.– Kritikken mot nye Tungestølen vil stilne den dagen hytta er der, sier han.

Ryggraden i DNT er hytter og ruter. Det er bred enighet i foreningen om at dette unike nettverket skal vedlikeholdes og videreutvikles, slik at det er attraktivt og aktuelt også for nye generasjoner.

– Våre hytter er en nasjonal arv, og de representerer et uendelig mangfold. Fra den lille koia til den store Preikestolhytta. Det er det som gjør tilbudet vårt så spesielt, sier Berit Kjøll, styreleder i DNT.

– Hvilke retningslinjer fins for selve arkitekturen i Turistforeningen?

– I DNT har vi tradisjonelt vektlagt enkelthet og god funksjonalitet. Det har vært opp til hver enkelt forening å definere hyttas utrykk tilpasset sted og beliggenhet. DNT skal fremheve hytte til hytte-konseptet. I tillegg ønsker vi å ha hyttene som selvstendige turmål. Noe av sjarmen er å komme fram til et sted som er ulikt det forrige, forklarer Kjøll.

SAVNER DISKUSJON

I flere tiår har arkitekt og fjelltraver Erik Stabell sittet i byggekomiteen i Trondhjems Turistforenings (TT), og erfart hvordan kostnader til vedlikehold har gått foran moderne arkitektur.

– Gamle og godt ivaretatte hytteanlegg har vært selve merkevaren til TT. De fleste anleggene ligger i tradisjonsrikt bygningsmiljø og verdsettes høyt både av de som bruker hyttene og alle andre som ferdes i fjellet. For TT har hensynet til å videreføre disse verdiene og allmenn aksept for de løsninger foreningen velger, hatt førsteprioritet. I tillegg har trange økonomiske rammer alltid begrenset mulighetene til å satse på mer spennende løsninger, sier Stabell.

Han syns nye Tungestølen er spenstig og fin, men er opptatt av at nye hytter skal ivareta krevende funksjoner.

– Selv- og ubetjente hytter skal fungere selvinstruktivt og til alle årstider, fra små grupper til stinnfull hytte. Å få varmet opp en oppstartdel skal gå kjapt, samtidig som hytta skal være utformet for innrykk av stadig flere gjester. Det skal være fint å være ute i godvær, og det skal tas høyde for at store snømengder skal håndteres. Opplevelsen av å sitte lunt og varmt inne konkurrerer med ønske om spektakulære glassløsninger.

Rabothytta  skulle være et oppsiktsvekkende bygg som samtidig skulle gli inn i omgivelsene.
Rabothytta skulle være et oppsiktsvekkende bygg som samtidig skulle gli inn i omgivelsene. Foto: Julie Maske

NATURLIG UTVIKLING

I Sverige ser historiker Finn Arne Jørgensen, førsteamanuensis ved universitetet i Umeå, hyttedebatten på avstand. I flere år har han studert den norske hyttekulturen, som han mener er en del av folkesjela vår.

– Egentlig er det ikke oppsiktsvekkende at DNT legger om til moderne stil på de nye hyttene sine. Den norske hyttekulturen ble til mye takket være DNT på slutten av 1800-tallet, gjennom nasjonsbyggingen og den bonderomantiske drømmen. Foreningen kjøpte, arvet eller overtok setre og bondegårder som ble gjort om til hytter, og skapte et ideal for hvordan hyttelivet skulle være. På 1960-tallet skjøt det private hyttelivet fort, byggingen skulle skje fort og det var mangel på materialer, så hyttene ble enkle plankebuer. I dag er teknologien helt annerledes, vi har tilgang til nye materialer og moderne byggemetoder, forklarer han.

– Trendene for de private hyttene de siste årene har vært mye luksus på mange kvadratmeter. DNTs filosofi slår i motsatt retning. Foreningen har alltid prediket enkelhet og nøktern standard.

– Hvordan forklarer du det enkle i DNTs ånd med det moderne uttrykket?

– Slik jeg ser det har DNT helt fra de første årene hatt en diskusjon med seg selv om hva foreningen ønsker. Hyttene skulle være praktiske, men ikke luksuriøse, prangende eller for bekvemme. I dag prøver de å holde på enkelheten, men nå skal hyttene fremstå̊ som smykker i fjellet, for å gjøre naturopplevelsen enda bedre, forklarer Jørgensen.

– Som at hyttene skal være turmål i seg selv. Hva tenker du om det?

– Den nye DNT-arkitekturen er funksjonell i sin enkelhet. Jeg må også legge til at DNT er i underholdningsbransjen. Hytter har blitt visuell kultur og selvfølgelig tiltrekkes nye folk disse stedene for å se og oppleve dem. Er ikke det bra? Spør historiker Jørgensen.

ARVESØLVET

Når det refereres til Den Norske Turistforening er det et mangfold av turlag og turistforeninger det er snakk om, med fjellstuer, hytter og hus, fyr og buer og koier i høyfjellet, nede i dype daler og på de ytterste nakne holmer. Noen av stedene så forblåste at bare ildsjeler stiller til dugnad, andre så storslagne at arkitekter står i kø for å tegne anleggene.

DNT Oslo og Omegn forvalter tradisjonsrike hytter som Gjendebu, Snøheim og Bjørnhollia. De har Svukuriset, Kobberhaughytta og Tømtehyttene. Enheter med historie i veggene, steder dit folk har vandret i årtier og tatt vare på, slik vi pusser familiesølvet nedarvet gjennom generasjoner.

I sommer åpnet Stavanger Turistforening (STF) hytta Skåpet i Frafjordheiane, en ultramoderne og oppsiktsvekkende hytte som svar på fjellvandreres uttrykte ønske om mer privatliv. I tillegg har de pløyd ny mark med Kvitlen og Jonstølen, stilige hytter med flotte glassflater der hele panorama kan nytes innenfra.

– Våre nye hytter er tuftet på solid håndverk, trevirke fra de nærliggende bygdene og lokale tradisjoner, i moderne formspråk, forteller daglig leder Preben Falck i STF.– Skåpet er helt spesiell. Her forsøker vi å videreutvikle selvbetjentkonseptet. Tanken er å beholde hyttenes karakter av sosial møteplass, samtidig som vi møter brukernes ønske om muligheten til å trekke seg tilbake og ha litt privatliv. Derfor er anlegget bygget med seks sovehytter der man kan være for seg selv, mens all matlaging og oppholdsrom er i en felles hytte for alle gjester. Etter de første månedene i drift ser dette ut til å fungere veldig bra.

– Vi ser at det er etterspørsel etter hytter der familien eller gruppa kan være for seg selv, sier Jan Erik Reiten, eiendomssjef i hytte- og ruteavdelingen i DNT Oslo og Omegn. De leier ut noen av Markahyttene som egne enheter, men har forøvrig svært sjelden mulighet til å bygge noe helt nytt. Gjennomgående for hele hytteporteføljen deres er gamle anlegg som skal vedlikeholdes, oppgraderes og utvides innenfor snevre rammer.

– Arkitekturen har utviklet seg i takt med behov gjennom tidene. Hos oss har vi vært tro mot tradisjonene og ikke kastet oss på trendene underveis, forteller Reiten. – Vi forvalter en 150 år gammel bygningstradisjon, har aldri hatt flust med penger til å leke oss ogtenker som så at relativ fattigdom er den beste antikvar. Nøktern utvikling og bra vedlikehold er stikkordene for vår aktivitet.

I sommer åpnet Stavanger Turistforening sin nye hytte Skåpet i Ryfylkheiene. Små sovehytter gir privatliv og skal lokke flere til fjells.
I sommer åpnet Stavanger Turistforening sin nye hytte Skåpet i Ryfylkheiene. Små sovehytter gir privatliv og skal lokke flere til fjells. Foto: Marius Dalseg Sætre
«De skulle framstå som smykker i fjellet, for å gjøre naturopplevelsen enda bedre.» Finn Arne Jørgensen (historiker)

50 ÅR I MØLLPOSE

Reiten bruker Snøheim som eksempel på valg de har tatt i løpet av de siste årene. Da Forsvaret la ned skytefeltet på Dovre, fikk foreningen tilbake hytta som «hadde tilbrakt 50 år i en møllpose», som eiendomssjefen sier med et smil. Der var hytta og inventaret som da området ble stengt. Før nyåpning måtte nytt tilbygg på plass og en viss oppgradering av de eksisterende byggene.

– Vi valgte en lavmælt løsning helt tro mot originalen. Kanskje kunne vi ha gjort det annerledes, men dette var i kulturminneåret. Arentzbu var akkurat blitt fredet, og Snøheim ble fredet i forbindelse med byggeprosessen, forklarer Reiten. – En skal huske at flere av våre hytter er arkitekttegnet med datidens formspråk, som Gjendesheim. Vi har en arv å forvalte.

I 2018 fyller DNT 150 år, og både Finsehytta og Fannaråkhytta skal fornyes i forbindelse med jubileet.

– Hvilke strategier har dere for disse hyttene?

– I alle våre prosjekter er vårt motto: Form follows function. På Finsehytta har Asplan Viak gjort en formidabel jobb med å inkludere det gamle bygget i det nye, mens planene for Fannaråkhytta fortsatt er på skisseblokken. I og med at hytta ligger i nasjonalpark, er det en del føringer vi må ta hensyn til.

MODERNE I MARKA

– Hva tenker dere om at arkitekturen skal være så spektakulær at hyttene blir til mål i seg selv?

– Det vil variere fra hytte til hytte. Ved fornyelsene på Finsehytta og Fannaråken er vi opptatt av at anleggene skal få et moderne uttrykk. Andre ganger kan det være riktig med mer spektakulære hytter. Vi er nå i gang med et spennende prosjekt i Oslomarka der målet er å bygge en hytte som blir et turmål i seg selv, og det er blant annet arkitekturen som skal bidra til dette, sier Reiten.

Åpning er planlagt i 2018. Ønsket er å skape steder folk vil dra til. Det skal være et godt samspill mellom natur, kultur, arv og miljø. Ved inngangen til Okstindbreen ligger Rabothytta, med utsikt mot Oksskolten, Nord-Norges høyeste fjell. Her har arkitektene Jarmund/Vigsnæs tegnet et bygg som hedrer tomta.

– Vi satset på arkitektur som speilte den lokale byggeplassen, forteller Sven Arne Brygfjeld i Hemnes Turistforening. Vinduene skal tåle en orkan, panelet er håndplukket i nærområdet.

– Et annet poeng er at hytta er tilnærmet vedlikeholdsfri, en forpliktelse i vår søken etter balanse med naturen. Noe jeg savner i DNT-systemet, sier Brygfjeld.

Erfaringene med Rabothytta er en mangedobling i besøkende, stor oppmerksomhet for området som turmål og gode møter.

– Følelsen av å være ute når du er inne gjør noe med folk. Jeg har opplevd at mange tar til tårene, sier Brygfjeld. – Vi har truffet en nerve. Folk kommer igjen og igjen. Med Rabothytta får vi flere ut på tur.

LOKAL BYGGESKIKK

Da Notodden Turlag i 2015 planla å bygge sin sin første hytte etter 1934, Gavlesjåhytta i Lifjell, tegnet en arkitekt et moderne utkast. Byggekomiteen sa nei, ideen var morsom, men de ristet på hodet. Mange av løsningene var ikke tilrådelig i fjellet mente de, det var upraktisk og tungvint.

– Vi ønsket ikke et signalbygg, men en hytte med sterke elementer av lokale byggetradisjon i Telemark, bygget av lokale håndverkere. Det viktigste for oss var funksjon og vedlikehold, forteller styreleder Ottar Kaasa. – For oss er det viktig å bygge noe folk kjenner seg igjen i. Arkitektur bør gjenspeile det landskapet den står i.

Tilbake hos Snøhetta arkitekter sitter Anne Cecilie Haug og jobber videre med tegningene til Virveltre på Tungestølen. Hun har hørt det før. Nordmenn er konservative.

– Heldigvis kan de som ikke liker moderne arkitektur fortsatt gå veldig langt og lenge fra tømmerhytte til tømmerhytte. Vi syns det er på tide med variasjon. Moderne hytter er bedre isolert enn gamle tømmerhytter, de går fort å varme opp selv med store vindusflater, sier Haug.– Om 100 år er Tungestølen en naturlig del av landskapet, og kanskje den hytta som flyttes til Folkemuseet på Bygdøy.

Som i et eventyr: Gullhorgabu i Bergsdalen en iskald vinternatt.
Som i et eventyr: Gullhorgabu i Bergsdalen en iskald vinternatt. Foto: Espen Haagensen

Annonse

Rondane høyfjellshotell - januar 2017

Moderne hytteanlegg: 

- DNT har 538 hytter

- Av disse er det kommet 10-15 de siste årene som er bygget i det som kjennetegner moderne arkitektur.

- Blant disse hyttene er Gullhorgabu i Bergsdalen (bildet, Preikestolhytta, Skåpet, Kvilten og Jonstølen i Ryfylkheiane, Høgevarde på Norefjell, Rabothytta i Okstindan og Skålabu på Skåla i Beitostølen.  Tungestølen i Luster er planlagt åpnet i 2018.

Skrevet av Elizabeth Schei 11. januar 2017