Var klærne mer miljøvennlige før?

Tidstypiske: En glad gjeng fra 1930-tallet kledd i ull, vadmel og bomull.
Tidstypiske: En glad gjeng fra 1930-tallet kledd i ull, vadmel og bomull.

Før bestod turklær av naturmaterialer. I dag er mye laget av olje. Hva er best og mest miljøvennlig? Svaret er ikke opplagt.

Tekst: Marius Nergård Pettersen. Fjell og Vidde 6/2016 ​​​​​​​

Ta en kikk på flere tiår gamle fotografier av folk på tur, og forsøk å se hva slags tekstiler de kler seg i. Du vil sannsynligvis se strikket undertøy, gensere, strømper og vadmelsbukser, alt sammen i ren ull. Ytterjakker i bomull. Sko, belter og sekker i skinn. Sånn var det før. Alle klærne man tok med ut i naturen var laget av naturens egne materialer.

Det var også denne typen klær Fridtjof Nansen hadde tilgang til da han i 1888 krysset Grønland. Men det var den samme bekledningen Stein P. Aasheim brukte da han rekonstruerte ekspedisjonen i samme type klær hundre år etter.

– Det var relativt uvant, sier Aasheim. For ham og tre andre ekspedisjonsmedlemmer var det noe nytt å kun bruke tradisjonelle klær i stoffer som vadmel og bomull.

– På beina hadde vi skaller i reinsdyrskinn, som vi fôret med tørket sennegress (en plante som er brukt til fôring i tradisjonelt, samisk fottøy). Det var en viss usikkerhet rundt om dette skulle holde oss varme i under 40 minusgrader, forteller Aasheim.

OLJEBASERTE TEKSTILER

Vi skal komme tilbake til ekspedisjonen. Men la oss først se på grunnen til at mye av Nansens bekledning, tradisjonelle klær i naturstoffer som var utprøvd gjennom tusener av år, var uvant for Aasheim og ikke nødvendigvis dominerer markedet i 2016. Hovedgrunnen heter olje. På 1930-tallet kom de første klærne laget av oljebaserte tekstiler. Først ut var damestrømper i nylon. Deretter fulgte stadig nye plagg, også innen produksjonen av turklær. Utviklingen gikk fort, og innen få tiår fikk friluftsfolk skalljakker og -bukser, lette fjellsko, superundertøy, fleece, hansker og luer i oljetekstiler som polyamid, akryl og polyester.

– Skalljakkene ble fjellets nye «bunad», sier David Durkan. Han jobbet på 1980-tallet blant annet med å importere klær fra det engelske firmaet Berghaus.

«De nye klærne gjør friluftsliv mer behagelig og tryggere for flere, men ikke er uten kostnad for naturen vi vil oppleve», mener forsker Ingun Grimstad Klepp.
«De nye klærne gjør friluftsliv mer behagelig og tryggere for flere, men ikke er uten kostnad for naturen vi vil oppleve», mener forsker Ingun Grimstad Klepp. Foto: Hans Kristian Flaatten

MEMBRANENES INNTOG

Oljetekstilene var ikke det eneste nye. Nytt var også det stadig økende utvalget av membraner som gjorde klærne vindtette, vanntette og til dels pustende.

– Det kom flere modeller på markedet, men jeg mener at Berghaus sin jakkemodell Trango

Extreme var den som virkelig åpnet nordmenns øyne for skalljakker med membran. Den solgte vi 6000 av i Norge i løpet av ett år, sier Durkan. Modellen ble lansert i 1986. Ikke alle nyvinninger var kun basert på olje. Bergans lanserte for eksempel i 1994 sin «Multi purpose jacket» i en blanding av bomull og det syntetiske tekstilet cordura.

– Den satte nye standarder for slitestyrke, sier Christoph Centmayer hos Bergans. Han forteller at selskapet lanserte sine første plagg med membranen Dermizax i 1996 og blant annet kom med softshell-bekledning, en av bransjens siste innovasjoner, etter årtusen skiftet.

Centmayer sier at Bergans fremdeles selger bomullsanorakker, men at de er nisjeprodukter. Han beskriver de nye plaggene som mer komfortable og funksjonelle.

– Dagens skallplagg gir bedre beskyttelse mot vind, regn og snø, samtidig som de puster, tørker fort og er mer robuste, mener Centmayer.

PÅVIRKER NATUREN

Vi har altså fått mer velfungerende turklær. Og da er vel alt bare fryd og gammen? Nei, svarer tekstilforsker Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning. Hun mener at de nye klærne gjør friluftsliv mer behagelig og tryggere for flere, men ikke er uten kostnad for naturen vi vil oppleve. For mens utviklingen har eskalert i stadig nye produkter, har forbruket og avfallsmengden vokst. Fra 1994 til 2014 vokste eksempelvis importen av klær til Norge med 67 prosent. Mengden klær til sport og friluftsliv vokste betydelig mer, i et land hvor vi allerede er verdensmestere i sportsutstyr, med tre ganger så høyt forbruk som snittet i Europa.

Økningen skyldes sannsynligvis flere ting. Blant annet bedre økonomi. Men også selve klærne vi bruker.

– Mens den klassiske bomullsanorakken, kombinert med regntøy i sekken, kan brukes til omtrent alle friluftsaktiviteter hele året, tilpasses dagens bekledning mer til ett formål og én type aktivitet, sier Grimstad Klepp. 

– Og der bomullsanorakker og ullgensere ofte ser relativt «tidløse» ut og nærmest blir finere jo mer du bruker dem, skjer utviklingen av oljebaserte plagg så fort at de oppleves som gamle etter noen få år. Ifølge tekstilforskeren ligger miljøproblemet først og fremst i at forbruket er så høyt. I at vi bruker mange plagg og bytter dem ofte.

MILJØVERSTINGEN

– Det er ellers vanskelig å si at naturtekstiler er mer miljøvennlig enn kunsttekstiler. Det avhenger av hva vi vektlegger. Bomull er en miljøversting som forbruker masse vann, landarealer, sprøytemidler og gjødning i produksjonen. Ull produseres heller ikke uten større klimautslipp og bruk av arealer, sier Grimstad Klepp.

Syntetiske plagg er relativt enkle å lage og kan i teorien resirkuleres (noe som betyr lite, så lenge de inntil videre ikke blir resirkulert). Hovedproblemet med dem er stoffene de etterlater i naturen. Membraner i skallplagg inneholder for eksempel hormonhermende stoffer som kan tas opp i organismer og påvirker blant annet kjønnsdannelsen.

– Disse er stoffer som vi vanligvis kaller «gift». Det samme er bakteriedrepende midler, som brukes i mye syntetisk tøy for å hemme lukt, sier hun.

«Det er vanskelig å komme utenom kunststoffer når du skal ha det som fungerer best  under verst tenkelige forhold» sier Stein P. Aasheim.
«Det er vanskelig å komme utenom kunststoffer når du skal ha det som fungerer best under verst tenkelige forhold» sier Stein P. Aasheim.

GODE RÅD TIL MILJØVENNLIGE TURKLÆR

1. Ta vare på klærne du har. Luft ullklær i stedet for å vaske.

2. Spar produksjon av nye klær og bidra til gjenbruk ved å gi bort eller bytte på DNTs eller idrettslagenes byttedager.

3. Unngå å kjøpe nytt. Spør deg selv: Kan jeg klare meg med det jeg har?

TILBAKE TIL NATURTEKSTILER

Etter bruk forurenser syntetiske plagg særlig under vask. I vask utskiller klærne ørsmå plastbiter, såkalt mikroplast. Utslipp av mikroplast fra vaskemaskiner og avløp i Norge beregnes til 600 tonn i året. Mikroplast tar opp miljøgifter, og forveksles med mat av fisk og fugler som i siste instans kanskje blir spist av mennesker. Plasten følger med og vil sirkulere i naturen fra hundre til flere tusen år. Til sammenligning nedbrytes bomullsskjorter i havet etter to til fem måneder, en ullsokk er borte etter ett til fem år.

– Giftstoffer og mikroplast er eksempler på utslipp fra turklær, som vi ennå ikke aner effektene av, sier Grimstad Klepp.

Utviklingen av nye produkter går likevel sin gang. Men nå ikke bare i retning av mer olje. Eksempelvis mister syntetisk superundertøy og fleece, som i en periode dominerte markedet, stadig større markedsandeler til ull.

– For skallbekledningen gjelder det å utvikle nye stoffer som er basert på fornybare ressurser, sier Christoph Centmayer i Bergans.

– Vi har nå laget vår første jakke i ytterstoff av 30 prosent plantebasert materiale. Dette lages av et biprodukt av sukkerproduksjon og er begynnelsen av en utvikling mot mer bærekraftige stoffer.

FRAMTID FOR BOMULL

Ingun Grimstad Klepp påpeker at slike såkalte regenererte plantefibre ikke nødvendigvis vil være mer miljøvennlige enn oljebaserte tekstiler.

– Det avhenger av mye, blant annet av hvilke midler klærne er tilsatt. Men i en mindre oljeavhengig fremtid blir plantebaserte tekstiler viktigere, sier hun.

Alle har heller ikke avskrevet bomull som råstoff til ytterklær. Det norske firmaet Amundsen Sports produserer turtøy i høykvalitets bomull.

– Dagens syntetiske skallplagg er så dominerende at markedet nesten bare tilbyr bomullsjakker i billigkvalitet. Men i de rette materialene kan en bomullsanorakk fungere til nesten alt bortsett fra styrtregn, mener gründer Jørgen Amundsen.

Han tror at folk på sikt blir mindre opptatt av eksempelvis vanntetthet, og mer av kvaliteter som at plaggene puster og varer lenge.

VELG KVALITET

Stein P. Aasheim og ekspedisjonskollegene kom over Grønland i Nansens bekledning. Erfaringen var at noe av utstyret, som skoene fylt med sennegress, overgikk mange av dagens produkter. Likevel har Aasheim i ettertid sverget mest til mer moderne turklær, blant annet på grunn av «gamle» tekstilers vekt og de «nye» sin motstandsdyktighet mot vann.

– Det er vanskelig å komme utenom kunststoffer om du skal ha det som fungerer best under verst tenkelige forhold, sier han.

For Ingun Grimstad Klepp er heller ikke løsningen å si blankt nei til syntetiske klær. Hovedregelen er å unngå å kjøpe klær i det hele tatt. Men om du må: Velg kvalitet som varer.

 – Velg produkter som har høy verdi for deg, som virkelig passer, som du liker og kan bruke til mye i mange år, sier hun.

Kilder: Miljødirektoratet, Naturvernforbundet, Statens institutt for forbruksforskning, Sporting Goods Intelligence, Sportsbransjen AS.

Bli med på Grønn fredag 25. november - DNT ungs byttedag for sports- og friluftsutstyr flere steder i landet.
 
Les også miljøvettreglene

Annonse

Skrevet av Elizabeth Schei 21. november 2016